Møt en venn som inspirerer – Andreas Engelstad deler

Jeg lager med dette en ny bloggserie på tinteguri, en «Møt en venn/konsept/bok/initiativ som inspirerer».

Som dere vet, jeg er IKKE sponset av noen og skriver KUN om de menneskene, hendelsene, arenaene som inspirerer meg, og som jeg er så heldig å bli introdusert for – kanskje vil det inspirere andre?

Gjennom mange års møter med folk og konsepter som er helt annerledes enn meg, har jeg lært så enormt mye – mange av de vil dele – og da deler vi da:)

Møt Andreas Engelstad (1972)

Jeg traff Andreas for mange år siden i Oslo Rotary Klubb. Så tenker du, Rotary? Du er da ikke 70 år Anita? Nei – Andreas og jeg var nok blant de yngste i klubben tilbake på tidlig 2000 tallet. Men vi er med fordi vi treffer de som bygde Norge, vi treffer politikere, kunstnere, forretningsfolk, ambassadører, byråkrater og vi er med å feirer 90 års dager.

Jeg ser på medlemskapet i Oslo Rotray klubb som den mest langsiktige investeringen jeg kan gjøre. Dette er ikke et initiativ som er avhengig av få ildsjeler og som varer i to år. Rotary har eksistert i mange år, ja, litt gammeldags med seremonier og faste rutiner på gjennomføring – men det er helt ok, det blir litt høytidelig syntes jeg. Et pauserom, en kilde til inspirasjon og anledning til å møte nye mennesker, spesielt mennesker med livserfaring og bakgrunner jeg aldri ellers hadde blitt introdusert til. Vi møtes ukentlig til et eksternt foredrag på et hotell i Oslo. Selvfølgelig klarer jeg ikke å stille opp hver uke, og nå har jeg bedt om permisjon fordi dagene er så fulle i forbindelse med den nye jobben min. Men jeg kommer tilbake, når kalenderen tilsier det:). Det er det som er så fint med Rotary, de forstår det og legger til rette. For de av dere som lurer, Rotary er ikke en lukket gutteklubben grei som fikser og ordner muligheter for hverandre. Sett deg inn i hva det er og besøk en klubb, før du dømmer:).

Rotarys formål er «å gagne andre!» ved at vi lærer våre medmennesker å kjenne, samt ved å stille høye etiske krav til oss selv i yrke og samfunnsliv. Rotarianerne ønsker også å vise respekt og forståelse for alt nyttig arbeid, samt ved å søke å virkeliggjøre Rotarys idealer i sitt privatliv, yrkesliv og som samfunnsborgere. Rotarianerne arbeider for internasjonal forståelse og fred gjennom vennskap over landegrenser mellom mennesker fra alle yrker. Rotary er en åpen bevegelse som ikke aksepterer diskriminering av noen art. Rotary spør ikke om rase, nasjonalitet, religion eller politisk tilhørighet.

Hvem er Andreas?

Andreas vokste først opp i Asker og videre på Jongskollen på Sandvika, en av tre barn.

Hans mor, med pikenavnet Elisabeth Wallevik, kom fra Ulvik i Hardanger på Vestlandet. Hun er cand.filol og lektor på Katta.

Noen vil kanskje huske henne som hallodame i NRK. Den første som snakket nynorsk. Elisabeth sin mor, Andreas sin mormor var også en av de første kvinnelige studentene som startet på NTH. Ryktene sier at Elisabeth var en inspirasjonskilde for Olav H. Hauge. Dette kom fram etter den store biografien av Knut Olav Amås. Og det sies der at han ble nærmest deprimert da hun giftet seg, og med hvem?

Jo, med Roy Engelstad. Roy Engelstad sine foreldre traff hverandre i Shanghai i 30 årene og giftet seg der. Farfaren jobbet med shipping og mormoren var datter av ingeniøren, Hans-Berents.

Rett før krigen startet dro de tilbake til Norge, og familiemyten sier at på den transsibirske jernbanen et sted underveis på tundra’n ble hans far unnfanget, Roy.

Farfaren holdt på med shipping, men som mange fikk han problemer og gikk konkurs i 1949. Under tiden da han måtte finne noe nytt å gjøre dukket ideen om orientalske tepper opp. Andreas sin far Roy, har utviklet dette videre.

Han har bygget opp Norges ledende orientalske teppeforretning da han startet for seg selv i 1964 og fram til den dag i dag. Og når det gjelder ekspertise på det fagfeltet, så har han det. Dette er nå noe far & sønn driver sammen. Hvilket gjør Andreas til 3. generasjon teppehandler i Norge.

Måtte ut i verden

Etter noen rastløse år på ungdomskolen fant han United World College.

Kort fortalt: Denne skolen ble stiftet på 50-tallet av noen tidligere Nato Offiserer og ideen var og er at om man treffer hverandre i 15/16 års alderen og under utdanning kan man få en bedre og dypere forståelse for hverandre.

Pensum er I:B som noe som tilsvarer 2 og 3 klasse på vidregående. Den finnes over hele verden og også her i byen på Berg videregående. Men det var ikke pensum som dro han dit, men mer en eventyrtrang til å komme ut av Norge og erfare noe nytt og annerledes. 2 intense år. Han bodde på rom med en canadier, kineser og en skotte.

Mistet storebroren sin

Det var noen fantastiske år, men på slutten av hans tid der så skjer det en familietragedie. Hans bror Karl Wilhelm tar livet av seg i 1991 og livet i hans familie blir naturligvis aldri det samme.

Andreas sier at på sett å vis må man godta det som har skjedd, selv om det var helt uforståelig. Han opplevde en blanding av sinne, sorg, savn og fullstendig overraskelse. Storebroren ble bare 25 år. Alt det han betydde for meg vil jeg jo alltid huske, sier Andreas.

Utreisetrangen var stor

Etter studiene United World College dro på han på befalskolen i Marinen. Etter å ha avtjent verneplikten la han igjen ut på oppdagelsestur.

En reise over land fra Kairo i Egypt til Kathmandu i Nepal ble planlagt med 3 kamerater fra Atlantic College. Etter og ha jobbet for å få reisepenger var de klare. De hadde et mål på turen, å se mest mulig og erfare det meste som som byr seg underveis. Etter å ha dratt gjennom Midtøsten og til India så gikk turen nordover mot Nepal. Her var målet fjellet Island Peak på 6.100 meter og det var mye diskusjon underveis over den enkle filosofien:

Hva er hovedpoenget med turen? Er det reisen underveis eller målet i seg selv? Dersom man ikke når målet er da turen mislykket?

For Andreas var reisen viktigst, men det var jo et hyggelig biprodukt å stå på toppen av fjellet. Men da for å se et enda mektigere fjell, Mount Everest.

Andreas og en kamerat fortsatte turen nedover sydøst Asia og ned til Australia. Turen var i 1993 og området føltes egentlig veldig trygt. Fra Australia dro han til Kenya og Afrika for å treffe sin far. Etter 7 måneder på reisefot møttes de på Stanley hotell i Nairobi. Sammen opplevde de et fantastisk høydepunkt, nemlig å stå sammen på Uhuru Peak ”frihetstoppen” som er det høyeste punkt på Kilimanjaro.

På tide å bli «fornuftig» og studere Jus

Andreas sier: Dessverre eller kanskje heldigvis så gjorde ikke jussen med meg det jeg hadde håpet. Vi kom ikke så godt ut av det, jussen og jeg. Men han traff sin store kjærlighet Selja, som han har tre barn med i dag :).

På denne tiden innså han at det hans far drev med, orientalske tepper, egentlig var en spennende, uavhengig og interessant jobb. Med dette for øye dro han til London for å ta en master i Asiatisk Kunsthistorie. Tanken var at skulle man bli teppehandler så kunne det kanskje være bra med litt akademisk pondus?

Trainee på Christies

Etter endt utdannelse fikk han jobb som Trainee på Christies i London. Selja (Andreas sin FANTASTISKE kone) kom over til London (også frafallen fra jussen) og tok en Master i organisasjonspsykologi på LSE. Det var ideelt for Andreas å jobbe i London sammen med kjæresten. Etter London tiden dro han hjem og begynte å jobbe med sin far. Dog lå kunstinteressen der som et lite frø.

Startet sitt eget Galleri

I 2003 tok han motet til seg og startet et lite galleri under samme tak som teppeforretningen. En heldig dag så han et lokale ved siden av, som var ledig. Det var ingen tvil om at det ville være perfekt for et samtidsgalleri. Så det ble revet tak og det hele startet med en åpning i august 2004. Det ble døpt Galleri A. Aen kan jo stå for Andreas eller Art. Eller at Aen kommer først i alfabetert og man får da et A-lag av unge kunstnere.

Det sentrale med driften er å skape en arena for å drive frem unge, spennende og dyktige kunstnere med en distinkt egenart.

Han er på stadig jakt etter nye talenter, men det er også viktig å følge opp de som nå er knyttet til galleriet. A-laget er ikke ikke et statisk lag, noen forsvinner ut og nye kommer inn. Det er viktig at det er noe dynamisk over det hele. Han presenterer yngre kunstnere for bedrifter og kunstkjøpere. Det er en møysommelig jobb som kan ta noen år. Det tar ofte tid før man kan få noe igjen for investeringen.

Han finner nye kunstnere ved å følge med på de forskjellige kunst institusjonene som Akademiene i Oslo og Bergen, samt ryktebørsen og henvendelser. Galleri A er en arena der unge talentfulle kunstnere kan møte nysgjerrige og interesserte kunstkjøpere fra det private marked, privat næringsliv og det er også vært flere offentlige anskaffelser. Andreas orkestrer det hele med hele seg!

En av de nye talentene Andreas nå ser på er Kristin Austreid, som fortsatt er under utdanning på akademiet i Bergen. Hun kommer til å bli stor sier Andreas. Jeg likte godt tittelen på bildet hennes:

HVIS VI KUNNE SETT DET HELE, HADDE VI DA SETT DET SAMME?

Andreas er en person du må møte i virkeligheten. Han har en hårmanke ut av denne verden og et språk og en karakter som jeg ikke kjenner maken til. Hans unike formidlingsevne og passion, en ekte gentleman som man skulle tro ikke var født på 70-tallet. Han kommer til å lykkes fordi han er så genuint opptatt av det han driver med, å få andre til å lykkes. Kunst er ikke den enkleste industrien å leve av, og han gjør sitt for å fremme nye, unge norske talenter. Han turte å satse på det han trodde på, og valgte bort jussen som han sikkert følte var litt forventet av han.

Andreas, du er et forbilde og mitt «kunstneriske alibi» – takket være deg og din passion klarer jeg ihvertfall å følge med litt, jeg som er en «nepe» innenfor området – jeg blir så utrolig inspirert! Tusen takk!

5 thoughts on “Møt en venn som inspirerer – Andreas Engelstad deler

  1. For en fantastisk ide å presentere menneskene som har formet deg og fremdeles er til inspirasjon. Jeg gleder meg til å «bli kjent» med flere!

  2. Pingback: Om sult og avgjørende øyeblikk – Pellegrino deler | Tinteguri

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *