Hvorfor kalle en ledelsesblogg «tinteguri»?

…fordi dette er en ledelsesblogg anno 2012 – hvor Content er King, navn er sekundært.

Denne bloggen (som knapt er en uke gammel og som bygges opp «as we speak») skal vise alle aspektene ved ledelsesrollen, også mennesket. Da må jeg åpne opp for å fortelle hvem jeg er, hvordan jeg har bygget opp karrieren, dele feilgrep og suksesshistorier og tørre å gi et innblikk i hvordan jeg lever livet mitt – rollen som mamma & kvinne må også inkluderes da. Det handler om ledelse av livet – ikke bare jobben

Jeg tror nemlig det er mulig å kombinere alle disse rollene, uten å fokusere på de tradisjonelle temaene jeg alltid blir konfrontert med som tidsklemma, at det er tøft å være kvinne i mannsdominert bransje også videre. Jeg sier ikke at det er enkelt, men det er ikke så vanskelig heller hvis man legger ambisjonsnivået riktig.

Hvor kommer navnet «tinteguri fra?»

“Tinteguri”, det var pappas kallenavn på meg som liten. Jeg var en fregnete, litt anemisk og snakksalig jente. Jeg er født og oppvokst i Sandefjord uten de store fremtidsplanenene og forutsetninger for å ha skapt den karrieren og livet jeg har i dag.

Jeg valgte å bruke kallenavnet Tinteguri og ikke eget navn fordi jeg ville at bloggen skulle være så autentisk som mulig, uavhengig av rolle i næringslivet, og fordi den er privat, selv om jeg deler profesjonelle refleksjoner rundt lederoppgavene og ledelse generelt. Noen vil si; men er ikke navnet ditt autentisk nok? Nei, fordi det er ikke mitt opprinnelige navn. Jeg giftet meg til det. Når man også tidligere har vært skilt, så vet man at navnet dessverre ikke alltid er konstant.

Tinteguri er det mest genuine navnet jeg har, og det skal minne meg på hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hva jeg står for når jeg blogger.

Å referere til Tinteguri i forretningssammenheng kan sitte langt inne, fordi navnet ikke gir deg de assosiasjonene man er vant til profesjonelt. Men det tror jeg vi kommer over når bloggen har fått etablert seg innholdsmessig.

Hva vil jeg med bloggen?

Ved å dele og adoptere bruken av sosiale medier ønsker jeg som leder å motivere andre lederspirer, kvinner & menn, til å tørre å ta linjeansvar, dele ekte erfaringer på godt og vondt, – demonstrere at kravet til ledere og ledelse i 2012 ikke er det samme som i 1980. Vi får ikke makt ved hierarkiske og lukkede metoder, men ved å dele, delegere og gi enkeltmennesket frihet og ansvar.

Jeg vil utfordre den noe etablerte og konservative lederkulturen vi har i IT bransjen – vi er skomakerens barn – vi må tørre, vi må mestre ny teknologi, og åpne opp for andre bransjer – det er jo bransjens DNA!

Jeg ønsker å vise et ekte menneske bak rollen – ikke en superkvinne med perfekt bakgrunn, som fikser alt og har alt perfekt, ikke en tårnfrid som er utdatert, men en tinteguri – helt enkelt og greit.

Sosiale medier – er det som Se & Hør?

Jeg har fått innspill på at det beste er å fokusere mest på lederdelen, mindre på de ”rosa” sidene. Jeg har fått like mange tilbakemeldinger på Twitter, Facebook og mail om det motsatte, at jeg MÅ fokusere på hele profilen, vise mennesket på godt og vondt, profesjonelt & privat – ellers har det ingen verdi, men ender opp som “just another blog about business & leadership”. Jeg har valgt å fokusere på hele profilen.

Litt morsomt er det også å observere at det som blir videresendt fra bloggen er artiklene rundt ledelse og praktisk erfaring, mens statistikken sier at det som blir mest lest på bloggen er artiklene som er «rosa» , litt personlige og myke. :)

– kanskje er sosiale medier litt som Se & Hør, ingen innrømmer at de kjøper det, men alle leser det:)

10 thoughts on “Hvorfor kalle en ledelsesblogg «tinteguri»?

  1. Tøft og modig gjort å skrive denne bloggen. Flott at du står frem som et eksempel for andre kvinnelige ledere – både nåværende og fremtidige. Jeg er en aktiv følger og også en 4-barnsmor i en topplederstilling. Lykke til – jeg ser frem til mye god lesning! Mvh Lise Løwe

  2. Det er det som er det geniale med din blogg Anita, – det at du fokuserer på HELE profilen, hele deg! Jeg har savnet en slik blogg. Det at man kan ha flere tanker i huet og mange jern i ilden på samme tid. Det krever sin kvinne, men jammen er det morsommere også! Keep up!

  3. Veldig bra, Anita! Måde Bengt og jeg satt og leste alt du har skrevet så langt, og humret og koste oss med det i går kveld. Da ble det litt rom for diskusjon oss i mellom også. Keep it up! Jeg/vi heier på deg!

  4. Velkommen til bloggenes verden!

    Jeg har også lest mange råd om hvordan det er lurt å legge opp en blogg for å bli sett av flest. Jeg tror det viktigste er at bloggen er forankret i en selv, slik at det blir lett å følge den opp over tid. Det er kanskje ikke så annerledes enn slik du jobber til daglig?

    • Spot on! Kunne ikke vært mer enig med deg! Hadde et PR byrå utviklet denne bloggen for meg og skrevet artiklene, hadde det ikke blitt genuint – og det tror jeg det må være for å både tiltrekke og å klare å ta vare på følgere, nettopp som på jobb og i livet ellers :)

  5. Jeg syns det er flott at bloggen din omhandler hele mennesket, til inspirasjon for mange. Vi er 24 timers mennesker, og trekker jobb og privatliv med oss hele døgnet. Du står frem og viser at det er mulig, også etter at ordet tidsklemme ble innført, å få livet til å gå rundt med familie og toppjobb. Det ordet var ikke oppfunnet da jeg hadde mine unger boende hjemme, så jeg trodde alt skulle være sånn…. og det tror jeg fremdeles:) Jeg er med i heiagjengen.

  6. Super blogg! Endelig noe jeg kan finne inspirasjon i. Har egentlig skygget unna lederansvar i det hele, men ser at jeg kanskje har vært litt for streng med meg selv? Allerede nå kjenner jeg at LITT ansvar utover arbeidsmaurmentaliteten som jeg med vilje har latt dominere (i alle fall etter mine første, vaklende steg i IT-bransjen etter studiene, da ambisjonene jo var meget høye) ikke kan være et så farlig steg likevel. Kanskje det er på tide å kaste krykkene, og i alle fall sikte på toppen av trappa? Fortsett slik du gjør, -det viser et ekte menneske og vekker skikkelig inspirasjon også i maurelivet :-)

  7. For en fantastisk blogg! Det at du velger å dele hele profilen er nøkkelen til suksess, tror jeg. Du viser at toppledere «bare» er mennesker de også, med ulike roller og interesser. Tror mange ledere har mye å lære av din tilnærming til sosiale medier. Du fokuserer på mulighetene, ikke truslene. Du åpner opp. Og ikke minst, du inspirerer! Lykke til videre med bloggingen! Ser frem til å følge deg.

  8. Gratulerer med en inspirerende blogg! Må si du traff et godt «gap» i markedet blandt rosablogger, mammablogger og de til tider litt for kjedelige business-bloggene. Jeg og mange med meg har savnet en blogg som viser alle sidene ved det å være kvinne, mor og leder, uten å være helt tårnfrid som du skriver. Veldig flott at du deler erfaringer og karrieretips – det kommer godt med for unge kvinner som meg som tar våre første ustødige skritt på karrierestigen etter endt utdanning. Gleder meg til å følge bloggen din videre!

  9. Pingback: Slik kan en toppleder hoppe ut i sosiale medier - med suksess | HansPetter.info

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *