Om introverte og ekstroverte ledere og ledelse

Det har vært mange artikler de siste årene rundt introvert og ekstrovert ledelse og ledere. Bøker er skrevet og temaet er behørig debattert i de fleste medier. I år fikk også introvertheten en liten renessanse da boken «Quiet. The power of introverts in a world that can`t stop talking» av Susan Cain ble lansert. Flere artikler kom i kjølevannet av boklanseringen, artikler med overskrifter som «Hvem gjør den beste lederjobben?» (Hegnar), «Revansj for de introverte» (e24), «Stille protest» (DN), «Pratesjuk» (Dagsavisen) og nå sist» Twitter sjefene» (DN) i november som omhandler temaet knyttet til lederes deltagelse på sosiale medier

Før jeg lufter 3 refleksjoner rundt teamet, la oss begynne med en enkel beskrivelse av bakgrunnen og betydningen av begrepene.

Hvor kommer begrepene introvert og ekstrovert fra?

Det var Carl Gustav Jung (1875 – 1961), psykolog og psykiater fra Sveits som i følge kildene på Wikipedia oppfant analytisk psykologi . Han utviklet begrepene introvert og ekstrovert. Det er sikkert flere enn meg som har tatt testen The Myers-Briggs Type Indicator (MBTI), en personlighetstest som er utviklet fra nettopp Jungs teorier. (bildet er bra Wikipedia)

Hva betyr begrepene? ( fra Store norske leksikon)

INTROVERSJON

Introversjon, innadvendthet, adj. introvert. Hos C. G. Jung betegnelse på holdningen hos mennesker som tillegger sine egne, indre opplevelser en dominerende betydning. En person som sjelden tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter kalles introvert.

 

EKSTROVERSJON Den motsatte, utadvendte holdning kalles ekstroversjon, adj. ekstrovert. Ekstrovert, personlighetsbeskrivende uttrykk, brukt i C. G. Jungs typelære om mennesker hvis livsenergi er vendt utad. Motsatt av introvert, seintroversjon. Ekstroverte mennesker er sosiale, pratsomme, kontaktsøkende, ikke så redde for å dumme seg ut, og de liker nyhet og variasjon. I moderne forskning, f.eks. av H. J. Eysenck og McGrae og Costa, har dimensjonen ekstrovert–introvert vist seg å være av det mest sentrale og grunnleggende for beskrivelse av mellommenneskelige forskjeller i personlighet.

Kjell Sander skrev i 2004 et godt innlegg om ulike personlighetsteorier på nettsidene til Kunsskapssenteret, derav hvordan Jung deler menneskenes personlighet inn i åtte hovedtyper som har ulik forankring i fire mentale funksjoner:

1. Tenking 2. Følelser 3. Sansing 4. Intuisjon

Foruten disse fire funksjonene, skiller Jung mellom to grunnholdninger som bestemmer bevissthetens retning:

1. Ekstrovert og 2. Introvert

Ved å kombinere de fire mentale funksjonene med de to grunnholdningene får vi igjen åtte ulike personligheter (hovedtyper)

Den ekstroverte tenkeren , Den introverte tenkeren, Det ekstroverte følelsesmennesket, Det introverte følelsesmennesket, Den ekstroverte sanseren, Den introverte sanseren, Det ekstroverte intuitive mennesket, Det introverte intuitive mennesket.

Refleksjon 1:

Jeg syntes det er viktig å tenke på at disse teoriene er utviklet under den industrielle revolusjonen (nøkkelord: samlebånd, vitenskap, hierarki, detaljstyring med straff m.m) og at når vi nå bruker og tolker disse begrepene i 2012 kontekst så har premissene både i det profesjonelle og private liv endret seg betraktelig. Det betyr ikke at Jungs kjernefilosofi ikke er viktig eller reell, jeg vil bare påpeke at tiden har mye å si for verdien av og tolkningen av teorier. Jeg har tidligere skrevet noen betraktninger rundt dette og stilt spørsmålet: Er det annerledes å være leder i HP i dag enn det var i 1939? se her

 

 

 

 

 

 

Refleksjon 2:

Media forenkler ofte begrepene til utadvendt og innadvendt, legger til egen forståelse og myter knyttet til disse to ytterpunktene og setter de opp mot hverandre. Nå har ikke jeg studert Jung og det finnes nok utallige tolkninger og teorier, men jeg er ganske så sikker på at det finnes mange nyanser og krysninger blant mentale funksjoner og grunnholdninger som skaper disse åtte personlighetbeskrivelsene som er viktig å få frem. I tillegg bør vi ikke glemme at tidens kontekst må tillegges tolkningene.

Derfor blir mange av artiklene jeg har lest fra 2012 om teamet for forenklet. Å svare på spørsmål som: – er introverte ledere bedre enn ekstroverte? – helt meningsløst for meg. Sikkert også fordi jeg selv er en blanding. Jeg har ekstroverte signaleffekter, men alle tester jeg tar viser til introverte trekk som at jeg lærer og kommuniserer mest via logikk og analyse, deretter bruker magefølelse, så ord og lyder og helt på siste plass kommer det visuelle. Dette er kun preferanser, det vil være situasjonsbestemte, og ingen fasit på meg.

Jeg tror også at erfaring påvirker dette noe over tid. I enkelte situasjoner er jeg veldig sosial, i andre mer lukket og til tider faktisk litt sær (som at jeg sjelden eller aldri snakker med noen på fly, da sover jeg). Gunn Wærsted (uten sammenligning forøvrig) plasserer også seg selv mellom disse to begrepene i artikkelen «Stille protest» i DN 14.april 2012, skrevet av Kristine Hovda (tips: hun skriver mange gode freelance artikler som hun legger ut på bloggen sin).

Jeg tror det er slik med mange av oss – vi er alle alltid mer enn det vi kan se, og derfor ønsker jeg meg mindre generalisering, mer rom for konkrete eksempler som nødvendigvis ikke er fasit for alle og nyanser i artikler og debatter rundt dette temaet (og alle andre temaer som er i fare for sort/hvitt behandling). Rett og slett fordi vi fortjener det og fordi vi trenger nyansene for å forstå sammenhengene i en relativ kompleks verden.

Refleksjon 3:

Er du er en ekstrovert leder, blir du fort beskrevet slik, som av Eva Grinde i DN artikkelen «Twitter sjefer» 19.november i år (bildet er fra dn.no, Foto: Emil Johnson Ellefsen / tegnemail@gmail.com)

«Det har alltid vært en av mange mulige gode sider ved en sjef at han er en utadvendt og sosialt selvsikker type. De sjefene som kroer seg i velvære når de holder julebordstale til de ansatte, eller får masse energi av intervjuer og mediedebatter har med sosiale medier fått en ny og utvidet arena. Fint. Men det betyr neppe at verden har endret seg så fundamentalt at herfra og ut er det bare de ubesværet skravlende utgavene av arten som vil greie seg.»

Og slik beskriver Grinde de introverte lederne:

«Hardt arbeid av høy kvalitet har ikke gått av moten, og effekten av det forsvinner heller ikke, selv om du ikke hele tiden egenhendig forteller omverdenen om det. Det er en kjent problemstilling at sjefer sjelden behersker begge deler like godt: Ekstern, utadvendt nettverksbygging på den ene siden og disiplinert, hardt arbeid og internorganisasjonsbygging på den andre.»

Og videre:

«Det er neppe tilfeldig at hotellgründer Petter Stordalen tvitrer i vei, mens Statoil-sjef Helge Lund glimrer med sitt fravær. Karismatisk og sosialt utadvendt ledelse har sine fordeler og ulemper, akkurat som en mer introvert saks- og oppgaveorientert stil har det. Det er uansett ingen automatikk i at høyrøstet scenetekke hverken i sosiale medier eller andre steder fører til resultater på bunnlinjen, selv om studier viser at hodejegere har en tendens til å falle for sjarmerende pratmakere når ledere skal ansettes. Selv om utadvendthet tradisjonelt regnes som en god lederegenskap peker for eksempel den tidligere Stanford-profesoren Jim Collins’ omfattende forskning i en annen retning: Det er de lavmælte, lite eksponerte men hardtarbeidende sjefene som virkelig bringer sine selskaper til de store høyder.»

Denne beskrivelsen mener jeg forenkler debatten. Er det virkelig mange som mener at Petter Stordalen, Bjørn Kjos eller Reitan gutta ikke er hardtarbeidende? De er alle utadvendte og tilgjengelige, de engasjerer sine egne og andre, og de har virkelig bragt sine selskaper til de store høydene. Er Helge Lund og andre industriledere «bedre» enn disse gutta? Jeg bare spør, for det virker som om det ligger en arroganse i bunn av en slik uttalelse som jeg synes er upassende og som ikke gjenspeiler den hardtarbeidende virkeligheten som kjennetegner de alle, uavhengig av bransje.

Også er jeg litt usikker på om henvisningen til Jim Collins, forfatteren bak boken «From Good to Great» bare er GOOD eller om den er GREAT.

Boken er basert på forskning på selskaper som de siste 40 årene virkelig hadde levert gode resultater. I 2001 ble boken lansert, det var lenge før sosiale medier fantes med dagens applikasjoner og ble et velkjent begrep, og før Greenspan i 2008 proklamerte:

«Jeg har funnet en feil i de modellene jeg nå innser utgjør den kritiske, funksjonelle strukturen som definerer hvordan verden fungerer, for å si det slik.»

«Så du innser at ditt verdenssyn, din ideologi, ikke var riktig – ikke fungerte», oppsummerer utspørrer Waxman i høring.

«Nettopp», svarer Greenspan og finanskrisen var et faktum. (fra boken Raushetens Tid av Kathrine Aspaas).

Jim Collins forskning tok altså utgangspunkt i 11 selskaper som virkelig hadde lyktes og som hadde sjefer som var lavmælte, lite eksponerte og hardtarbeidende og som virkelig brakte sine selskaper til de store høyder. Jeg bare nevner at to av disse GREAT selskapene var Fannie May og Circuit City Stores …

Dette var mine tre refleksjoner om begrepene introvert & ekstrovert, og de kan oppsummeres slik:

1) teorien ble skrevet under den industrielle revolusjonen, vi må ikke glemme at vi er i den digitale revolusjonen. Enhver tid krever justeringer av teorier, selv om prinsippene fra gamle teorier fortsatt kan være like reelle.

2) vi forenkler debatten ved å ikke få med oss viktige nyanser i begrepenes opprinnelse og konkluderer med innadvendt og utadvendt

3) vi dømmer og setter folk i de forenklede kategoriene uten å tenke oss særlig nøye om

 


 

 

 

 

 

21 thoughts on “Om introverte og ekstroverte ledere og ledelse

  1. Fine betraktninger, men som den INTP jeg er, ønsker jeg å komme med noen ytterligere refleksjoner.

    1. Introvert vs. ekstrovert.

    Om lederen skal være introvert eller ekstrovert avhenger av hva lederen skal gjøre. Den _generelle_ leder skal være litt over middels, viser forskningen. Men det finnes unntak.

    2. Lund vs. Stordalen

    Det er stort sett introverte typer som bruker sosiale media (jeg f.eks.). Stordalen og Lund er unntak.

    3. Lund & Stordalen vs. ledere

    De fleste av oss forholder oss ALDRI til Lund, Stordalen, Røkke, eller hva de nå heter. Vi rapporterer til en mellomleder hele livet. Hvordan en mellomleder skal være kan være VELDIG forskjellig fra hvordan en toppleder skal være.

    4. Den Industrielle revolusjonen

    Anses vel normalt som avsluttet ca. 1920. Men dette er irrelevant Forskning på personlighet og hvilke personlighetsfaktorer som er bra å ha i en gitt sammenheng har fortsatt siden dengang. Big 5 er fra ca 1980. Forskningen som viser relevant mellom Big 5 og arbeidsliv kan dateres ganske presis til 1991.

    Herav,

    Angående refleksjon 1: Ja, vi har visst det lenge og har jobbet med saken lenge.
    Angående refleksjon 2: Jeg ville vel heller satt meg inn i forskningen som viser hva ordene betyr nå enn å dvele for mye med hva de betydde da.
    Angående refleksjon 3: Det er evig sant.

    • Hei Rolf og tusen takk for mange spennende refleksjoner!:)

      Må spørre deg:
      1) mener du at det stort sett er introverte typer som bruker sosiale medier? Finnes det noe håndfast rundt det, eller er det egne refleksjoner? – utolig spennende!

      2) særs godt poeng du har med at de fleste av oss ikke rapporterer til Lund eller Stordalen – derfor bør kanskje fokus på mellomlederen være større?

      3) Den industrielle revolusjonen & ledelse; Litt forenklet kan ledelsehistorien deles inn i to hovedepoker; fra 1890-1940: Den første og andre Industrielle revolusjon, med samlebånd, vitenskap og byråkrati, og fra 1950 til nå; Den teknologiske revolusjon, med fokus på mennesket i systemet og prosesser, den såkalte Human Relation bevegelsen (kjente navn som Porter, Kotter, Balanced Scorecard, 5th Disipline, Good to Great og mange mange flere). Nå befinner vi oss midt i den tredje epoken; den digitale. Den startet med distribusjon av PC-en på 80-tallet.

      • 1. Nei, jeg har ikke tall på det. Det burde nok gjøres noe med. Det er bare mitt inntrykk, etter å ha brukt sosiale medier siden 1989. De ekstraverte er ute blant ordentlige folk, det er vi introverte (in casu, jeg, INTP) som sitter bak tastaturer. Det er mulig de ekstraverte har funnet sitt nettsted i twitter. Igjen, har ikke tall, bare veldig mange års erfaring.

        2. Innen forskningen er nok fokus på mellomlederen størst. Det som kommer fram i media (både sosiale og aviser/tidsskrifter/etc) gir nok ikke noe godt bilde på hva det rent faktisk forskes på.

        Hvorfor fokuseres det f.eks. nesten bare på personlighet i media, og ikke på IQ, som predikerer evne til ledelse bedre enn det personlighet gjør? Dette vet vi svaret på: IQ er skummelt og (delvis fordi det er skummelt) kontroversielt og dårlig forstått, mens (og det er jeg helt enig i:) personlighet er mer spennende.

        3. Tja. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at den kategoriseringa er den mest hensiktsmessige, men i tråd med godt diplomati og structural contingency theory vil jeg si at det er en spennende diskusjon hvor vi neppe er ferdig med å avgjøre hva som skal være i fasiten riktig ennå.

        • Vedr. pkt. 1: Jeg har også lest et sted (beklager at jeg har glemt kilden) at introverte foretrekker å uttrykke seg skriftlig og derfor er mer aktive på sosiale medier, enn ekstroverte som foretrekker muntlig og ansikt-til-ansikt kommunikasjon (feks. telefon, selskaper etc). Selv er jeg ekstrovert. Har tatt både Meyer-Briggs og 5-faktor (OAX PX), og skårer høyt på ekstrovert. Likevel foretrekker jeg skriftlig kommunikasjon og er aktiv på sosiale medier.
          Psykologer har vel landet på at vi alle har fem grunnleggende trekk (5 faktor), som vi er født med på en skala fra 0-100. Kan forøvrig anbefale tv-programmet «Min genetiske arv», med Lone Franck eller de to bøkene hun har skrevet om det samme temaet. Utrolig spennende!

  2. Hei

    Takk for gode refleksjoner. Enig med deg at det er mange nyanser mellom ekstrovert og introvert. Adferds stilen lederen prefererer å bruke ut fra om situasjonen oppleves bra eller ugunstig/stress/konflikt, er også med på å påvirke hvordan hun fremstår overfor andre. Likeså er rollen du har med på å bestemme hvordan du fremstår. I arbeidet med hverdagsledelse, opplever jeg at alle er unike og ulike. Og ingen er bare det du ser.

    PS Liker bloggen din

    • Hei Trude – nettopp, ingen er bare det du ser! Tenk om vi kunne ha det i bakhodet oftere (meg selv inkludert!!). I hverdagsledelse er det de små tingene som betyr noe tror jeg, at man hilser og smiler til folk, tar seg tid til en kaffe av og til, er tilgjengelig på sms hvis noen trenger deg raskt, at man vet hva som skjer i «butikken», at man følger opp de store ordene eller strategien man har kommunisert, at man er blid og har et godt humør selv om dagen er hektisk. I tillegg tror jeg det er viktig å slippe folk og ideer til, vise tillit og stole på at folk gjør sitt ytterste!

  3. Det temaet du skriver om her er kjempespennende. Jeg har lenge latt meg fascinere av personlighetsteorier, og hvordan man kan bruke kunnskapen om disse til å samhandle med andre mennesker. Jeg har ca. 15 års erfaring fra organisasjonslivet (JCI) hvor motivasjon er det eneste man kan lønne «medarbeiderne» med.

    Jeg er enig i alle de tre refleksjonene dine, spesielt nr. 2). Det jeg tenker mye på er; hvordan tar vi dette videre, og bruker det til det potensielt gode verktøyet det er? Hva gjør man for å selge sine produkter, motivere sine medarbeidere og ikke minst seg selv? Jeg tror at mye av svarene ligger i det å kjenne sine omgivelser – de man samhandler med. Folk trigges av forskjellige impulser. Det dreier seg om å snakke samme språk, og den som behersker dette har kommet langt på vei.

    Hilsen Audun – 99 % gul. :) (Jfr. Insights profilanalyse; veldig ekstrovert)

    • Hei «gule» Audun:) Tror du er inne på noe veldig essensielt her; å kjenne sine omgivelser – de man samhandler med. Det tror jeg er selve fundamentet, og det tar tid å forstå sine omgivelser og ikke minst prøve å endre de. Man klarer ikke å endre hvis det ikke kommer «innenfra» tror jeg, folk gjør som de vil og det må bety noe, alle vil føle et eierskap og engasjement – igjen så er tillit nøkkelordet for meg, det er enkelt og samtidig så himla vanskelig!

  4. Takk for god informasjon og kloke refleksjoner. Ledelse er utvikling som industri, teknologi, medisin, kommunikasjon, kunst, idrett og alt annet. 10 år er leeenge siden. Det krever mye å henge med. Å sette folk i bås når vi bare ser en del av et menneske er ikke god ledelse (eller god journalistikk). Vi må ikke la oss lure så lett. Vi er ulike, takk og pris for det, viktig å utnytte våre ulike egenskaper til det beste for den tiden og de omgivelser vi lever i. Det kan vanskelig finnes en fasit på ett sett definerte egenskaper som gir suksess, men det hjelper alltid å være bevisst og klok.

    • Hei Line, dette syntes jeg var veldig godt sagt: «Å sette folk i bås når vi bare ser en del av et menneske er ikke god ledelse (eller god journalistikk).»
      Spot on!!

  5. Hei Anita,

    Takk for en velskreven og reflektert blogg. Det er hyggelig med et avbrekk i hverdagen som man føler man faktisk får noe igjen for. Dette blogginnlegget satte ihvertfall igang noen tankeprosesser hos meg.

    Tilbake til dine refleksjoner rundt begrepene introvert og ekstrovert;

    1. Du trekker frem opprinnelse til èn teori, dette er, etter min mening, ikke noe å dvele rundt. De fleste teorier som benyttes innen samfunnsvitenskaplig forskning idag har forgreininger til eldre etablerte teorier. Dette gjelder for personlighetsforskning, såvell som eksempelvis ressursbasertteori innen strategi (Penrose, 1959) og forskning på hvordan organisasjoner samler inn og benytter informasjon om sine omgivelser (Aguilar, 1967). Dette er fundamenter som forskningsfeltet har bygget videre på, teori som er i kontinuerlig utviking, akkurat som digitaliseringen av verden.

    2. Den offentlige debatten som kommer til syne i mediene blir ofte forenklet. Media selger overskrifter, disse er ikke alltid reelle for hva forskningen på feltet egentlig viser. Debatten om introverte og ekstroverte ledere er enkel å dra opp for media, fordi begrepene er motpoler av hverandre. Media kan generelt lage gode overskrifter på begreper som står mot hverandre. Forskere ønsker å publisere, dermed lages ofte hyposteser som til en viss grad støttes, slik at sensasjonsoverskrifter kan lages. Ofte får bare en av disse perifere hypotesene medieomtale, mens de faktiske reslutaten kommer noe i skyggen. Jeg tror dette er bakgrunnen for hvorfor debatten blir noe forenklet.

    3. Helt enig med deg. Mennesker dømmer fort, som du skriver selv ”.. deretter bruker (jeg) magefølelse…”. Førsteinntrykk er ofte vanskelig å gå tilbake på (hvertfall for meg).

    Nok engang tusen takk for en god blogg.

    • Hei Mia og tusen takk for gode, velfunderte og innholdsrike kommentarer! Jeg er nok enig med deg i dine beskrivelser og tror det er en veldig pragmatisk årsak til at vi opplever det vi gjør med forenklingen som skjer. Ja, vi klarer oss nok ikke uten tror jeg, det er en måte å få debatt og dialog i gang på. Men, av til og til tror jeg det er viktig at vi stopper litt opp og reflekterer, slik at ikke våre forenklinger ender opp som «absolutte sannheter», som feks at introverte er hardtarbeidende og ekstroverte er enkle. Det blir rett og slett for forenklet det:)

  6. Dette er et spennende tema. Som ekstrovert (jeg har en ENTP-profil) og i hvert fall litt aktiv i sosiale medier har jeg en liten refleksjon om det du skriver.

    Rent bortsett fra at ledere må like mennesker, er min erfaring at veldig forskjellige mennesker kan lykke som ledere. Eller mislykkes fordi de ikke er bevisste nok sine svake sider. Min erfaring er at det kan være veldig positivt i en gruppe som jobber tett sammen (f.eks en ledergruppe) å ta en JTI eller MBTI-test og diskutere de ulike profilene – fordi dette skaper bevissthet om hvorfor vi reagerer forskjellig og får energi av ulike ting.

    Det er ikke alltid slik at et svar er rett og et annet er galt, men f.eks introverte og ekstroverte ledere løser problemer på ulike måter. Og den rasjonelle analytikeren løser problemer forskjellig fra den relasjonsorienterte og mer følelsestyrte. Fordi ulike personligheter er gode til å gjøre ulike ting er det gjerne lurt at man har en balanse i en ledergruppe, og at man som leder er bevisst sine svake sider.

    • Hei Paul – det er jeg nok helt enig med deg i, at forskjellige mennesker kan lykkes som leder i forskjellige selskaper og roller og at det er helheten, ledergruppen sammen som skal gi og levere på en nødvendig balanse. Jeg mener også at lederen, og da topplederen, har et ekstra ansvar for å forstå hvem man selv er, hvilken signaleffekt man har på andre og sikre at sammensetningen i ledergruppen ivaretar selskapets behov. Vi trenger alle rollene, de rasjonelle, de følelsestyrte, de pragmatiske, de innovative og da kan en test som MBTI være veldig nyttig som utgangspunkt for diskusjon og en nærmere forståelse for hverandres lederstil og profil.

      Er også veldig enig med deg i at ledere MÅ like mennesker. Jobben som leder handler primært om å få andre til å lykkes, å tilrettelegge for at så mange som mulig får den utviklingen og har de beste premissene som er mulig for å levere på jobben sin. Da må man like dialog, da må man være tålmodig med at folk er forskjellig, da må man være ekstra raus og tilstede, og ikke minst ærlig. Tilbakemeldinger er ekstremt viktig og det går begge veier. Det handler mye om kultur mener jeg, og fundamentet for en god og sunn kultur er tillit!

  7. Hei og takk for en FRI og god refleksjon!
    Min undring knytter seg til vår benyttelse og vektleggelse av testenes betydning. Jung, med sin psykoanalytiske bakgrunn, anså personligheten til å være rimelig konstant livet igjennom. Ut fra denne forståelsen vil testene ha en varig og rimelig konstant verdi. Hvis man derimot legger til grunn en mer systemteoretisk tilnærming til menneskets personlighet, vil menneskets evne til å tilpasse seg omgivelsene og evne til på påvirke omgivelsene ha betydning, referert med forbehold om min forenkling.
    Ut fra dette kommer mitt spørsmål: I hvilken grad vil testresultatene mine endre seg over tid ut fra alder, fase i livet/jobbforhold, konteksten testen gjøres i osv.?
    Jeg personlig tenker at dette har noe betydning.

    • Hei! Det er et veldig godt spørsmål du stiller der. Jeg har hørt at IQ tester er relativt stabile livet ut, men tester basert på Jung er jo annerledes og jeg er enig med deg, vi utvikles da hele livet på EQ siden og det må da gjenspeiles? Er det noen som leser bloggen som har kunnskap rundt dette?

      • Hei. Litt sent bidrag til diskusjonen, men jeg syntes det siste spørsmålet ditt er interessant. Da jeg var 17 år tok jeg mbti pga litt nerdete interesse i temaet. Jeg ble da INTJ. Dette passet veldig bra ettersom jeg på den tiden likte å bruke tiden min forran pc-en for å undersøke forskjellige temaer. Jeg var heller ikke særlig glad i sosiale aktiviter, og følte meg som regel ukomfortabel i disse. Etter jeg ble 20 begynte jeg å ønske meg ett mer sosialt liv. Som følge av dette begynte jeg å delta på flere sosiale arrangement og ta ordet og starte flere samtaler på tross av at jeg som regel følte nervøsitet ved dette. For å si det slik, jeg deltok mer sosialt enn det jeg var komfortabel med. Som ett resultat av dette er jeg nå som 23 åring mye mer glad i sosiale situsajoner. Når jeg nå tok testen på nytt, ble jeg ENTP. Jeg føler dette er en ganske god beskrivelse av min nåværende personlighet, selvom mine gamle personlighetstrekk kan komme frem til tider. Ettersom det er lagt ned ganske mye arbeid i mbti ser jeg på dette som ett godt verktøy til å få innblikk i personlighetstrekk på det tidspunktet testen blir tatt, men jeg anser ikke disse personlighetstrekkene som konstante. Som jeg ser det kan personlighetstrekk endres, men det tar tid og en indre driv eller en miljøforandring. Det er også godt mulig dette er enklest i relativ ung alder. Jeg tror nok mange har sett eksempel på personer som har endret personlighet.

        Anngående endring av hjernen så synst jeg denne google talken er veldig interessant, men den er litt lang (1t 30 min).
        http://www.youtube.com/watch?v=UyPrL0cmJRs&feature=relmfu

  8. Pingback: Om selvutvikling, lederutvikling og Jung | Tinteguri

  9. K.A Ericsson er en av de fremste forskere på nettopp dette med utvikling av hjernen. Hans forskning viser til at hjernen endrer seg etter hvordan vi trener (lærer) i våre omgivelser, og viser signifikante funn på at IQ ikke er konstant. Derfor vil jeg, litt lettbent, gå så langt som å si at også personligheten vår forandrer seg over tid. Jeg kan bare snakke for meg selv, og vet at jeg har lært meg det sosiale spill, det å være utadvent sterkt gjennom mitt arbeid som både selger, leder og rådgiver. Hadde jeg valgt en retning hvor jeg ikke var like eksponert for «kravet å høste tillit» hos folk, hadde jeg trolig ikke behersket det sosiale spillet like godt.

    Om man har lest publiseringer fra nevrologer og adferdsforskere den seneste tiden, etter at man har fått på plass nyere og mer presise måleverktøy som scanner hjernen, kan man vel si seg enig i at determinismens teorier er falsifisert. Født sånn eller blitt sånn. Adferd baserer seg på kognitive prosesser, og ettersom hjernen er som en hvilken som helst annen muskel (bare langt mer komplisert), er det vanskelig å tenke seg noe annet enn at vi utvikler oss også på det personlige plan. Her er en av mange resultater fra studier som er gjort:

    http://www.psyc.bbk.ac.uk/research/DNL/personalpages/nature11113.pdf

    Dette innebærer også at trening er viktigere enn medfødt «talent». K.A Ericsson er en av de fremste forskere på dette feltet, og skal man forstå mer om «de manges muligheter» til å bli det de ønsker, burde man ta en titt på hans rapport: http://graphics8.nytimes.com/images/blogs/freakonomics/pdf/DeliberatePractice(PsychologicalReview).pdf

    Jeg forsøker å omskrive disse tunge temaene til daglig språk, og se på dem gjennom dagliglivet i min blogg. Velkommen til å ta en titt om ønskelig. NB! Jeg er forholdsvis ny i bloggergamet, men lærer mye hver dag, og skrivingen skal bli bedre.

    Enjoy :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *