Sitter du litt «fast» på jobben om dagen? Hvordan komme seg videre – deler egne erfaringer

Er du usikker på om du skal skifte jobb? Føler du at du har stoppet opp litt, at det er «noe» som mangler i karrieren, men du vet ikke helt hva og hvordan komme videre?

Dette er spørsmål mange har spurt om jeg kunne dele noen egne erfaringer rundt. Jeg skal gjøre det og vil bare si at dette ikke er forskningsbasert, ikke testet av psykologer, det er sunt bondevett tror jeg, og du leser det på eget ansvar:).

Jeg har hatt noen jobbskifter i løpet av mine 17 år i næringslivet. Jeg tilhører nok en generasjon hvor det er mer vanlig å bytte arbeidsgiver enn før. Gullklokkene finnes jo ikke lengre, de har blitt «kostnadskuttet» bort;)

I tillegg jobber jeg i IT bransjen, og der er kanskje jobbskiftene hyppigere enn i andre bransjer. Jobbskifter er helt ok tenker jeg, så lenge det er en «rød tråd», at man rekker å levere resultater og ikke brenner for mange broer underveis. Har du levert gode resultater i perioden du har vært ansatt, har du en god forklaring på de ulike skiftene dine, en balanse i korte og lange opphold, gjort deg noen refleksjoner og er åpen rundt hvorfor du har byttet (frivillig eller ei), så tror jeg ikke det er negativt.

Men før du bytter jobb, når du er litt usikker, anbefaler jeg deg å ta en «ærlig titt i speilet». Helt alene, og se etter om du bare vil skifte fordi det er en naturlig forklaring på det, eller om det ligger noe mer bak, det jeg kaller «eksistensielle» spørsmål og tanker som lurer i bakhodet og som du kanskje bør se nærmere på.

Vanlige spørsmål å stille seg når du tar den første «titten i speilet»:

Hvorfor sitter jeg EGENTLIG litt fast på jobben om dagen? Hvorfor trives jeg mindre? Helt ærlig, hva er det som gjør at jeg tenker på å skifte nå? Er det fordi jeg ikke føler meg nok verdsatt? At jeg ikke får brukt potensialet mitt? Er oppgavene for lite utfordrende? Kommer andre alltid raskere «frem» enn meg? Har jeg fått en idiotisk sjef? Er kollegene mine teite? Føler jeg meg presset? Er jeg redd for å miste jobben og vil heller stikke før noen forteller meg det? Er det andres forventninger som gjør at jeg bør komme meg opp og frem, ta et skifte nå?

Hva er den EKTE årsaken?

Det er veldig vanlig å «se ut av vinduet», det vil si, finne andre å «skylde på», å forklare egen mistrivsel med utgangspunkt i at det er miljøet og omstendighetene rundt deg som er årsaken, og ikke deg selv. Noen ganger er det kanskje riktig, men uansett årsak tror jeg at den eneste som virkelig kan gjøre noe med en situasjon, det er deg selv. Så vanskelig og så enkelt er det.

– derfor, prøv å vær veldig ærlig på denne første runden i «speilet». Velg deg ut noen «sannheter» som du kjenner er riktig. Deretter, test deg selv:

Er det noen spesifikke situasjoner som har gjort at jeg føler det slik jeg gjør nå? Hva har jeg selv gjort med situasjonen? Kunne jeg ha gjort noe annerledes? Har jeg snakket med noen om det? Hvordan har disse sannhetene oppstått? Er det noe jeg føler selv eller har jeg fått feedback på det? Er det det som gjør vondt, og at jeg syntes at ting er urettferdig, og derfor ikke gidder mer? Skal jeg gi opp? Er jeg villig til å gjøre noe med det? KAN jeg påvirke det, eller er slaget virkelig tapt og det er på tide å komme seg videre?

Det er nok ingen andre enn deg selv som kan fikse det…

Veldig ofte sitter slike tanker bare i hodet DITT. Våre kolleger er sjelden opptatt av andre enn seg selv:)Vi er mestere i å lage disse tankene, og dessverre hører vi ofte på de og oppfører oss deretter. Det er her du må ta deg litt i nakken. Vær dønn ærlig mot deg selv og prøv å gjør noe med situasjonen. Prøv å snu den, uansett hvor urettferdig du måtte syntes det er. Det er ingen andre som kommer til å ta ansvaret for å løse dette for deg. DU må gjøre det selv. Prøv, og det er store muligheter for at du overvinner situasjonen og kommer deg videre, litt klokere, uansett utfall.

Det å bli, når du som mest lyst har til å gå, det er en øvelse jeg selv har smakt på og som virkelig har lønt seg!

Det er viktig å stoppe opp og være brutalt ærlig mot seg selv av og til. Du trenger ikke å fortelle det til noen, hvis du ikke vil – men jeg tror det er viktig at du ikke undertrykker disse tankene og kjører på som vanlig – for de kommer tilbake, de kommer og «tar» deg på et eller annet tidspunkt – og du må «deale» med de, om du vil eller ikke. Fasade, jeg hadde droppet det hadde jeg vært deg, det er ikke verdt det.

Av og til har vi større og mer komplekse spørsmål som surrer rundt i hodet vårt. Ofte henger det sammen med andre ting, ikke bare jobb. Har det med privatlivet å gjøre også, så er min klare anbefaling, ta en ting av gangen. Det er veldig vanskelig å fikse opp i begge deler med en gang, og kanskje trenger du rett og slett litt profesjonell hjelp da. Det er ingen «nedtur» å ta kontakt med psykolog eller andre for å forstå mønstre i egen adferd, for å få bistand til å sette seg fremtidige mål og prioriteringer.

Jeg fokuserer mest på jobbdelen i dette innlegget, på de refleksjonene som kan være nyttig å ta et standpunkt til av og til, da de kan endre seg med erfaring og alder.

Noen dypere, mer «eksistensielle» refleksjoner å stille seg rundt karriereutvikling:

  1. Personal versus fagansvar? Hva trives jeg egentlig med – fag eller folk, eller begge deler?
  2. Stab versus linje? Vil jeg jobbe i «linjen» med budsjett – og personalansvar eller i staben? Vil jeg fakturere tiden min? Bli konsulent?
  3. Bransjer? Trives jeg i bransjen jeg er i? Skal jeg prøve en ny bransje? Hvilke?
  4. Hovedkontor lokalt eller internasjonalt? Vil jeg jobbe i et selskap hvor beslutningene og ansvaret taes i Norge eller vil jeg være en del av et større internasjonalt selskap hvor Norge er et kontor? Dette er to svært forskjellige perspektiver.
  5. “Håndverk”? Hva er mitt håndverk? Hva er det egentlig jeg kan noe om? Er det strategi? finans? markedsføring? prosesser?
  6. Tanker om fremtiden? Hva er mine ambisjoner? Hva vil jeg påvirke? Er det viktig å bli sjef? Vil jeg det? Hvorfor?
  7. Utviklingsområder? Hvor er jeg skikkelig god? Hva mangler jeg av erfaring og kunnskap? Hvilke personer ser jeg opp til faglig og ledelsesmessig? Hva har de som ikke jeg har?
  8. Relasjoner – Relasjoner er noe av det mest utfordrende å takle i livet, både privat og profesjonelt. Det er ikke alle relasjoner man skal vedlikeholde mener jeg, man kan rett og slett «vokse fra» folk, kanskje er det nødvendig å avslutte relasjoner som bare tar energi og aldri gir tilbake. Det er ingen nedtur, det skjer de fleste av oss. Men å være bevisst på dette, hvordan man selv er i ulike relasjoner, hva du har lært av relasjoner som går «sure» og hvordan bygger du nye?
  9. Engasjement? I hvilke situasjoner «kicker jeg ass»? Hvor jeg virkelig føler at jeg bidrar? En tilstand hvor jeg ikke trenger søvn eller noe, jeg bare leverer og leverer? Hva skjer da? Hvilke situasjoner er det? Har jeg mange eller få av de?
  10. Energikilder? Hvor henter jeg energi? Hva tar energi? Dette er en av mine viktigste refleksjoner. Det å ha kunnskap om dette, er det som gjør at jeg klarer å være i «flow» eller i balanse – det vil si, at jeg har det bra og at stressnivået er minimalt – mestringsfølelsen er balansert og på et sunt nivå.

Jeg jobber for dette hver eneste dag, sørger for at kalenderen min ikke alltid er overbooket, legger inn luft der jeg kan, men overfyller den av og til når situasjonen krever det. Jeg er selektiv på ting jeg prioriterer, bevisst på mennesker jeg bruker tid med og ikke. Mangfold i situasjoner og opplevelser, oppgaver og prosesser. Denne balansen er viktig, og det har tatt mange år med læring. Jeg er selvfølgelig i ubalanse her også, men stort sett – så klarer jeg å «hanke» meg inn igjen og ta selvstyringa. De fleste har forutsetninger til å klare det, hvis de fokuserer på det og øver. Man må øve.

Når du begynner å få klarhet på svarene dine rundt disse 10 refleksjonene er det lettere å forstå egen motivasjon og bli mer tydelig på hva du vil og hva du ikke vil. Det er ofte en grei forutsetning å ha på plass når du går i dialog med hodejegere, potensielle arbeidsgivere og andre du vil prate med. Ikke undervurder sjefen din er mitt råd, selv om du syntes det er vanskelig å strekke ut hånden og snakke om disse tingene, kan sjefen din faktisk bidra – hvis du gir vedkommende en mulighet.

Gjennom å ta deg tid til refleksjon får du næring og læring, og du oppdager ting ved deg selv som vil gjøre deg mer trygg, tydelig og gira. Det er ikke lett å finne tid til dette, og det er en krevende øvelse, men gjør du det, blir du rett og slett et bedre menneske tror jeg!

Av Anita Krohn Traaseth. Illustrasjonsbilde av Niels Wisth.

 

 

26 thoughts on “Sitter du litt «fast» på jobben om dagen? Hvordan komme seg videre – deler egne erfaringer

  1. Det kule med det du skriver er at det kan være nyttig for nesten alle, og ikke minst vil mange tenke: Hvorfor deler så få sjefer slike refleksjoner, er det fordi han eller hun faktisk synes de er så lure at det er viktig at ikke flere blir klar over dem? Beholde sine lure tanker som hemmelige våpen for egen framgang? Blir det farlig om jeg deler kunnskap og tanker, – beholder jeg ikke «nødvendig distanse»? Her er det nyttige og praktiske tips i et folkelig språk. Bra!! Selv tror jeg at pkt 8 og 9 i din oppramsing er blant de bedre. Satse på ting der det å lære noe nytt, kjempe i motvind, beholde selvtilliten og retningen selv om man støter på en skuffelse. Vi velger jo alle om vi satser på karrierer og fagområder der vi kommer lett eller vanskelig til
    «gode» jobber, men der danser og koreograf Kjersti Alveberg skrev i sin bok i 2005 noe sånt som: Skal du satse på dans som yrke, må du være sikker på at det er ingenting annet du kan tenke deg å holde på med. Og det kan være noe å tenke på i alle jobber; talent og utdanning er det mange som har, men å bite tenna sammen når det er litt «j**lig» kan være det som gjør forskjellen. Finner du et område der hverdagen, – hver dag – hjelper deg med å hente fram det beste av deg selv, og deretter litt til, er du heldig. Lykke til!

    • Hei Rune – jeg er veldig enig med deg, hvorfor snakker vi ikke mer om dette åpent??? Tenk deg hvor mange som har tatt beslutninger på feil grunnlag, som ikke har vært gjennomtenkte eller som rett og slett var helt unødvendige fordi vi ikke snakker om det??

  2. Kjære tinteguri, leser bloggen din glupsk og elsker balansen din mellom det proffe og det private, det tøffe og det ydmyke, det streite og det humoristiske. Du er virkelig et forbilde!!

    Dette innlegget traff meg midt i hjertet! Etter 20 år i arbeidslivet har jeg hatt 9 arbeidsgivere – og det føler jeg litt på til tider. Jeg har gått av de rundene du beskriver over og analysert skiftene mine og vært modig nok til å sette dem på cv’en min. Jeg har alltid kunne forklare skiftene mine overfor rekruttere etc, men jeg tror det er proaktivt og bra å ha de på cv’en.

    Akkurat nå hadde jeg lyst til å gå i min nåværende jobb, har følt på det siden november – men har akkurat bestemt meg for å bli. Jeg velger at denne avgjørelsen skal bli en av de beste i min karriere!

    Tusen takk for masse gode tips og innblikk i din verden, gleder meg til fortsettelsen!

    AnneL

    • Yes!! At du har bestemt deg for å bli nå – uansett utfall – det vil nok bli en av de beste avgjørelsene dine:) GO GIRL!!!:) Lykke lykke til, du MÅ holde meg oppdatert – dette blir spennende!

  3. Hei,
    Jeg leser bloggen din med stor interesse. Jeg er dypt imponert over motet og rausheten din når du deler både søknader, «tabber» , og tanker om karriere, ledelse og det å lede seg selv. Takk for tips og refleksjoner og inspirasjon.

  4. Veldig bra skrevet! :)
    I det fleste tilfeller rundt dette tema – begynner mann å jobbe i noe selskap, men forlater sjefen sin.

  5. Sorry, skrev feil: jeg mente i de fleste tilfellene rundt dette temaet, begynner mann å jobbe i noe selskap, men forlater sjefen sin.

    Særlig i teknologi bransjen, sjefen har en veldig viktig rolle å spille. Skal ikke nevne noen har, men jeg har opplevd at med en dyktig leder kunne vi gjøre samme jobb da vi var bare 3 ansatte. Da sjefen ble erstattet, kunne 9 ansatte ikke jobbe i samme avdelingen og de fleste sa opp jobben i løpet av 8 måneder.

    • Det tror jeg du har veldig rett i Salman! Den nærmeste lederen spiller en stor rolle, og de fleste oppgir heller ikke den reelle årsaken til at de slutter – de vil ikke brenne broer. Men ofte har det mye med sjefen å gjøre, det tror jeg på. Jeg mener da, og håper på at vi kan bli bedre til å gi feedback til sjefen også, og fortelle de hva vi forventer oss, og være ærlige. Der har vi mye å gå på. Dette må funke begge veier.

  6. Listen din er en rekke selvfølgeligheter og noe nok de fleste gjør i en fase hvor det vurderes skifte i karrieren. Underbevisst, vel og merke.
    Selv er jeg i en fase hvor jeg faktisk føler jeg «sitter fast», og synes listen din er svært klargjørende. Dette fordi jeg i større grad har tatt for meg pkt for pkt i stedet for å la tankene fare og vingle på hva jeg til syvende og sist vil med karrieren, inkludert egne styrker, svakheter og «håndverk». En godt skrevet tekst!

    • Tusen takk Frode – blir glad for at du sier at listen er klargjørende:) – og helt enig, det er selvfølgeligheter, men så var det det å virkelige gjøre noe med de da:)

  7. Veldig enig i det du skriver, og synes det er utrolig flott at du er så bevisst. Spesielt punkt 9 – Energi og balanse. Hva er det som gir meg energi og hva tapper meg? Dette er det mange som ikke tenker så mye på, og med stress og utfordringer – og alt vi MÅ, BØR og SKAL – blir vi lett tomme.
    Tusen takk for at du deler dine kloke tanker!!

  8. Takk for riktige ord! Jeg liker bloggen din veldig godt. Enig i at punkt 9 er veldig viktig. Jeg bruker dette mye også mot de menneskene jeg omgås med. Forsøker å være bevisst på hvilke venner/kollegaer jeg har som «gir» energi og hvilke som «tar» energi, sammen med hvordan jeg forholder meg til det. Og hvordan oppfører jeg meg i forhold til energibalansen selv?

  9. Takk for påminnelsen, og fint å se dette farvet av det at du er leder i en teknisk bedrift- I forbindelse med selvutvikling så er «modellen» tilnærmet slik vi kan vurdere livsrammene våre- det handler jo om verdier og ledestjerner , mål og drømmer på alle plan i livet. Jeg skal bruke denne påminnelsen og bestemmer meg nå for å sette opp mitt eget kart – akkurat nå- med de referansepunkter som gjelder i akkurat det terrenget jeg er i nå.
    :-)

  10. Er nå midt i mellom to karrierer med lasten av tvil, usikkerhet og utrygghet som bringes av det… Noen dager lurer jeg på om jeg gjør det riktige – fornuften snakker – selv om innerst inne vet jeg utmerket godt at jeg gjør det!
    Etter å ha lest innlegget ditt, ble det enda klarere for meg at jeg faktisk gjør det som er riktig. For jeg vil jobbe med noe som jeg engasjerer meg i, som jeg brenner for. Og det gjorde jeg ikke i min tidligere karriere.
    Men, Gud hvor vanskelig det er å gå gjennom en slik omstilling…! Hvor lett det er å miste mot, å komme seg vill og glemme målet, og kanskje også formålet…
    Fikk litt mer energi og drivkraft av å lese dette innlegget og de andre.
    Og jeg gleder meg, for snart kommer jeg til å ha akkurat den jobben jeg vil ha:-). Jeg er på vei. Jeg nærmer meg målet! Og formålet ligger ganske klart og tydelig for meg nå også.

    Merci:-)

    • Fantastisk!!:) Ja, det ER utrolig vanskelig å gå igjennom en slik omstilling. Men ikke gi opp, se lyset i tunnelen foran deg og husk å feire hvert lille steg du nærmer deg målet. Det gir deg nemlig en liten lykkefølelse hver gang – MESTRING – er sikker på at du får til det du vil med din innstilling og pågangsmotet som du demonstrerer i kommentaren! Ønsker deg lykke lykke til – hold meg oppdatert!

  11. Fantastisk inspirerende og ikke minst bevisstgjørende! Fikk god bruk for dine råd på siste ledersamling og så glad for at du er så ærlig!
    Tryggere, tydeligere og mer gira enn noensinne!!:-) takk!

  12. Hei Anita,
    Du inspirerer, tusen takk for at du deler dine tanker, erfaringer med oss :-)

    Du skriver..
    «Det å bli, når du som mest lyst har til å gå, det er en øvelse jeg selv har smakt på og som virkelig har lønt seg! «, kan jeg spørre hva var det som gjorde at du valgte å bli, hvordan du fant motivasjonen og tåmodigheten og nå kan se «fruktene» av beslutningen?

    Jeg har i mange måneder nå gått rundt og tenkt på om jeg bør foreta meg et karrierskifte, inne i en ny bransje, men jeg har desverre ikke klart å komme videre, eller blitt enig med meg selv om jeg skal være eller om jeg skal gå…
    Jeg har tenkt på dine 10 refleksjoner, men klarer ikke helt å «hoppe uti», og ta utfordringene… Jeg føler kanskje at jeg handler mer etter hvordan jeg tenker enn hvordan jeg føler… «hjertet» sier gjør det, fakta sier «ikke gjør» det…
    Har du noen råd til hvordan jeg «stepvis» i hverdagn kan jobbe meg gjennom prosessen for å komme fram til en beslutning som jeg kan være trygg og sikker på?

    Tusen takk for hjelpen og jeg er så glad for at jeg følger bloggen din :-)

  13. Tusen Takk For En Flott Artikkel Tinteguri. Gode Tanker Om Arbeidslivet, Og Om Hva Som Gjør Oss I Dårlig Humør Og Noen Ganger I Godt Humør. Vi Gjør Vel Alle Noen Erfaringer Med Hva Vi Har Lyst Til Å Arbeide Med. Noen Ganger Kan Et Opphold Fra Arbeidslivet Være Nyttig. Kanskje Kan Vi Gå Skole, Eller Ta Et Friår. Turer I Skog Og Mark Er Veldig Nyttig. Glede Seg Over Livet, Si Hallo Til Venner Fra Skole Og Ellers Dem Vi Kjenner. Glad I Deg, Tinteguri, På En Vennlig Måte.
    Øystein
    :0)

  14. Hei Tinteguri!
    Takk for godt innlegg og at du deler, mange nyttige ting å reflektere rundt.
    mvh Siri

  15. En meget bra artikkel som strukturerer og samler de viktige punkter man bør og må ta stilling til. Jeg er selv leder og jeg vil bruke punktene dine både på meg selv men også i coaching og sparring med mine medarbeidere. Tusen takk for inspirasjonen og for gode og reflekterte råd!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *