Tomme kontorer fredag=late nordmenn som jobber mindre?

 

TV2 nyhetene lørdag kveld kunne fortelle oss at både SSB og Vegvesenet nå kan «bevise» at det er færre folk på mange kontorer på fredager. Intervju med en arbeidsgiverforening uttrykker klare bekymringer, folk jobber mindre og tar seg urettmessig fri.

TV2 kliner til med å illustrere dette, at mange, og spesielt ledere, har blitt mer late og bruker tiden sin på å dyrke dyre fritidsinteresser, trener til Birken, kjøper seg dyrere og dyrere hytter mens de filmer folk som står i skibakken.

Ja, ja tenker jeg – media er media, de gjør bare jobben sin, men jeg kjøper det ikke, jeg syntes denne type journalistikk undervurder oss fullstendig. Jeg tror tomme kontorplasser fredag rett og slett er et symptom på at vi jobber annerledes i 2013, at arbeidslivet i kunnskapsindustrien spesielt er i endring. Det blir for enkelt å trekke likhetstegn med at folk ikke er på kontoret = folk jobber mindre.

 

Det nye arbeidslivet

I det nye arbeidslivet, for kunnskapsbedrifter især, er det resultatene som teller, ikke nødvendigvis antall timer, hvor du er eller når du gjør innsatsen som må til for å levere. Jeg snakker her for kunnskapsbedrifter, de som nødvendigvis ikke er bundet til en fast fysisk arbeidsplass for å løse sine arbeidsoppgaver som f.eks barnehage ansatte og butikkmedarbeidere, og de er det mange av og de vil ikke kjenne seg igjen i dette i det hele tatt. Problemstillingen gjelder ikke alle, men omfavner mange.

Det nye arbeidslivet for kunnskapsindustrien er fleksibelt, det gir større frihet enn noensinne for veldig mange slik at det å balansere de ulike rollene våre som kollega, leder, mor/far, venninne, pårørende blir mer og mer krevende på den ene siden, men også at løsningene blir mer og mer fleksible. Min erfaring som leder er at problemstilling er motsatt, folk jobber for mye (meg selv inkludert) når det gjelder tradisjonell timetelling.

Vi kan ikke lenger vurdere arbeidsinnsatsen kun etter tradisjonell timetelling mellom faste klokkeslett i kunnskapsindustrien. Folk jobber om kvelden, i helgene, ja i den tidligere definerte fritiden sin – da må det også være rom for at de i den tradisjonelle arbeidstiden også gjør private ting eller f.eks jobber fra hytta eller hvor de måtte ha behov for å befinne seg i ny og ne. Vi kan like det eller ikke, men det har blitt sånn.

Dette tror jeg vi kommer til å se mer og mer av fremover, og skal vi klare å ta vare på talentene og attrahere nye, så må vi tilrettelegge for dette. Vi har mange eksempler i HP Norge, og her er ett av de.Vi har en kollega som bor i Gøteborg. På grunn av familiesituasjon er han på kontoret fysisk maks to dager i uken, resten av av tiden har han frihet til å planlegge hvor han tilbringer sine dager. Det viktigste for oss er at han leverer resultater, at kundene er fornøyd med hans leveranser og at han er en god kollega som er «tilstede» og tilgjengelig på andre måter enn på selve kontoret. Han ble årets selger i 2012.

Dette setter selvfølgelig store krav til hvordan Arbeidsmiljøloven regulerer oss, både arbeidstagere og arbeidsgivere og det setter krav til hvordan arbeidsgiverforeningene bidrar proaktivt til å innovere rammevilkårene for utviklingen. Det er HER diskusjonen bør foregå – hvordan tilpasser vi oss det nye arbeidslivet? Slik at du og jeg kan få balansen mellom det profesjonelle og det private, som nå henger mer og mer sammen, til å gå opp på en oppdatert og «alment akseptert» måte?

 

 

50 thoughts on “Tomme kontorer fredag=late nordmenn som jobber mindre?

  1. Media har, som vanlig, en sensasjonspreget innfallsvinkel til saken og lager overskrifter og ingresser som genererer klikk. Virkeligheten, tror jeg, er heldigvis langt nærmere din beskrivelse.

    På seg selv kjenner man andre og jeg er ikke i tvil om at hjemmekontor, smarttelefoner og reising gjør at antall timer som brukes på jobb i gjennomsnitt overstiger det antall timer som står i arbeidskontrakten. Jeg håper og at journalisten som skrev denne saken (http://www.aftenposten.no/jobb/Skal-avdekke-hvor-mye-vi-jobber-i-fritiden-7103512.html) om hvor mye det jobbes på fritiden følger opp med en sak når undersøkelsen er klar. Samtidig er det et signal når min fagforening, Tekna, som aldri har vært i streik kom nærmere enn noen gang for et par år siden da det ble satt fokus på bruken av «særlig uavhengig stilling» og fravær av overtidsbetaling blant medlemmene.

    Utfordringen som leder er, som du skriver, ikke å passe på at det jobbes et tilstrekkelig antall timer, men heller tvert imot. Som leder, og kollega, har vi alle et ansvar for å passe på de rundt oss slik at vi ikke legger forventninger, krav og arbeidsoppgaver så høyt at det knapt er mulig å komme i mål uten å brenne lyset i begge ender. Det at arbeidspresset virker å stige parallellt med klatring i organisasjonskartet er en grunn til at jeg selv er skeptisk til videre klatring og i mitt hode er en viktig oppgave som leder, og gjerne forbilde, å vise at det er fullt mulig å ha en god karriereutvikling og samtidig ha en god balanse mellom jobb og fritid.

    • Det er fullt ut mulig, men som du sier, kravet til å balansere blir viktig . ikke la det være hindring for at du klatrer videre, dette vil du fikse! :)

  2. Glimrende skrevet og «refreshing».
    At jeg, og mange andre jobber annerledes idag, betyr ikke at vi jobber mindre. tvert imot så jobber mange antagelig like mye som før, men på mange måter bedre. Med mer tid eller fokus på de ting som fyller batteriene våre (enten det er musikk eller birken), så vil jeg tørre å påstå at vi også jobber mer effektivt og mer produktivt enn før. Vi trenger adspredelser i livet som fyller batteriene, men det må selvsagt være en balanse mellom «inn» og «ut». Det handler ikke nødvendigvis om timene man legger inn i ting, men om energien og produktiviteten.

    • Det tror jeg du har helt rett i! Det handler også om resultater og de kan ikke alltid produseres eller måles i kjernetiden som telles med timer på bestemt tid. Mange av oss er kunnskapsarbeidere og vi er ikke alltid like kreative på kommando eller på bestemte arbeidstider:)

  3. Jeg var på et foredrag med Helge Lund en gang der han skulle tale til «sine» nye trainees i Statoil. En tysk trainee rakk opp hånda og kommenterte at han etter nesten ett år som trainee i Norge FORTSATT fikke dårlig samvittighet når han gikk fra kontoret kl 1600 som om han gjorde noe galt. I tillegg sa han at vennene sine i Tyskland ikke kunne tro at han hadde det så bra i Norge. Og SÅ spurte han Helge Lund hvor mange timer HAN mente var nok å jobbe hver dag (egentlig et dumt spørsmål) og så svarte Mr. Lund … «jeg har aldri telt hvor mange timer jeg jobber, men resultater derimot har jeg alltid hatt mye fokus på. Så lenge du leverer» sa han til tyskeren «så kan du jobbe så mange eller få timer du vil». Modig sagt, og det fra en mann som ikke har hatt en eneste frihelg siden han begynte i jobben sin og som viste oss alle hvordan å lede under en krise de siste ukene.

    Når det er sagt så kommer vi oss ikke unna at nordmenn har det stort sett ganske så bra sammenlignet med andre lands arbeidskultur. http://www.velferd.no/avkrefter-myte-om-late-grekere.5025830-228061.html

    Det er også ikke til å unngå en stor (mis)oppfatning der ute i verden om at nordmenn jobber mindre. Jeg har en kunde som heter National Oilwell Varco (NOV), USA-eid, med kontorer i Stavanger og Kristiansand. Amerikanerne sier at NOV i Norge står for «Norwegians On Vacation» … stygt sagt og urettferdig, men en sterk oppfatning nonetheless.

  4. Du har helt rett, Anita. SSBs tidsbruksundersøkelser viser for så vidt at det jobbes litt mindre i gjennomsnitt på fredager enn andre dager. men Ikke fordi folk jobber mindre enn de skal. Mange planlegger uken slik at jobber mer tidligere i i uken slik at de noen uker kan ta fri eller jobbe kortere på fredager. At ansatte selv kan styre arbeidstiden på denne måten må jo være positivt både for bedriften og den enkelte.

    Nå var det egentlige hovedpoenget i innslaget på Dagsrevyen at mange i norsk arbeidsliv jobber deltid, og at det er en hovedårsak til at det er mindre folk på jobb på fredager. Dette er en viktig sak i helse- og omsorgsektoren, men det er en problemstilling kunnskapsbedrifter omtrent ikke er berørt av fordi det er svært få der som jobber deltid.

  5. Helt enig i innholdet ditt Anita. Mitt inntrykk er at vi har et større problem med å skille arbedisliv og privatliv nå enn tidligere.

    Et element som derimot har vært et problem (ikke stort, men allikevel) for meg er tendensen til missunnelse/mishag som kan oppstå når det arbeid hjemmefra er skjevt fordelt i en bedrift. På noen av mine arbeidssteder har det vært enkelte som jobber hjemmefra opptil flere ganger i uken, men hvor mange medarbeidere ellers i bedriften ikke gjør det. Hvis de ikke er responsive vil ryktet om skofting oppstå fort.

    Ved slike anledninger merkes det fort om lederen i avdelingen kan ta tak for å passe på at det ikke blir «gjemmekontor» av et slikt tilbud. Dessverre har jeg sett flere tilfeller av unnfallenhet her.

  6. Hei Anita.
    Takk for riktig artikkel til riktig tid.
    Det er ikke lenger antall timer som betyr noe. Jeg får mange av mine beste ideer enten når jeg trener (alene vel og merke) eller i søvne (derfor har jeg alltid gule lapper på nattbordet). Men jeg teller jo ikke timer verken når jeg sover eller trener, men opplever at jeg får gjort mest i samhandling med andre eller i stille stunder (som IKKE er på jobben, der er det for mange forstyrrelser).
    Videre ser jeg at mange av mine kollegaer både leser fagliteratur og jobber sene kvelder og det er selvsagt for meg som leder at jeg ikke bestemmer NÅR de jobber.

    • Veldig enig i det som er kommentert tidligere og spesielt i forhold til at vi jobber anderledes enn før. Vi gjør andre ting og vi leverer tjenester på helt andre måter. Må det være en forskjell på jobb og privat? Det er det samme livet vi lever. Med fokus på et kraftig skille så vil vi ikke oppnå engasjement eller initiativ på jobb. Jobben kan da kun bli et mål for å tjene til privatlivets gleder. Mange av mine kolleger jobber på tog til og fra jobb eller på kvelden etter barna er i seng. Fleksibilitet er viktig samtidig som man kan benytte gjennomsiktighet for å unngå uheldige sideeffekter av frihet under ansvar.

      Jeg ønsker meg et fullt liv med både jobb og privat i harmoni. Å leve med engasjement for det jeg velger å bruke mitt liv på. Uavhengig om det er jobb eller privat.

      • Absolutt, det er noe veldig fint og aktuelt i dette ordtaket: «Å få det som fyller ens tid til også å fylle ens liv, er livskunst.»
        Frithiof Brandt

  7. Det er jo flere faktorer her som ikke tas med eller nevnes i den grad det burde i innslaget. Flere og flere får f.eks fleksitid. For mange betyr dette at man gjerne tar ut noen timer på fredagen- eller hele fredager inniblant- for å kombinere med ferie, hyttehelg osv. Det er vel ikke bare på min arbeidsplass fredag er den klart mest populære dagen å avspasere på?

  8. Bra blogg, Anita!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea _a_ vg.no

    :-)

  9. Siden begynnelsen av 1900 tallet til idag har gjennomsnittlig arbeidsuke gått ned fra 55timer/uke til 37 timer /uke, Dette skyldes at folk er blitt latere. Folk som vil opp og frem i livet jobber ikke 37 timer i uken, enten du er butikkmedarbeider eller jobber som aksjemegler.

    • jeg tror du generelt har rett i at folk som har ambisjoner legger mer tid i arbeid, MEN jeg ser feks hos oss at mange av de som virkelige jobber mye, jobber mye fordi de har passion for jobben sin, og de fleste er IKKE ledere…

  10. Deilig med et friskt perspektiv fra deg Anita! Og tror du har helt rett: Smart-telefon, internett og sosiale medier gjør at folk som jobber med kunnskap jobber mer, ikke mindre.

  11. Ditt argument at endringer i arbeidsform og -sted forklarer at nordmenn tilbringer mindre tid på kontoret er sannsynligvis relevant. Dog er det ikke dekkende for veldig mange av de som forlater kontoret etter 7 timer mandag til torsdag og etter 5 timer fredag er ikke tilgjengelige eller gjør ikke dokumenterbart arbeide utenfor kontortiden. Jeg har nå arbeidet 10 år i utlandet, og et overveldende flertall av de jeg treffer påpeker vanskelighetene i å nå nordmenn utenfor nevnte kontortider.

    Jeg tror ditt argument er litt «wishfull thinking» og noe mange anvender som argument for å gå tidlig. Og som alle vet – gjentas en løgn mange nok ganger så tror man på den selv.

    Nordmenn utnytter simpelthen sin markedsposisjon, de er i en sterk posisjon på sin arbeidsplass og tøyer strikken så langt de kan så lenge de kan. Forståelig nok, i andre land skjer jo akkurat det samme men med motsatt fortegn (arbeidsgiverne krever mere for samme eller redusert lønn).

    Min vurdering er at jeg kan både se og delvis forstå at nordmenn nyter livet og flesker til med et makabert materielt forbruk, men jeg syns det er tragisk at så få står for det de gjør og at så få er takknemlig for de tilfeldigheter som har bragt Norge i denne posisjonen. Nordmenn er ikke smartere, mere effektiv eller produktiv enn andre. Den eneste grunn til at nordmenn likevel kan heve (relativt) høyere lønn for mindre arbeid er oljeinntektene. På et tidspunkt endrer dette seg, og jeg håper at Norge da ikke bare består av bloggere, realitykjendiser og selgere. Det er vanskeligere å gå fra 34 timers arbeidsuke til 40 timers (som er vanlig arbeidstid i Norges naboland) enn det er den motsatte vei.

  12. Godt sagt! Det å kunne jobbe både tids- og stedsuavhengig gir en arbeidslivskvalitet som gjør at man faktisk kan håndtere jobb, familie og fritid på en god måte. Arbeidsgiver må være villig å måle sine ansatte på det de leverer og ikke antall timer på kontor, mens arbeidstaker må være villig til å tenke utenfor boksen når det gjelder arbeidstid og overtid. Familien kan fungere så meget bedre om stressnivået holdes i sjakk og det er greit å jobbe stedsuavhengig mens man venter på unger som er på trening – utenfor vanlig arbeidstid. Da kan en og annen lunsjpause på hjemmekontordager brukes til en luftetur (f.eks. mens det er lyst og sola titter frem etter to måneder med mørketid). Gevinsten? Man har nok fått ekstra arbeidsenergi, klare tanker og gjort sitt for helsa (noe som helt sikkert holder sykefraværet nede).

    @Andreas: Levealderen har også økt… Folk jobber mye og leverer det de skal når det elsker jobben sin OG klarer å håndtere den totale livssituasjonen på en god måte. Stedsuavhengig arbeid er et godt verktøy for å få til dette. Det aner meg dessuten at man har fått «tildelt» et antall arbeidstimer i livet, forutsatt man holder seg frisk. Å fordele de over en periode som strekker seg fra man starter å jobbe til man skal gå av med pensjon sist i seksti-årene forekommer meg som den mest samfunnsnyttige måten å «ta de ut» på. Og da mener jeg både den betalte og ikke-betalte arbeidstida.

    • Her må jeg si meg helt enig med deg Ulrike! Vi har gått fra at arbeidsverktøyet vårt tidligere var mye mer basert på fysisk ytelse, nå er det mentalt – det krever nye måter å regulere og tilpasse det nye arbeidslivet på! Vi har gått fra den industrielle til den teknologiske til den digitale revolusjonen, her må rammevillkår og fagforeninger også følge med i timen!

  13. At muligheten nå er større for å kunne jobbe hjemme, øker også trivselen, tror jeg. Da kjenner man mer på friheten til å jobbe i det tempoet man selv ønsker, høre litt høyere på den musikken man liker, ta pauser når en ønsker, gjøre litt småsysler hjemme innimellom… Jeg har god erfaring med hjemmejobbing, syns selv jeg var mer effektiv da – og leverte alltid til deadline.

    • Jeg er helt enig! Vio snakker jo ikke om hver dag, men av og til. Som kollega og leder er det viktig at vi også fysisk ser og prater med kolegene våre, skaper et godt arbeidsmiljø også fysisk men av og til, når jeg virkelig må konsentrere meg om en oppgave som skal leveres skriftlig, da trives jeg godt med litt «egentid» hvor jeg ikke blir forstyrret og da er hjemmekontor noen timer et godt alternativ:)

  14. Dette er et fenomen i visse kontor yrker! Har man en jobb hvor man må være «kreativ», klarer man ikke være kreativ 7,5 timer per dag. Ofte får man en god ide som man jobber litt med, mens resten av dagen er dødtid som går sent forbi. Da kan man effektivisere litt og gjøre Torsdag og Fredags oppgavene på Onsdag og slappe litt mer av.

    Som noen andre skrev her: Helge lund: «Leverer du, så kan du jobbe, så få eller så mange timer du vil.»
    Slik er kontor hverdagen for de fleste..

    For alle som jobber med kroppen, så er det ofte slik at man kan ikke «stemple ut» eller jobbe hjemme. Er man på en industriarbeidsplass, så er man der og bruker kroppen hver bidige time… ( for det store flertall )

    Det jeg synes er så rart, er hva en annen her sa: «Siden begynnelsen av 1900 tallet til idag har gjennomsnittlig arbeidsuke gått ned fra 55timer/uke til 37 timer /uke».

    Det synes jeg er fantastisk! Vi har blitt så effektive i våre jobber, at vi kan faktisk jobbe mindre enn før! Noen ser på å jobbe som noe hellig, som alle må gjøre, men hvorfor det? Er målet at alle skal produsere mest mulig? Finnes det nok ressurser på planeten til at alle skal produsere mest mulig?

    Jeg mener at når man har oppnådd en viss velstand, så burde det være nok. Om jeg lever et godt liv med 200.000 i året, hvorfor må jeg, eller bør jeg jobbe slik at jeg tjener 500.000? Det er tre ting som fremdeles er «dyrt» for de fleste mennesker i Vesten. Hus, bil og mat.

    -Hus er kunstig dyrt pga krav i fra myndighetene om byggestandard og monopol på arbeid utført.
    -Bil er dyrt, når hver enkel stat bruker den som en melkeku, fordi «alle» må ha det i dagens samfunn.
    -Mat er dyrt pga bønders subsidier og høye tollmurer som hindrer fattige land i å få solgt sitt produkt til I-land.

    Klarer man å unngå eller omgå noen av disse «budsjettfellene», kan man leve mer, ved å jobbe mindre!

    Jeg leste en artikkel, som sa at om vi i Norge hadde tatt ut all realvekst i produktivitet siden 80 tallet, i fritid, istedenfor økt lønn, kunne vi jobbet 3 dagers uke. Eller 4 timers arbeidsdag!
    ( http://www.aftenposten.no/okonomi/Penger-nok-til-tre-dagers-uke-6797086.html )

  15. En sen kommentar, men jeg må bare rose deg for å ha tatt opp dette. Godt skrevet! Jeg synes mediene har framstilt «jobbnærværet» på en svært skjev måte.
    Så lenge man ikke jobber med noe som krever absolutt tilstedeværelse; f.eks kirurgi eller industriell produksjon, er det ikke alltid viktig HVOR jobben utføres, men HVA som blir gjort. Jeg kan for egen del bekrefte at antall jobbede timer per uke ikke er blitt mindre de siste årene, og latskap er i alle fall det siste som ville slått meg som et fenomen i arbeidslivet.
    Jeg kjenner ikke til hva som er gjort av forskning på jobbstress i denne sammenhengen, men det ville vært veldig interessant å vite om denne utviklingen har påvirket arbeidstakere. Er den nyvunne friheten og større muligheter til å påvirke egen hverdag en kilde til redusert stress, eller er den en kilde til økt stress pga mer utviskede grenser mellom jobb og privatliv? Eller har man kanskje fått en polarisering mellom de som takler denne måten å jobbe på og de som ikke gjør det?
    Tar du ballen og gjør en oppfølger om det?

    • Tusen takk! Det skal jeg absolutt gjøre, dette er veldig interessant! Jeg tror vi kunne ha minsket presset og stresset på jobb bare ved å prate mer åpent om det., slik at folk ikke føler at de ikke leverer nok fysisk synlighet hverken på jobb eller hjemme!

  16. Pingback: Hva er galt med å jobbe 8-16 og sjeldent helger? « På strak Line

  17. Det er uten tvil resultatet som teller, det er det vi jobber mot og har som mål å nå. Jo færre timer man trenger å legge ned for å nå et mål eller tilfredsstillende resultat, jo bedre har man gjort jobben.

    «Work smart, not hard»

  18. Bra skrevet sjef, og mange spennende kommentarer på blogg artikkelen din :)

    Dette er en debatt man må ta i de fleste bedrifter og organisasjoner.
    Verden og Norge er i kontinuerlig endring, og endringene kommer nok rimelig brått på mange arbeidsgivere. Teknologi utvikles i rasende tempo og muliggjør nye kommunikasjons former, gir oss informasjonsmengder som er krevende å forholde seg til, og et forventningsnivå på respons som vi aldri har sett maken til tidligere.

    Dermed jobber vi annerledes idag enn tidligere, og mange opplever kanskje at «kontoret» er tomt tidlig på fredager.

    Den største utfordringen jeg ser i denne utviklingen er:
    – hvordan skal vi implementere gode målesystemer tilpasset disse nye arbeidsformer ?

    – og hvordan utvikler vi ledere til å lede og coach’e sine medarbeidere i denne nye hverdagen på «kontoret» ?

    • 2 veldig gode refleksjoner Jan, de skal vi absolutt jobbe mer med i HP Norge! Vi hadde vår første «stående» lnettverksunsj i dag hvor alle med lederansvar var invitert, der diskuterte vi nettopp dette!

  19. Jepp, så enig så enig. Og i min situasjon, som ansatt i det offentlige (kommune) OG samtidig forsøke å starte opp et konsulent-konsept som næringsdrivende, ser jeg en ting kjempetydelig: Det offentlige Norge er omtrent 100% tilrettelagt for å lønne ansatte for den tida de er til stede på den fysiske arbeidsplassen, ikke for resultat/måloppnåelse. (For the record: jeg jobber på kontor med svært liten eller ingen fysisk kunde/bruker-treffpunkt, så det meste av min jobb kan gjøres hvor som helst/når som helst). Jeg jobber likevel på en måte som gjør at jeg holder fokus (i mitt eget hode dog) på å oppnå resultater, og later i det stille som om det er det jeg får lønna mi for… Det er det helt klart ikke, og når jeg nå forsøker å kombinere jobben med oppstart av næringsvirksomhet blir dette kjempetydelig, og faktisk vanskelig å forholde seg til.

    Gleder meg til å se God Morgen Norge i morgen! :-)

    • Suverent at du deler dette! Din arbeidsgiver bør være glad for å ha deg med på laget, sunne holdninger – du leverer på tross av og ikke pga av, slik mange gjør – tenk om flere kunne få levere mer pga av….mange av «sytsemene» våre er ikke lagt opp til annet enn å følges på bestemte måter, det er store muligheter for at vi med mer frihet kunne ha løst oppgavene mye mer effektivt for alle parter!

  20. Ja, jeg tenker at selvdisiplin er den nye lille sorte. Kunne logge av i hjernen. La telefonen ligge når den kan det. De som klarer å balansere muligheten til tilgjengelighet med impulsen til bare og…

  21. Den 12. august 2012 skriver Tinteguri om NAV: «(…) Behovet for at noen forteller deg at DU er verdt noe. Noen som tar tak i deg og «normaliserer» situasjonen, bekrefter for deg at mange har vært der før deg og at dette kun er et lite stoppested og at det er mye man selv kan gjøre for å komme ut av situasjonen»(…)

    På mitt fagfelt (rus – og avhengighetsforskning), kan utsagnet over absolutt settes i sammenheng med det du skriver om arbeidsinnsats og den tradisjonelle «8-16» – tankegangen. På mitt felt er det slik at tradisjonelle forestillinger om hva som er normen, går direkte ut over våre «kunder» (pasientene). Tenk hvis HPs ansatte hadde kontortid fra 7-15, mens potensielle kunder ikke var tilgjengelige før etter klokka 16? Blir folk friskere av å bli fortalt at de er syke hele tida?

    Her synes jeg du har gode eksempler på hvordan dine tanker kan overføres til å gjelde flere sektorer i samfunnslivet.

    Førstkommende tirsdag arrangerer forskningsavdelingen vår en dag der vi inviterer alle forskningsdeltakere og samarbeidspartnere i et stort prosjekt, for å fortelle om hvordan arbeidet går. Jeg har publisert innlegget jeg skal holde på thomasvends.wordpress.com

    Takk for nyttige innlegg, de vil komme mange til gode.

  22. Jeg er nok av dem som slutter tidlig på fredager. men så arbeider jeg 10-12 timers dager resten av uka. Har ikke dårlig sa,vittighet for det :-)

  23. Pingback: Late eller utdaterte ledere? | HansPetter.info

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *