Tinteguri kommenterer: «Can women have it all»? cnn.com artikkel juli

I dag på Twitter, minnet Line Hansen Kamhaug, @LineHK, meg om denne artikkelen på cnn.com 19.juli i sommer, og spurte om jeg ville kommentere. Jeg gjør et forsøk her med en kort oppsummering av 4 intuitive refleksjoner, går ikke i dybden, da jeg ikke har tid i dag:)

Helt overordnet, hvis jeg skal være litt «blunt»: ja, kvinner (og menn) kan få til det de vil – det er min primære holding.

4 refleksjoner:

1. Overskriften. «Can Women have it all». Jeg har tenkt mye på at det er rart hvordan mange (meg selv inkludert til tider) bruker «Vi kvinner mener at… » – er det alltid ok å uttale seg på vegne av et helt kjønn? Er det ikke da vi kan få unødvendige konflikter og misforståelser? Jeg vet det er lett å gjøre det, men er det logisk? Bør vi tenke mer over det? Er det uunngåelig?
Jeg har sjelden, eller aldri hørt at Trygve Hegnar uttaler seg på vegne av alle menn?

Jeg stiller bare spørsmålet, har ikke svaret.

Jeg prøver å være bevisst på dette, og snakker sjelden på vegne av alle kvinner, selv om jeg også har falt i fellen, som nå nylig med blogginnlegget » Det er enhver kvinnes rett å være irrasjonell til tider.» Men i den settingen syntes jeg det er mer ok selv om jeg ikke har en godt fundamentert begrunnelse. Det blir nesten umulig å ikke kunne si vesker & kvinner sammen, selv om det er mange kvinner som hater både vesker og shopping. Det er to hovedkjønn i verden, det er forskjeller og det skal det være, og vi skal kunne snakke om det så lenge det ikke stigmatiserer på en negativ måte tenker jeg.

Når vi snakker om temaet ledelse, syntes jeg det blir litt annerledes. Jeg tror det er like mye varians av profiler, godt og dårlig lederskap blant kvinner som blant menn. Dog har vi få kvinner i topplederstillinger kontra menn, så historikken og analyseutvalget blir kanskje ikke representativt. Hvorfor det er sånn, det er det mange andre enn meg som er bedre på å forklare. For meg handler den store forskjellen om «Management» og «Leadership». Det er for meg kjønnsuavhengig.

2. Yahoo. CUDOS til Yahoo som «våger» å ansette ny CEO som ikke bare er kvinne, men som også er gravid! I USA er dette mye mer radikalt enn i Norge. Det er bra, det utfordrer det etablerte og åpner rom for å tenke nytt og bredt også i «Corporate Amerika». Nå er det mange kvinnelige toppsjefer i USA, men forholdene ligger nok ikke så godt til rette for å balansere hele livet, karriere og familie, med mindre man er veldig ressurssterk og kan «kjøpe» seg ut av daglige gjøremål. Vi er ekstremt heldige som bor i Norge på dette området.

3. Tilrettelegging for en bedre familiepolitikk i USA. Ansettelsen av Marissa Mayer bidrar til å vekke en viktig debatt om nettopp balansering av familie/jobblivet. Det tror jeg er sunt. Norge ligger langt fremme her. Kan være årsaken til at mange syntes at deler av denne debatten som pågår med Marissa & Yahoo er «gammel» og ikke veldig engasjerende.
Jeg merker det som jobber i et internasjonalt selskap med hovedkontor i USA. «Paternityleave» – det er det ikke mange sjefer i USA som har et forhold til når vi snakker om «Headcounts» og at X% er i pappapermisjon her i Norge.

4. 12. ukers permisjon.12 ukers permisjon, for meg hadde det vært for lite. Etter selv å ha født noen barn, og vært hjemme i 12 måneder hver gang, oppfordrer jeg alle mine kvinnelige kolleger til å ta så mye eller lite de selv mener de trenger, for det er kvinner som føder barn fortsatt (med ett og annet unntak av kjønnsopererte) – så jeg kan si alle kvinner:).

MEN – her er folk forskjellig. Noen kvinner trenger 24 måneder, noen trenger 3 måneder og vil ha fleksibel løsning og andre kvinner vil ikke ha barn. Alt dette er selvfølgelig helt ok for meg. Det er et personlig anliggende syntes jeg. Folk får gjøre hva de vil og som arbeidsgiver vil jeg prøve å tilrettelegge dette individuelt. Jeg vil ikke dømme personlige valg, det er mange årsaker til at noen familier trenger å ta hensyn andre familier ikke må ta når de får barn. Det er så lett å dømme her, jeg prøver å la vær.

Men tilbake til spørsmålet ditt Line, rundt artikkelen og om – «er vi forbi dette nå?» – ja, jeg personlig er forbi dette nå. Syntes ikke artikkelen er revolusjonerende i henhold til eget tankesett og verdier. MEN – den er ikke forbi i USA og i mange andre land – i disse landene er dette veldig viktig. Norge bidrar positivt her.

Av Anita Krohn Traaseth.

8 thoughts on “Tinteguri kommenterer: «Can women have it all»? cnn.com artikkel juli

  1. Takk for kloke refleksjoner Anita – jeg er så enig. Vi har ulik stil og ulike behov innenfor – og på tvers av kjønn. Vi kan få til mye (nesten alt?) fra hvert vårt ståsted, uavhengig av kjønn i langt større grad nå enn før, og mer i Norge enn mange andre land. Du er raus og deler mange gode eksempler på hvordan vi kan få til fantastisk mye!! (….og at det krever «ups and downs» på veien)

    • Ja, og det er så lett å sitte i en situasjon og dømme en annen.Gjør det selv! Heldigvis har vi mye frihet og valgmuligheter i dag, og det er nesten det som er vanskelig:) Så mye å velge mellom og å prioritere! Jeg tror man får til hva man vil, og mye, hvis man balanserer og senker ambisjonsnivået på enkelte områder. Som en bil, går den i 200km i timen hele tiden,non-stop, vil motoren på et eller annet tidspunkt brenne opp. Det handler om å stoppe opp, reflektere, lære, ta valg og gå videre:)

  2. Gøy at lillesøter inspirerer! Jeg tror – som godt gift småbarnspappa med fullt arbeidende kone – at vi i Norge har det veldig bra. Det gjelder både kvinner og menn – og barn. Generelt sett tror jeg at det i de aller fleste bedrifter nå er helt legitimt at både mammaer og pappaer både tar permisjon, henter i barnehagen og er hjemme når barn er syke. Men, dessverre er det fremdeles en del pappaer – også på min egen alder og i min egen omgangskrets – som har det jeg vil kalle antikvariske syn på arbeidsfordelingen i familien. Typisk kommer dette frem til jul når en del menn, omtrent med stolthet i stemmen, sier at «julegavene tar kona seg av». Det er typisk disse mennene som knapt nok tar ut minste pappapermisjon og som aldri er hjemme med syke barn. Pappaer har et ansvar for at mammaer ikke blir eneforsørgere!

    • Christian – kongenpoeng du kommer med her:) Min mann faller absolutt inn i den kategorien . pappaer som tar ansvar for at mammaer ikke blir eneforsørgere:)

  3. Hei Anita,
    Takk for en god kommentar. Alltid godt å se reflekterte kvinner snakke om slike temaer, det er ellers mye rart som er skrevet om dette temaet:)

    Selv er jeg spesielt opptatt av ditt punkt 1: Hvorfor er det så naturlig å blande kvinner sammen til en homogen masse? Se f.eks. på disse «100 mektigste»-listene. Vi finner de 100 mektigste i helsevesen, i media, i it-bransjen – og de 100 mektigste kvinnene. Hvorfor i alle dager er kvinner en naturlig samlekategori? «Kvinne» er ikke et definert fagområde man kan rangere folk innen. Det finnes ingen liste over landets 100 mektigste menn.

    Jeg skrev litt om samme problemstilling i 2010 i forbindelse Hegnar Kvinner åpnet (http://beatesorum.wordpress.com/2010/06/14/vi-kvinner-er-mest-opptatt-av-krig-og-fred-og-religion-politikk-og-sann/ )
    Her finner vi «livsstil» og «kvinners livsstil». «Næringsliv» og «kvinners næringsliv». Interesser og «kvinners interesser». Det er dessverre ikke mye som har forandret seg på disse to årene.

    Takk for at du er et godt forbilde (for både kvinner og menn 😉 )

  4. Gode refleksjoner og god innsikt! Kjempeflott blogg meg gode tema. Jeg pleier aldri å kommentere blogger, men her klarer jeg ikke la være, må bare fortelle at du gjør en god jobb med bloggen! Håper du fortsetter :). Hvis det er lov til å ønske seg tema så hadde det vært interessant og hørt deg reflektere på «management vs leadership» som du var litt inne på. Keep up the good work :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *