Om sult og avgjørende øyeblikk – Pellegrino deler

I september startet jeg en ny serie på bloggen – «Møt en venn som inspirerer».

Jeg skriver om folk jeg kjenner som har tatt egne veivalg, gjerne på tross av og ikke på grunn av, og som har historier jeg tror kan være interessante for andre enn meg. Rett og slett fine folk fra eget nettverk som jeg deler med dere.

Første mann ut var Andreas Engelstad, galleri eieren som har fulgt sin lidenskap og jobber med å fremme unge, nye norske kunstnertalenter, du kan lese om han her

Nå skal dere møte Pellegrino Riccardi som har bygget opp sin karriere på å forstå andre (spesielt oss nordmenn…), på tvers av kulturer. Jeg traff han første gang i 1996, som en litt beskjeden, skeptisk og kanskje litt misfornøyd med sin nye norske tilværelse. Han var ektemannen til Trine som jeg var trainee sammen med på IBM, og dette var begynnelsen på en relasjon som har vart siden.

Pellegrino har hatt en utrolig reise i Norge, både privat og profesjonelt – og her får dere et lite innblikk. Pel som jeg kaller han, har opparbeidet en karriere fra å være helt ukjent til å bli en av Norges fremste innenfor kommunikasjon og spesielt kulturforståelse. Han har også skrevet en bok om sin egen oppvekst og trukket paralleller til hvordan han som far med multikulturell bakgrunn, oppdrar sine norske barn. Pel’s familie er opprinnelige italiensk, han har vokst opp i England og etablerte seg i Norge etter å ha møtt sin store norske kjærlighet på Quart festivalen på tidlig 90-tallet.


Vær sulten! (Nei, jeg snakker ikke om mat.)

Jeg heter Pellegrino. Pellegrino er et uvanlig navn, selv i Italia. Det betyr “pilgrim”. Det er et meget passende navn på meg, for i løpet av de siste 27 årene har jeg reist verden rundt og blitt kjent med utallige forskjellige kulturer, nasjonaliteter og mennesketyper.

Jeg har sterk tro på såkalte AVGJØRENDE ØYEBLIKK (defining moments)… små hendelser som endrer en persons liv.

Et slikt avgjørende øyeblikk var da jeg plukket opp min mors strikkepinner og lot som om jeg var trommeslager i et band. Jeg husker fortsatt hvor fantastisk det føltes å spille rytmer til mine favorittlåter på 70-tallet. Det å spille trommer ble en hobby, og siden en mini-karriere. Trommene bragte meg til Norge i juli 1993 for å spille på Quart-festivalen. Enda et avgjørende øyeblikk. (han unngår å nevne at han faktisk var utrolig god, han var med i et band som varmet opp for U2!)

Jeg husker at jeg stod på scenen i shorts og T-skjorte i 12 grader og regn, og så ned på en liten og lunken menneskemengde. De lurte på hvem dette bandet fra England var. Jeg husker jeg tenkte at dette ikke føles som en sommerfestival, og alt jeg ønsket var å dra tilbake til hotellet.

Hva jeg ikke visste var at det blant publikumet befant seg en ung og svært vakker norsk kvinne. Hun syntes synd på meg der jeg spilte i shorts i det kalde norske ”sommer”regnet, så hun lånte meg en ullgenser. Kvinnen het Trine, og hun er årsaken til at jeg bor i Norge i dag.

Det var tøft å flytte til Norge, så ærlig må jeg være. Jeg husker den første leiligheten vår. Den var på 35 kvadratmeter. Badet var så lite at man kunne sitte på do og dusje samtidig. Den symboliserte at mine popstjernedager var talte, og at jeg måtte starte et nytt liv.

Å tilpasse seg det norske levesettet har vært krevende, jeg kan ikke si noe annet. Det har vært tider hvor jeg har ønsket å flytte tilbake til min familie og venner. I disse vanskelige stundene tenkte jeg ofte på min far og alt han har ofret for familien og kjærligheten.

En dag for mange år siden bestemte min far seg for å forlate sitt lutfattige hjem i Avellino i sør-Italia på jakt etter et bedre liv. Han hadde ingen utdanning (han kunne hverken lese eller skrive), ingen penger, ingen yrkesfaglig bakgrunn eller kompetanse, men han var SULTEN; sulten på mat, sulten på arbeid og sulten på å finne en mening med livet sitt.

Min far lærte meg at sulten er en sterk drivkraft. I Norge slapp jeg heldigvis å sulte etter mat og arbeid, men jeg kjente en umettelig sult etter å få tilfredsstilt fire grunnleggende menneskelige behov:

1) Trygghet: Vi trenger et anker i livene våre, forutsigbarhet, forståelse. Vi liker mennesker som er ærlige og uten baktanker.

2) Være betydningsfull: Jeg kjenner ingen som ikke ønsker å høre at de betyr noe for en annen. Jeg kjenner ingen som ikke ønsker å høre ordene “jeg elsker deg” og “jeg trenger deg”.

3) Relasjoner: Som det heter på engelsk “Man is not an island”. Vi trenger forhold som fungerer bra. Vi klarer oss ikke alene.

4) Behovet for å vokse: Vi trenger fremdrift. Vi takler et tilbakesteg her og der, men ønsker at vi etter en periode kommer til et bedre sted enn da vi først la ut.

Hemmeligheten bak et rikt liv er å lykkes akkurat tilstrekkelig innenfor hver kategori, å få riktig balanse. Jeg tror også at sulten etter å dekke de fire behovene er en sterk motivasjonsdriver for oss alle, både i privatlivet og i arbeidslivet.

Jeg gav aldri opp å leve i Norge, og i dag tror jeg at jeg har knekket den norske koden. Nå lever jeg faktisk av å dele mine erfaringer med andre mennesker og bedrifter.

I dag er badet mitt stort nok til at jeg kan sitte på toalettet og ikke engang se dusjen! Jeg har kommet et langt steg videre siden da, ikke bare finansielt, men også i jakten på å få tilfredsstilt de fire grunnleggende behovene som jeg selvfølgelig også har. En sterk sult har drevet meg hit.

Men sult alene er ikke nok. Vi må jobbe hardt og øve opp våre ferdigheter.

Øve, øve og … øve

Jeg har stor tro på “10 000-regelen” – den som sier at det tar 10 000 timer med målrettet trening for å bli virkelig god til det man driver med. Bare når man øver hardt over en lengre periode vil man oppnå gode og varige resultater.

10 000 timer tilsvarer omkring fem år dersom du arbeider 40 timer per uke uten ferie. Jeg har nå brukt omkring 30 000 timer på å øve på å hjelpe mennesker å kommunisere bedre. Jeg har brukt omkring 30 000 timer på å forstå hvordan nordmenn tenker og handler. Jeg har brukt 30 000 timer på å komme til kjernen av hva som motiverer og driver mennesker, nasjonaliteter og kulturer verden over.

Jeg har også brukt 30 000 timer på å forsøke å bli best i det jeg driver med. Ja, BEST i det jeg holder på med. Det betyr ikke at jeg ER best, men jeg tror fullt og fast at jeg har MULIGHETEN til å bli det. Jeg er også overbevist om at vi alle har potensiale til å bli BEST. Jeg er fortsatt sulten på å bli best i det jeg gjør. Fortsatt sulten. Er du?

Har du noen minutter til overs, er det verdt å se hans presentasjon for Forskningsrådet sommer 2011 Er det lov å lykkes i Norge?

 

18 thoughts on “Om sult og avgjørende øyeblikk – Pellegrino deler

  1. Inspirerende!! Jeg er helt enig i 10 000 timers regelen (++) for å bli god, og ikke minst best! For å holde ut må man være sulten. Og de fire grunnleggende behovene er det lett og fint å kjenne seg igjen i. Takk for fint møte Pellegrino (og Anita).

  2. Fantastisk at læse om din rejse som menneske,om din karriere i Norge og hvordan du har lykkedes i Norge.

    Kender mig igen i dit møde med Norge.flyttet hertil 6 år siden og er stadig i den process du skriver om. Skal læse din bog!

  3. Anbefaler på det STERKESTE å oppleve Pellegrino – hans kurs/foredrag inspirerer til større forståelse av meg selv og og hvordan jeg virker på andre :-)

  4. Morsomt å lese om din suksess!
    Det var et flott bilde fra Quarten, muligens var jeg ikke så langt unna… 😉
    Det er også veldig morsomt å lese at du som ekspert på kommunikasjon og kulturforståelse har kommet fram til samme sak som meg – for selv om vi har litt (ikke mye) forskjellig syn på hva som er de grunnleggende behovene, stiller jeg meg helt på linje med at det er i behovene også motivasjonen ligger. Det er dette som gjør ledelse og inspirasjon som et så uuttømmelig tema. Vi har alle våre behov, hver enkelt delpersonlighet i hele vår herlige sammensurium av bandmedlemmer i det orkesteret vi kaller vår personlighet. Alle har sine kjerneverdier og sine mestringsstrategier og alle sammen trår de på scenen, uventet og hutrende med behov for et varmt hotellrom med do og bad. Det store lederspørsmålet blir: Skal man skjære alle over én kam og søke fellesmotiverende faktorer, eller kanskje gå fenomenet dypere i sømmene? Gevinstene ved topp motiverte medarbeidere kan ikke undervurderes, men hvordan håndtere investeringen, ikke minst i tid – se det er en annen sak! 😉

    Takk for inspirerende søndagsblogg! :)

    • Ikke bare det store spørsmål men også det store DILEMMA om man skal skjære alle over én kam … jeg mener at en god leder klarer å blansere det å være seg selv (integritet og ærlighet med seg selv) smatidig som å finjustere / fintilpasse seg til hver enkelt (sosial- + – og ikke minst i et fortvoksende multikulturelt miljø – kulturell intelligens).

  5. Hi!

    Very fun article and a wonderful lecture on you tube:-) This «Norwegian» phenomenon is a problem when we want to attract the high-skilled labor from other countries.

    I am an entrepreneur from Kristiansand developing a new and simple solution for companies to accept new employees from other countries. We are developing a software based onboardingprogram.

    I believe that we must do something to keep the expats, not only just focus on attracting them. Up to 50% returns back to his homeland within a year. It is on this basis that I made an Onboarding program to simplify the process for the company and also a program to facilitate the new recruits quickly be integrated into Norwegian society and thrive.

    I would very much like to contact you, to get some advice and also look at a possible collaboration.

    Best Regards
    Trine L:-)

  6. Var på ditt foredrag du holdt i Bangkok i August – regi av FK. Bare positivt og si, anbefales på det sterkeste. En mer entusiastisk foredragsholder skal man lete lenge etter. Lykke til videre. :)

  7. Anbefaler virkelig å oppleve Pellegrino. Utrolig inspirerende, underholdende og ikke minst, en god formidler av kulturforståelse!
    Håper å se deg igjen i 2013!

  8. Hei , Tusen takk! meget fengslende presentasjon «er det lov å lykkes i NOrge» Jeg så den akkurat no. Fanastisk! Smilte mye. Så glad jeg så valgte å lese denne siden og se din presentasjon.
    Hilsen, en som også har latinsk mann

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *