Slik tabbet jeg meg ut etter en måned i sjefsstolen – tinteguri deler

Poenget med denne bloggen er at jeg skal by på meg selv. Jeg skal dele ekte historier fra min hverdag, både profesjonelt og privat. Herved har jeg lagt meg rimelig godt til for hugg. Jeg har valgt å gjøre det fordi jeg har et ønske om å kunne påvirke andre på en positiv måte. Det er ikke mange andre toppledere i Norge, i min bransje, som er åpne og blogger, og kanskje er det en årsak til det.

Men jeg bryter gjerne den barrièren og tar konsekvensene. Jeg har brukt to år på å tvile meg frem til dette, og jeg er klar. Jeg tåler det etter 17 år i næringslivet. Jeg tenkt å ta oppgaven på alvor – med å dele – situasjoner og hendelser som ikke er ansett som politisk korrekte. Kan jeg inspirere flere til å ta linjeansvar og store lederoppgaver, være med å bidra til at forståelsen mellom leder og ansatt blir bedre, vise et menneske bak lederrollen mens man er leder og ikke forme perfekte refleksjoner – trygt plassert mellom to permer etter endt karriere – så er prisen verdt det!

Onsdag 23.mai, cirka en måned etter at jeg tiltrådte lederjobben i HP Norge, skulle Europasjefen (min sjef) komme på besøk. Formålet var å møte ledergruppen, spise middag og sørge for at utvalgte kunder får besøk av den internasjonale HP toppen.

Alt begynte veldig bra. Jeg bestemte meg for å invitere sjefen og ledergruppen hjem, til en tradisjonell norsk rekeaften – første potensielle tabbe. Å rense sine egne reker er visst et rimelig norsk fenomen og jeg fikk rådet om å ta en avsjekk med sjefen. På Communicater skrev jeg: ” Hi Hans, do you mind peeling your own shrimps?” Hans: “I think I can manage!” Litt usikker på hvor mange som har spurt han om dette før, trolig ikke mange!:)

Noen uker i forveien hadde jeg naboen på døra. Han skulle levere et kakefat, da mine jenter er hoffleverandør av hjemmebakst til nabohuset. Dette er ikke hvem som helst, det er Kåre & Anne-Marie Willoch, og jeg fikk det over meg der jeg stod i døråpningen at jeg skulle spørre han om han kunne tenke seg å dele sine refleksjoner rundt verdensøkonomien over et rekesmørbrød når den store Europasjefen kom på besøk. Kåre kikket veldig strengt på meg og sa: ”Vel, jeg takker alltid nei til slike forespørsler (….herregud, hva har jeg gjort tenkte jeg, er naboskapet over nå?) – men siden det er du som spør, så takker jeg ja.” Yes, yes, yes – dette kan jo bli en skikkelig interessant og annerledels kveld tenkte jeg.

Hannah & Milla leverer kaker på døren til naboen

Kvelden kom, og det ble utrolig hyggelig. Kåre var i slaget og det var en fryd å være veggpryd når de eldre herrene diskuterte de store politiske spørsmålene. Det viste seg at sjefen min aldri før hadde blitt invitert hjem av en landesjef, og han satte veldig pris på den uformelle og litt uvanlige formatet. Nedenfor ser dere Hans (min sjef) i ivrig diskusjon med Kåre.

Vi avsluttet cirka rundt kl 24.00, Knut og jeg rydda kjøkkenet og alt var tilrettelagt for at jeg skulle være opplagt og klar til morgendagen som bestod av viktige kundebesøk. Avtalen var å møte sjefen utenfor hos kunden kl 09.45 dagen etter.

Torsdag 24.mai kl 09.45 VÅKNER jeg. Det er helt stille i huset, jeg ser mistroisk på klokken og kjenner at hjernen begynner å jobbe på spreng, i fortvilelse! Det er nå jeg skulle ha møtt sjefen. Hva gjør jeg? Kan jeg skylde på at bilen er snødd inne? Ikke særlig sannsynlig i mai… Har jeg syke barn? Er jeg selv akutt syk? Alle mulige dårlige unnskyldninger kom til hodet, men det gikk sikkert ikke mer enn ett minutt så fant jeg svaret; jeg må fortelle hva som har skjedd, legge meg helt flat og bare ta konsekvensene. Jeg ringte sjefen og sa som det var. Han var svært rolig, ingen kjefting, kun pragmatisk: ”Just come as soon as you can”. Det må ha vært den raskeste dusjen ever. Jeg kom ned til kunden, inn på møterommet og der satt alle sjefene. Og jeg snakker ikke om ”Nilsen på hjørnet” selskapet, jeg snakker om ett av Norges største selskaper. Jeg beklagde min delay og etter fem minutter var møtet over. Herregud, for en forferdelig følelse. Med halen under beina geleidet jeg sjefen til en cafe hvor vi skulle ta en kaffe før neste kundebesøk. Jeg tror jeg var rimelig lutrygget der jeg gikk, og blikket gikk rett ned på asfalten mens jeg beklaget ovenfor min sjef hvor lei meg jeg var for dette.

Sjefen repsonderte da på en fantastisk måte. Han ser på meg, helt rolig og smiler. Ta det helt med ro sier han, nå har du gjort det, da er vi ferdige med det. Men neste gang hadde det vært fint med en brief rundt prosjektet før vi drar i møte med kunden. OMG, fadesen var komplett – ikke hadde jeg gitt han brief heller – også tar han det på den måten! Så rolig, så fattet, uten å forsterke den jævlige (må bruke et så sterkt ord her) følelsen jeg hadde.

Her syntes jeg min sjef utviser stort hverdagslederskap. Fordi han tok det som han gjorde, så tør jeg å fortelle det til andre. Alle driter seg ut i løpet av en karriere, ikke bare en gang, også sjefer,…. poenget er hvordan du håndterer det og hvordan din leder responderer. Jeg har fortalt dette til mine kolleger i HP, fordi jeg ønsker å bygge en kultur hvor vi skal være ærlige, uansett situasjon, og at vi skal være storsinnet – vi skal tåle både feilgrep, fadeser og pinlige situasjoner fra hverandre, også fra sjefen. Men fy søren… det tok litt tid før jeg fikk vekk den vonde magefølelsen når jeg tenkte tilbake på fadesen – og jeg kjenner at det kiler litt i magen ennå når jeg skriver dette.

Av Anita Krohn Traaseth

21 thoughts on “Slik tabbet jeg meg ut etter en måned i sjefsstolen – tinteguri deler

  1. Ohh, den magefølelsen har vi alle hatt! Modig å dele denne historien! Tipper du rigger skikkelig vekkesystem i heimen!

    • Hei Gerd! Tusen takk for kommentaren :)
      Det er en fin måte for meg å reflektere litt, å faktisk ta jobben med å skrive ned hva som skjedde de første 90 dagene.
      Livet er så hektisk ellers, at uten refleksjoner av og til, så kan man fort ende opp med å ikke se skogen for bare trær:)

      • Det har du rett i og derved så tror jeg virkelig du bidrar til det du beskriver at du vil – at flere tør å velge lederrollen. Blir morsomt og interessant å følge deg :). Lykke til!

        • Ja, lederrollen er virkelig noe å velge, den er krevende – men den er så ekstremt givende på det personlige plan også! Tusen takk for oppmuntrende tilbakemeldinger :):)

  2. Girlpower..sjarm..faglig kompetanse, nettverk.. Ja.. Men mye annet også.. du er så utrolig flink med de rundt deg, ser på alle som likeverdige, du byr av deg selv, er uredd, tvers igjennom ekte, og har verdier av gull:-)

  3. Hei.
    Utrolig fin historie.
    Ærlighet og følelser er gode egenskaper.
    Vis hvem du er på godt og vondt. Det skaper automatisk tillit og fjerner avstanden mellom sjef og ansatt.

    Svært godt reflekterende inlegg som krever mot og viser lederskap.

    • Hei Tore og tusen takk for motiverende tilbakemelding! :) Skal love deg at jeg ikke var høy i hatten den dagen!
      Det som er så bra med opplevelsen er at sjefen min og jeg også har utviklet en tryggere relasjon. Han vet at jeg ikke «bullshiter» han og jeg vet at han tar det fint når jeg gjør fremtidige tabber. Trygghet tror jeg er et kjernepunkt når kultur og relasjoner skal være sunne. Det tar tid å opparbeide, og det krever også at man demonstrerer en raushet ovenfor hverandre når man kommer i situasjoner man rett og slett ikke har helt kontroll på- det skjer alle det. Jeg er heldig som har en slik sjef nå, og jeg skal etterstrebe å være slik selv!

  4. Øya holdt på å poppe ut av huet på meg i det jeg leste at du våknet kl 09:45!! Det finnes NESTEN ikke værre følelse! Bbbbrrrrr…. Men, det er vel bare én konklusjon å trekke av det; vi er alle bare mennesker. :o)

  5. Takk for flott og inspirerende blogg! Jeg har nå lest meg gjennom det meste og er imponert over hva og hvordan du deler. Interessant å få et innblikk i en strålende karriere, og meget sjarmerende og inspirerende at det brytes ned på et nivå hvor du fremstår som menneske, ikke supermenneske. Du gir meg jammen lyst til å være leder, noe som er sabla godt gjort. Og ettersom du fremstår som menneske så tenker jeg at du synes det er ok med tilbakemelding fra random personer som ikke kjenner verken deg eller din bransje: Fordi du er så god på å formidle så sitter jeg faktisk igjen med en skikkelig «GoGirl» følelse, du har fått meg begeistret og jeg heier på deg!

  6. Veldig inspirerende Anita! Gøy å lese og skjønner at du har akkurat det samme pågangsmot og oppfinnsomhet som da vi møttes som Trainee i IBM. Sky is the limit :-)

  7. Jeg syns du har et veldig flott prosjekt! Avsnittet: » Kan jeg inspirere flere til å ta linjeansvar og store lederoppgaver, være med å bidra til at forståelsen mellom leder og ansatt blir bedre, vise et menneske bak lederrollen mens man er leder og ikke forme perfekte refleksjoner – trygt plassert mellom to permer etter endt karriere – så er prisen verdt det!» er en virkelig god begrunnelse for bloggen din.

    Selv våknet jeg 1 1/2 time for sent til min første dag i min første «ordentlige» jobb som Manpower-vikar i Oslo – 17 år var jeg da. Grusom følelse jeg nå fikk flashbacks fra :)

    Har ellers veldig sans for å vise fram det som faktisk er vanlig måte å gjøre ting på i det landet du bor – som f.eks. å pille rekene for hånd. Det er jo mye mer spennende for han som kommer på besøk å oppleve det, enn om du skulle gjenskape hvordan det er vanlig der han kommer fra. Når det er sagt, så kunne det kanskje være lurt å ha en boks ferdig-pillede reker i beredskap om han syns det var ekkelt – så kunne han heller se på dere :)

      • Støtter Neee nedenfor i at det blir best om du ferdigpiller rekene på forhånd selv :) Jeg syns ellers avsnitett jeg siterte i min første kommentar ville passe bra inn på «Om Tinteguri»-siden. Som jeg skrev; Gir en veldig god begrunnelse for bloggprosjektet

  8. Ikke helt det samme tema, men.. Kan jeg spørre dere hva dere mener om at en sjef velger å invitere en av 4 ansatte hjem på middag? Vil ikke det skape splid? Dette gjelder en sjef i en mindre organisasjon med en sjef over seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *