En hyllest til Mannen

Dette blogg innlegget skal være en hyllest til Mannen – til alle menn som betingelsesløst støtter sine koner , kjærester eller partnere – uansett situasjon. Det gjør min mann, og jeg tror det er flere av han der ute. Ja, jeg tror det er mange – på tide at vi hyller de litt!

Her er min historie

I dag er det seks år siden jeg giftet meg med Knut. Vi møttes for snart syv år siden, og da gikk det fort! Etter bare tre måneder kjøpte vi leilighet sammen, etter fem måneder fridde han og etter 9 måneder giftet vi oss i Uranienborg kirke med våre to døtre som brudepiker. Da hadde vi begge vært single i flere år, og det sa bare «klikk».

Jeg var singel i tre år etter skilsmissen fra barndomskjæresten min, og etter noen heller mislykkede date forsøk, var jeg nok ikke veldig optimistisk med tanke på å møte Mannen. Litt oppgitt, spurte jeg min søster: «hvordan VET man at man har truffet den rette?» Hvorpå hun svarte, klok som alltid: «Når det skjer, så stiller du meg ikke dette spørsmålet Anita». Hun hadde helt rett, det ble faktisk slik, selv om jeg, da hun svarte, ikke trodde mye på det.

Å si JA til Knut når han fridde etter fem måneder, føltes som det mest naturlige i verden. Egentlig var det jo litt galskap. Jeg hadde ikke vært hjemme hos han engang! Tenk om han var et «svin»? Tenk om han hadde en smak og en stil som ville by på store konflikter når vi skulle etablere oss? Hvordan var han som far egentlig – i hverdagen? Nå, i ettertid så er det lett å se at dette var kjærlighet, for jeg ble virkelig helt blind – og heldigvis ødela jeg det ikke med «sunn fornuft» og tvil (selv om vi hadde noen konflikter underveis, spesielt på en Sydentur hvor vi krangla så busta føyk!) – jeg lot det skje, og det er nok noe av det beste som har skjedd meg.

Hvem er denne Knut da, og hvorfor er han Mannen, og hvorfor skal han hylles?

Jo, nå skal dere høre. Denne Mannen har i snart syv år laget frokost til meg hver dag. Jeg får et knekkebrød med brunost, på brunosten har han skrapt et hjerte (med smørkniven), et glass juice og to tranpiller. Jeg har aldri spurt han om å gjøre det, det bare ble sånn, og uansett om jeg må grytidlig opp, står han opp og gjør det. Jeg setter enorm stor pris på det. Det gir meg en trygghet og en hverdagskjærlighet som jeg ikke tar for gitt. Når vi har kranglet og jeg sier; jeg lager frokosten min selv! DA er det noe skikkelig galt, da er det alvorlig, og da blir vi begge litt satt ut.

frokost

Første gang jeg så Knut, var det absolutt ikke forelskelse ved første øyekast

Not my kind of guy, for å være helt ærlig. Han var en ganske stor mann, ja – litt tjukkas, han så litt konservativ ut med briller og «sidesleik». Men han var så engasjert. Han var levende opptatt av å få kvinner inn i styrer og han stod på barrikadene for småaksjonærene i Aker saken da han jobbet for Aksjonærforeningen. Det var Knuts engasjement, tilstedeværelse og mot som tiltrakk meg. Jeg ble så himla forelsket at jeg brydde meg ikke om han hadde jeans som var strl 38 i livet og 30 i lengde – denne litt store mannen var bare veldig god å bli holdt rundt av :).

Knut er en Foreningens Mann

Han har jobbet 12 år i interesseorganisasjoner. Han brenner for jobben sin og jobber døgnet rundt. Egentlig ganske rart at han aldri får spørsmål om hvordan han klarer å kombinere jobb & familieliv?:) De spørsmålene er det bare jeg som får. Knut elsker å skrive, han elsker dialog, han elsker å påvirke og å bygge «forståelsesbroer» mellom ulike parter. Og han er jævlig god på det. Han er ikke redd for å bli upopulær, han er ikke redd for å konfrontere, han er ikke redd for å tenke nytt. Som dere skjønner, en fantastisk samtalepartner og beste venn, uansett tid på døgnet. Dette bildet er fra bryllupsreisen vår i Roma i 2006, hvor han mer enn en gang måtte snakke med medlemmer av foreningen.

Knut er HMS sjefen i heimen

Som eneste mann, med fire viljesterke jenter i huset, tar han ansvar. Knut har installert alarmer og overvåkningskameraer (vi bor ikke i et fancy hus!), han har balltre ved siden av sengen(??), han er oppusingssjef & handyman, han henter ved og tenner peisen, han måker snø om vinteren og sørger for at hjelmer og sykler går hånd i hånd. Knut er opptatt av ull. Våre barn har hatt på seg ull siden de kom til verden fra oktober til mai! Jeg syntes ullsesongen er noe lang, men barna våre er jo ikke syke, så jeg kan ikke annet enn å la han holde på.

Knut er raus

Han er raus utover det vanlige. Jeg har mange eksempler, men det som sitter spesielt godt var da min eksmann gikk fra sin kjære. Han trengte et sted å sove en natt. Jeg spurte Knut om det var ok at han sov hos oss, sammen med vår felles datter i kjelleren. Jeg var litt usikker på dette, men spurte allikevel. Knut svarer da: Selvfølgelig! Ikke bare var det hans intuitive reaksjon, han går ned i kjelleren og rer opp sengen og forbereder kveldsmat! Når min eksmann ankommer, blir han tatt i mot med en klem og en Knut som ikke vet hva godt han kan gjøre for min eksmann. Dette rørte meg dypt. Å være så raus, så trygg, det tror jeg ikke det er så mange som er. Så når jeg feiret 40 års dag i sommer og Knut skulle holde tale, hadde han avtalt med min eksmann at han også skulle si noen ord. Det å se de to sammen, på en ekte gentlemen måte, snakke om sin felles kone/ekskone – det satte inntrykk.

Knut er stø som et fjell

Selv om vi bare har vært gift i seks år, har vi opplevd mye sammen. Det har på ingen måte vært en reise på roser. Vi har absolutt fått vår del av både utfordringer og vanskelige situasjoner. Knut har alltid støttet mine valg og stått så sterkt ved siden av meg. Han unner meg fremgang, han oppmuntrer meg til å ta risiko. Han vil høre om hverdagen, om kolleger og arbeidsoppgaver. Han klager aldri, selv da jeg var arbeidsledig, ikke hadde handlet når han kom hjem fra jobben, ikke hadde laget middag og han måtte hente barna. Han forstod at jeg hadde det tøft, og lot meg bare være meg selv og stilte ingen krav. En betingelsesløs, litt stilletidende støtte som bare var varm. På samme måte som han lager kaffe til eldstedatter og meg når vi sitter å blogger kl 02.00 om natten i helgene, eller når jeg får et innfall om å flytte møbler i stuen og vi ender med å flytte alle møblene tilbake, så er han med :).

Knut er min Supermann. Han jobber til alle døgnets tider og lever for jobben sin, men klarer å være NOK fleksibel og tilstede for alle oss fire jentene. Han er med på mine impulsive forslag, han fikser og ordner, er litt streng og setter oss på plass når vi har rota for mye og det ligger klær over hele huset.

Men å se det varme blikket hans, når han sitter dypt nedsunkent og konsentrert i sin grå arbeidsstol, og myser så vidt over PC’n når Eminems «Shake That» spilles for fulle mugger – de fire jentene hans danser, og 4 åringen synger med i full røst når refrenget kommer: «shake that ass for me, shake that ass for me» – da vet jeg at han har det så godt som han kan ha det, sammen med jentene sine:).

Så hvis det er noen som lurer på hvordan jeg klarer å kombinere jobb & familieliv – her er svaret – jeg var så heldig å gifte meg med Supermann!

63 thoughts on “En hyllest til Mannen

    • Får en vakker og brutalt ærlig hyllest til mannen din:) jeg har også supermann,jeg er nå på sykehuset nå og mannen styrer showet hjemmet med to små og 2 jobber,3 treningsdager for ungene i uka og hvis jeg er syk hjemme,ordner han alt og på en fantastisk måte!! og vi er klin forskjellige,men da blir som hånd i hanske!! I dag har vi 7 års bryllupsdag og vi sitter i hver vår sofa på hvert vårt sted,men er så heldig at vi har hverandre uansett og han er alt!! jeg blogger jeg også om hvordan det er å være hjemmeværende småbarnsmamma med epilepsi (epilepsi2509.blogg.no)
      Vi er bra heldig:)

    • Hahah:) han VAR tjukkas HP, han var det altså – jeg fortalte deg jo at han trakk det veldig ut når vi skulle date – bakgrunnen var at han skulle slanke seg! :) Fullstendig unødvendig for meg, men han var 15 kg tyngre da:)

  1. Og jeg har sett denne familien utenfra og kan bare bekrefte – Knut er en knallkar! ANita og Knut er begge heldige som ahr hverandre! Gratulerer med bryllupsdagen! Klem fra Anne Røren Andreassen

  2. Gratulerer med dagen Anita og Knut! Dere har fått som fortjent – begge to – når det gjelder valg av ektemake:-)

  3. Gratulerer så masse med bryllupsdagen! :-)

    Alltid stas å se tilbake, ikke bare på den flotte bryllupsdagen, men ikke minst på alle de gode grunnene til at du valgte akkurat HAN som din livsledsager! Høres ut som du har gjort et varp! Raust av deg å dele disse tankene med oss lesere. Jeg ble oppriktig glad av dette innlegget. Og så må jeg bare si, jeg blir nesten ekstra glad når jeg hører om ekser som samarbeider godt etter et brudd. At du (for Knut har ikke all æren her, du skal ta din del av kreden) og Knut samarbeider så godt med din eks, det betyr mye for barna, tro meg!

    Ha en fin dag videre!

    • Tusen takk Liv – Inger! Tror du har rett – det gir en trygghet for barna! Jeg var selv skilsmissebarn og hadde det nok ikke sånn selv. Men alt er mulig, hvis man bare vil får det til:)

  4. Gratulerer med bryllupsdagen Anita, det virker på dette innlegget at dere virkelig har det bra og er heldige begge to – og det å være heldig i karriære eller samliv handler om å jobbe for det også!

    Ha en strålende dag og kos dere sammen hver dag – det er tross alt flest hverdager så dersom de er gode har man det bra :)

  5. Først og fremst gratulerer med dagen! Jeg har også en flott mann som støtter og oppmuntrer. Særlig da jeg (i samråd med våre tre tenåringsbarn) i fjor valgte å sette meg på skolebenken som fulltids masterstudent på BI.
    Inspirerende å lese slike gode historier, og hvordan du får frem at det er de små tingene i hverdagen – som hjerte på brunosten – som bidrar til å sette pris på hverandre:-)

    • Tusen takk Guri Anne – og lykke lykke til med studiene på BI!:) Høres veldig forlokkende ut – noen år vekk fra jobb og tilbake på skolebenken! NYT det!

      • Jeg nyter det – til tross for mye jobb:-) Hvis jeg ikke tar feil, så skal du «gjesteforelese» i en av forelesningene til Espen A. her på BI. Gleder meg veldig til det!!

  6. Åhh, jeg fikk tårer i øynene jeg! Knut høres ut til å være helt fantastisk! Og ut ifra bildene å bedømme kan jeg ikke se at han faller inn under kategorien «tjukkas». Hurra for dere to – supermann og superkvinne!

  7. For et herlig blogginnlegg. Vet hva det vil si å ha en flott mann, og vi er der dere var i starten. Det går fort, men det kjennes helt riktig.
    Heldige er vi som har truffet den rette.

  8. Åh, så godt å høre deg skryte av din hjertevenn og gi ham kredit for hans bidrag i tilværelsen.
    Gratulerer med dagen og måtte dere få mange, mange, mange fler.

    Ikke alltid nødvendigvis den langt bekjentskap og ventetid før man smir seg i hymnens lenker for å oppnå noe varig. Jeg fant min supermann for 34 år siden. Mange påsto at vi ikke kjente hverandre godt nok da vi giftet oss kort tid etter og fikk første barn før det var gått et år. Vi er fremdeles gift og jeg har ikke angret èn dag. Respekt er et viktig ord, gi og ta er et par andre. Lykke til videre:)

  9. Fine, gode Anita – TAKK for at du delte! Ble varm og god (og litt rørt) av å lese dette innlegget, og heldig for meg, så var det faktisk riktig så gjenkjennelig å lese seg gjennom teksten. Har selv blogget til min EkteMann gjennom årens løp, og det er riktig så godt å sette ord på det noen ganger. Heldige Knut og heldige du, dere fortjener garantert hverandre!

    Gleder meg til date!

  10. For et flott innlegg!! Saa heldig du er som har en slik fantastisk mann. Jeg har en slik supermann selv, saa jeg vet hvordan du foler :) Jeg er en 24 aar gammel jente fra KrSand som bor i Perth, Australia, sammen med mannen min Rob. Jeg har store leder-ambisjoner for en karriere innen HR og har akkurat begynt i min foerste ‘ordenlige’ jobb som HR and Finance Assistant. Bloggen din er utrolig inspirerende og jeg har lagt deg til min daglige boggleseliste. Staa paa videre! Takk for en flott blogg! Hilsen Monica :)

    • Kjære Monica så hyggelig med en følger som bor i Australia!:) Lykke lykke til videre med ambisjonene dine, ikke gi deg, og uansett hvor tøft det blir, så velg å stå i det og lær – da kommer du til å nå langt!:)

  11. Skulle lese hva du hadde skrevet for å få toppjobben, men dette innlegget fanget min interesse. Wow….er dekkende nok.

  12. Takk for din fantastisk gode og ærlige beskrivelse av din mann og kos dokker har det på hjemmebane:) Som ektemann til en flott kvinne og far til en vakker prinsesse på 1 1/2 år, blir jeg inspirert av det du skrev til å strekke meg enda lenger for de to viktigste personene i mitt liv.

  13. For et flott, levende, ærlig og beskrivende inlegg! Det er den ros man gir og får i hverdagen, de små detaljer, være der for hverandre, uten å stille krav eller forvente… det er godt å lese om en slik supermann. De finnes, og vi kan lære av deg her. Skrive eller si det høyt de små ting som betyr mest, i hverdagen. For en flott blogg!!!!

  14. For et utrolig herlig innlegg! Jeg fikk helt tårer i øya og tenker at SÅNN vil jeg ha det når jeg en gang skal gifte meg.. :) <3

  15. Ble helt rørt av det du skrev – og du må for all del ta vare på det dere har. Håper dere hadde en fin bryllupsdag :-) Har dessverre vært i et destruktivt forhold….og har liten tro på kjærligheten….men ble litt positiv med tanke på at du selv fant kjærligheten etter en periode hvor du hadde vært i tvil :-) Takk for en fin blogg!

    • Ja, man må tro på kjærlighten – selv med dårlige erfaringer tenker jeg :) Det er jo det livet virkelig handler om!:) Lykke til med jakten på drømmemannen – plutselig så er han der vet du:)

  16. Gratulerer med 6 års bryllupsdag!
    Det er flere ting jeg også vil si, men det meste er allerede sagt i de andre kommentarene :)
    Takk for at du får frem håpet – gleder meg til den dagen jeg ikke lengre stiler spørsmålet «hvordan VET man at man har truffet den rette?»

    • Den dagen kommer, du har masse å se frem til!! Husk bare å nyt det når det skjer, ikke prøv å ødelegg det med fornuften:)

  17. Sveisann!
    Som representant for den meget sjeldne folkerasen Pappablogger, vil jeg bare på vegne av mitt folk få takke. Vil også få legge til at Knut høres ut som et prakteksemplar av rasen. Utvilsomt en bra fyr :) Knut, vi pappabloggere hyller eder.

    Og med det, gooood aften!

  18. Kom til bloggen din igjen for å få litt av din vidundelige energi! og det er ikke tilfeldig at jeg havnet her på selveste Valentine.
    Du er heldig som har din Knut og jeg fikk en a-ha for jeg er heldig som har en Henrik.
    Han har servert meg tee på sengen hver eneste lørdag og søndag i 18 år og det kl 9.30:)
    Selv da vi hadde småbarn som sto opp grytidlig.
    Plutselig har jeg tatt det for gitt – og nå fikk jeg en oppvåkning.
    Takk Anita. Denne bloggen var så vakker at jeg fikk tårer.
    Hurra for alle supermenn som backer oss opp!
    Nå skal jeg gå å backe min mann opp!
    Det fortjener han. jeg hadde bare ett øyeblikk glemte det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *