Noen ledere trener til Birken, jeg blogger….

I dag er det 1 uke siden jeg publiserte bloggen «Tinteguri». For en uke!

Hvordan har responsen vært så langt?

Frem til nå har bloggen min resultert i over 25 000 sidevisninger. Jeg har fått svært mange mailer og tilbakemeldinger på Facebook, LinkedIn, Twitter og fra personer jeg møter i «virkeligheten».

Tilbakemeldingene går på at det ønskes velkommen at jeg deler, at noen blir inspirert og at mange vil følge med. Dette setter jeg UTROLIG stor pris på. Uten tilbakemeldinger, klarer jeg ikke å sikre at bloggen leverer det følgerene vil ha. Det er i stor grad tilbakemeldingene som trigger hva jeg ender opp med å skrive om.

Jeg fikk jo drahjelp fra media også. Jeg visste ikke at Finansavisen la inn bildet mitt på nye ledere, og jeg visste ikke at Computerworld skrev artikkelen om blogg innlegget der jeg deler søknaden min til stillingen jeg har nå. Det er helt ok for meg at de gjør det, så lenge de referer korrekt og så lenge de bygger budskapet om å dele på en konstruktiv måte. Det syntes jeg Computerworld har gjort på en fin måte.

At Paul Chaffey fra ABELIA i sin blogg skrev om Tinteguri tar jeg som et stort kompliment.

Hva sier kollegene?

Det har så langt blitt godt mottatt av kolleger også. De begynner å bli vant til min stil nå. De får Fredagsmailer hver uke, og de vet at jeg leverer. Mange var skeptiske i begynnelsen om jeg klarte å skrive personlig mail hver fredag som oppsummerte uken, men etter snart 5 måneder har skepsisen stilnet. Mye av innholdet på Tinteguri er de også kjent med fra før, fordi jeg har skrevet om det i Fredagsmailene.

Å lese sin egen sjef’s søknad er ikke hverdagskost, men de forteller meg at de setter pris på åpenheten og at de lærer om hvordan de må posisjonere seg når de selv skal opp eller videre i HP systemet. Noen sier også at det har vært en fin måte å bli kjent med meg på, både som person og som profesjonell. Jeg ble ekstra glad når jeg fikk disse tilbakemeldingene: «Jeg er så stolt over at du er vår sjef», «Nå skal vi knuse konkurrentene våre, ingen har bedre sjef enn oss!, «Jeg er glad det var du som fikk jobben» – noe mer enn det kan jeg ikke ønske meg, når jeg nå velger å være rimelig utradisjonell med lanseringen av en privat blogg, som er så åpen og tilgjengelig for alle, absolutt alle.

MEN det er også skeptikere på jobben selv om jeg ikke har hørt det så tydelig ennå. Klart det er det. Det er sunt at det er det. Det er nok noen som tenker; hvordan skal dette gå? Vil hun blande kortene for mye, slik at det blir negativt? Vil hun klare å opprettholde bloggen? Vil hun skrive for mye om de rosa tingene som gjør at hun mister anseelse? Vil hun bruke mer tid på dette en på oss? Vil noen av kundene reagere negativt?

– dette er reelle bekymringer som jeg forstår og som jeg over tid skal motbevise. Det er den eneste måten å gjøre det på, å levere og ta tiden til hjelp. Jeg har gjort det før, og jeg skal gjøre det igjen:).

Hvor mye tid bruker jeg på å lage/legge inn blogg innleggene?

Skremmende lite! Jeg demonstrerte det i dag for noen av lederne mine, i en lunsjpause, at det tok 3 minutter! Lange, mer krevende innlegg har jeg jo liggende i arkivet, men det tar ikke veldig mye tid det heller.

Jeg har brukt kveldene og erstattet TV tittingen med å sette meg inn i verktøyet WordPress og søke på ord som #SoMe etc, fordi jeg visste ikke hva det betydde før denne uken:) Dette er en helt ny verden for meg, og jeg gjør dette selv, etter at min 17 -åring etablerte selve bloggen for meg – det er i Tinteguri’s ånd det – det skal være genuint hele veien.

Jeg må strekke ut en hånd nå og be om hjelp til det tekniske, fordi jeg vil linke til Instagram etc – og det får jeg hjelp til nå av en venn. Men jeg kan love dere at denne bloggen lages av meg, med hjelp fra eget nettverk, den lages ikke av et PR selskap, den er ikke planlagt av HP kommunikasjonsmessig – det var INGEN som visste at jeg kl 05.00 torsdag forrige uke satt oppe med min datter og gjorde dette. Jeg har gått svanger med denne ideen i 2 år, den er ikke ny. Den utløsende faktoren var en mail fra Hans Petter Nygård-Hansen som vi har brukt ved et par anledninger som ekstern avsjekker på jobben for å lansere en firma blogg 10.september som ga meg sparket og utfordret meg som privatperson. Han var nok en av de som ble veldig overrasket ja:)

HP Norge bloggen er også laget på samme lest. Det er en gruppe ansatte som har gjort alt arbeidet, helt frivillig på topp av sine arbeidsoppgaver – det er ikke et PR byrå. Men de har hentet og hatt behov av og til for å sparre med ekspertene.

Så til alle de som tror at dette tar ekstra tid – det gjør ikke det. Ja, jeg erstatter TV tittingen, men det er ikke det største tapet uansett. I tillegg har dette engasjert hele familien min og både mann og & barn er med og bidrar. Dette har vært positivt for oss. Det gir utrolig mye energi, mye mer enn det tar. Det er effekten av å dele tror jeg, kombinert med Sosiale Medier som gir deg «instant on» feedback, og derav er innholdsproblematikken og motivasjonen til å fortsette løst.

Vil jeg få problemer med innhold når jeg har lagt listen høyt med publiseringen?

Nei, jeg tror ikke det av tre årsaker:

1) Jeg må ikke finne opp hva jeg skal skrive om, det «detter inn» naturlig og med alle innspillene dere gir meg, bare denne uken, har jeg en lang liste som kan fylle mange måneders innhold. Som jeg nevnte har jeg også nedskrevet en rekke refleksjoner rundt ulike temaer i det profesjonelle liv. Det skjer også så mye i samfunnet vårt rundt Tinteguri’s fokusområder, at det er nok å kommentere og dele av det andre publiserer:)

2) Tematikken Karrieren-Familielivet-Kvinnen, gjør at spennet å velge mellom er stort. Jeg kommer til å veksle mellom korte og lange innlegg. Men jeg legger ingen planer for det. Det skal komme naturlig når jeg velger hva som kommer fra listen. Det er tilbakemeldingene som vil bestemme det i stor grad.

3) Tematikken er også rimelig tidløs. Ledelse er alltid aktuelt, det samme er familielivet og kvinnerelaterte interesser og spørsmål.

Så var det dette med å legge listen for høyt da…

Det er Tinteguri det. Jeg har gjort det hele livet, og jeg tror det lønner seg. Når man gjør det, så kreves det at man ikke er redd for å falle. Jeg er ikke redd for det. Jeg har falt mange ganger, jeg klarer å reise meg igjen. Det er kanskje derfor jeg stepper opp og gjør dette, og tar risikoen med et ønske om å åpne nye dører for andre – «ikke fordi jeg fortjener det»- men fordi jeg fikser det:)

Av Anita Krohn Traaseth.

23 thoughts on “Noen ledere trener til Birken, jeg blogger….

  1. Hei, kjempebra blogg og gratulerer med god start. Jeg har vært aktiv med blogg og sosiale medier siden 2009 og har ett tips til deg som jeg ønsker å dele. For å enkelt få en daglig oversikt over din #SoMe aktivitet og få med deg alle som nevner deg på twitter og andre plasser kan du bruke http://nutshellmail.com. Den sender deg en e-post så ofte du vil med mentions, siste tweets fra de du følger og du ser til og med de som slutter å følge deg. Det viktigste er at du kan opprettholde aktiviteten selv om du ikke skulle ha tid til å være online til enhver tid. Den fungerer med facebook og LinkedIn også. Prøv den, den er gratis.

  2. Så deilig å oppleve en så åpen og uredd leder. Tenk om vi hadde flere av deg! (Det får vi nok med tider, men så må også noen tråkke opp løypa, som du gjør. Tusen takk!)

  3. Hei Anita, grattis – denne bloggen er knallbra! Etter en inspirerende start på uken i møte med deg, har den hatt en bra fortsettelse og absolutt en del høydepunkter. Mange av de har du og Tinteguri-bloggen stått for. Ærlig, profesjonell, inspirerende, humoristisk, selvironisk og personlig – gleder meg til å følge med videre:)

    • Kjære Hilde – tusen takk!! Er så imponert over hva du har fått til med Evry kommunikasjonsprosjektet – jeg følger med og lærer! Sees om ikke veldig lenge:) Tusen takk for oppmuntring rundt bloggen:) klem

  4. Du har inspirert meg i en uka nå, og jeg regner med det blir mange flere uker med god lesing. Takk! En rollemodell ikke bare for kvinnelige ledere, men ledere generelt. Jeg deler på FB og blogger om din blogg, i håp om at flere blir like inspirert og glad som meg:)

  5. Pingback: En ny bloggers refleksjoner – de første 90 dagene | Tinteguri

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *