Med lov skal (nett)hat fordrives?

 

Jeg tror de fleste nordmenn sa seg enig da Statsministeren i sin nyttårstale sa at ingen fortjener å bli mobbet med hatefulle ytringer på nettet.

«Derfor vil regjeringen at hatefulle ytringer på nettet skal straffes. Til våren vil vi fremme et lovforslag om dette til Stortinget.»

Ok, for oss som ikke alltid er oppdatert på slike lovforslag, oppfattet jeg det slik at nå kommer det et helt nytt lovforslag som rimelige radikalt skal bekjempe netthatet.

Så kom jeg over denne kommentaren på Facebook av Anine Kierulf:

«Ut over de hatefulle ytringer som allerede er straffbare på nett: Er dette noe annet enn lovforslaget om å hasteiverksette offentlighetsendringene i 2005-straffeloven? Som ble presset frem av reaksjonene mot Berge-kjennelsen? Og oversendt Stortinget i desember? Det som ville vært helt unødvendig om regjeringen hadde iverksatt de lovendringer Stortinget allerede har vedtatt? Men som, i likhet med mesteparten av straffeloven av 2005, i fravær av hasteforslaget ikke ville iverksettes før kanskje i 2016-17, fordi regjeringen ikke har prioritert opprusting av politiets datasystemer?»

Denne kommentaren syntes jeg var så god og viktig , at jeg ba henne pent om å utdype litt mer for oss «legmenn«, slik at vi får økt innsikt i den faktiske betydningen av hva Statsministerens sa til oss i sin nyttårstale.

Denne bloggposten ble publisert i går kveld og i dag 3.januar tok NRK Ytring kontakt både med Anine og undertegnede og har publisert store deler av dette blogginnlegget på sine nettsider. Det kan du lese her.

(liten kommentar: NRK er svært ryddige, og det er helt ok for meg at andre publiserer blogginnlegg fra tinteguri så lenge man oppgir kilden med lenke og forteller hvor artikkelen først ble publisert, i dette tilfellet på denne bloggen).

Hvem er Anine Kierulf (38)?

Anine+Kierulf+SCC-AIPub-F-Brødtekst-AFP000170667

Først til habiliteten, jeg kjenner Anine litt privat, vi har møttes via nettverk og jeg syntes alltid det er svært interessant og ikke minst berikende å høre hennes perspektiver. Vi har og kommer til å diskutere mange fremtidige samfunns-problemstillinger over en relativ høykarbo egg & bacon frokost på Briskeby:).

Denne dama har CV’n sin i orden og ikke minst relevant bakgrunnen for å dele sine refleksjoner med oss her på bloggen. Hun er i dag stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Hun arbeider med en avhandling om domstolenes prøvelsesrett og utviklingen av norsk ytringsfrihetsbeskyttelse i lys av jussens overnasjonalisering.

Hun har juridikum fra Universitetet i Oslo og LL.M. fra Northwestern University, Chicago (2001). Hun har vært rådgiver for Europarådet, arbeidet i Advokatfirmaet Schjødts prosedyreavdeling (2001–2007), og var dommerfullmektig ved Ringerike tingrett (2004–2006). Kierulf er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og styremedlem i ICJ-Norge, og Morgenbladet.

Jeg anbefaler deg å hente en kaffe, sette deg godt til rette og lese Anine sine refleksjoner knyttet til Statsministerens nyttårstale rundt nettmobbing, straff og lovforslag i teksten nedenfor:

Er det noe nytt som nå skal gjøres? Vil det stoppe mobbingen? Er det i det hele tatt sannsynlig at dette nye lovforslaget vil bremse nettgrumset?

Hva betyr ytringsfrihet?

La oss starte med utgangspunktet – vi hverken kan eller bør forby alle ytringer vi ikke liker; vi har ytringsfrihet i Norge. Den er og bør være omfattende, og solid beskyttet. Men det betyr ikke at alle ytringer er tillatte.

Vi har, som de fleste andre siviliserte land, lang tradisjon for å forby fremsettelser av alvorlige trusler selv om trusler er ytringer.

Det er heller ikke lov å ærekrenke folk, krenke deres «gode navn og rykte».

Og det er ikke lov å drive personsjikane – eller grovt å diskriminere eller hetse noen på grunn av deres legning, religion, etnisitet eller nasjonalitet

Fordi ytringsfrihet er så sentralt; for ikke å ramme for mye, er det en viss terskel for å si at ytringer rammes av disse forbudene. Ikke all sjikane er grov nok til å kvalifisere som straffbar sjikane. Det som i utgangspunktet er krenkende og private ytringer – som at noen er korrupte eller bedrar sin mann, kan være lovlige å fremsette.

Beskyldninger om korrupsjon er lovlige om de har godt faktisk belegg, i alle fall om de har offentlig interesse. Ellers privatlivskrenkende opplysninger om mann- eller konebedrag er lovlige om de rammer politikeren som bygger sin politiske plattform på ekteskapelig seksualmoralisering.

Hvor gjelder ytringsfriheten?

Ytringsfriheten gjelder uansett om vi snakker muntlig, skriver i en avis – eller skriver på nett. Bør det ikke da også være slik at forbudte ytringer også er forbudt på nett?

Om en først er enig i at de skal være forbudt, er det liten grunn til at de ikke bør være forbudt også på nett; nettet er blitt en helt sentral kanal for ytringer.

Men fordi ingen på Stortinget forutså internett i 1902, da straffeloven ble vedtatt, og fordi vi anser det som en viktig verdi at ingen skal kunne straffes uten at det står helt uttrykkelig i loven at det de har gjort er forbudt, er noen ytringer formulert slik at de bare straffbare fremsatt muntlig eller ved trykt skrift, ikke på internett.

Det gjelder bl.a. ytringer som oppfordrer til statskupp eller til straffbare handlinger, slik bloggeren Eivind Berge «forherliget» drap på polititjenestemenn http://nored.no/Redaktoernyheter/Trussel-blogger-kan-ikke-straffeforfoelges .

Den nye straffeloven fra 2005 har ikke trådt i kraft ennå, men vedtatt for lenge siden…

 

Disse ytringene ville for lengst vært forbudt også på nett, dersom den nye straffeloven fra 2005 hadde trådt i kraft. Men det har ikke regjeringen fått til – selv om loven for lengst er vedtatt, blir den, bl.a. pga. at politiets datasystemer ikke er oppgradert, stadig utsatt. Etter seneste opplysninger til 2017.

Med den nyttårstalevarslede lovendring – som ble godkjent i statsråd 14. desember 2012 – vil man avbøte en liten flik av denne forsinkelsen, og gjøre de ulovlige ytringer som p.t. er lovlige på nett, ulovlige også der. Og det er jo fint. Men dette tiltaket er altså en konsekvens av saken mot nettopp Berge, slik det fremgår av punkt 2 i regjeringens proposisjon

Og det er liten grunn til å tro at forslaget vil gjøre noen forskjell for omfanget av nettmobbing, langt de fleste mobbeytringer på nett – personsjikanen, ærekrenkelsene, truslene er allerede forbudt, også på nett. Det er de ytringene statsministeren nå sier han vil til livs, de rasistiske og hatefulle ytringene, også. Så langt nyttårsforsettets reelle innhold, og nyhetsverdi.

Men hvorfor fortsetter disse ytringene når de faktisk er forbudt?

Eksistensen av forbud og straff er sjelden tilstrekkelig til å få alle til å avstå fra straffbare handlinger. De er likevel viktige som signaler om hva samfunnet vil – og ikke vil – godta.

En måte å øke straffebudenes avskrekkende effekt er å håndheve dem, mange straffebud som ikke håndheves blir etter hvert heller ikke etterlevd. Hvis ingen syklister noen gang får bot for å sykle på rødt, utvikles det raskt en (u)kultur for at det er greit å sykle på rødt; greiere enn å kjøre på rødt, i alle fall. Og hvor ulovlig kan det egentlig være å snakke i mobil i bilen når «alle» gjør det, uten å bli tatt?

Hvordan er det med de ulovlige ytringer – straffeforfølges de?

Det er ikke godt å si. Jeg har prøvd, men ennå ikke fått, noen god statistikk over dette, hverken for ulovlige ytringer fremsatt generelt eller på nett. For at politiet skal bli klar over at slike ytringer finner sted, er de også avhengig av at de blir anmeldt. Det er det antagelig svært mange av dem som ikke blir.

Skal en dømme etter ærekrenkelsessakene, er det lite som tyder på at ulovlige ytringer straffeforfølges i noen særlig grad. Selv om ærekrenkelser alltid har vært straffbare, er ingen ilagt bøter eller fengsel for noen ærekrenkelse siden 70-tallet. Etter påtrykk fra bl.a. Riksadvokaten ble ærekrenkelsesreglene derfor besluttet avkriminalisert i 2009.

Avkriminaliseringen skjedde ikke fordi loven sjelden ble brutt, den ble både brutt og forfulgt ganske ofte. Problemet var at den så å si aldri ble strafferettslig forfulgt.

Anmeldelser for ærekrenkelser ble rutinemessig henlagt av påtalemyndigheten, fordi «almene hensyn» ikke tilsa tiltale. Det er et poeng med straffesanksjonering at almene hensyn i alle fall iblant tilsier at saken bør forfølges og tiltale tas ut.

At ærekrenkelsessakene rutinemessig ble henlagt gav også et ganske dårlig signal til dem som følte seg krenket, om samfunnets syn på ærekrenkelser: Ja, mulig dere er krenket, men det bryr ikke vi oss om, liksom.

Når denne nye 2005-straffeloven engang trer i kraft, vil ærekrenkelser stadig være forbudt. Istedenfor å være belagt med straff, vil de imidlertid da kunne gi grunnlag for erstatning ved sivilt søksmål etter skadeserstatningslovens nye paragrafer (inspirert av et forslag fra Redaktørforeningen, se avslutningen her),

Ikke alle ulovlige ytringer bør avkriminaliseres, særlig trusler, oppfordringer til vold og ulovlige handlinger og grov persontrakassering er noe mange vil være enige om er så alvorlig at det bør være straffbart. Så avkriminalisering i seg selv er ingen løsning om en vil få bukt med hatefulle ytringer og hets på nett.

Men bare å kriminalisere de ytringer en vil til livs, uten å følge dem opp i praksis – gjennom opplysningsarbeid, gjennom holdningsskaping – og gjennom straffeforfølgelse – er en dårlig idé, av i alle fall to grunner: For det første undergraver det tilliten til rettssystemet, og straffens avskrekkende funksjon. For det andre virker det ikke.

5 thoughts on “Med lov skal (nett)hat fordrives?

  1. Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Jeg er glad dette er noe flere er opptatt av. All ære til Anita, uten hennes oppfordring – og skikkelige blogg – ville jeg ikke kommet på å dele dette her.

  2. Så viktig tema. Jeg tenker på alle de unge som mobbes, men som ikke har en stemme som blir hørt når de krenkes. Vi voksne bør vel ha et våkent øye for slikt. Konsekvensene for unge som opplever slikt kan være svært ødeleggende

  3. Min datter ble mobbet på barneskolen. Verbalt, på nettet og sms.. meldinger med trusler om å bli banket opp osv om hun kom på skolen. Jeg tok til slutt med meg barna mine og flyttet. Hun har det veldig veldig bra i dag :)
    Det å opplyse om det er viktig. Er så mange der ute som i sin tro på at de kan så mye, faktisk kan gjøre vondt verre uten engang å være klar over det. Vi er så opptatt av livskvalitet, og vi burde ha et ønske om å ikke bare skape en god livskvalitet for oss selv, men også for andre.
    Syns dette er supert! Jo mere kunnskap en ilegger seg jo lettere er det å se de rundt, gi den hjelpen/støtten som trengs. Rett og slett være en god venn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *