En liten søndagsrefleksjon rundt kvinnedagen, likestilling og feminisme

 

Ja, denne uken har det naturlig nok vært mye fokus på likestilling og feminisme i mediene, både i de tradisjonelle og i de nye sosiale kanalene har det blitt behørig dekket i forbindelse med Kvinnedagen 8.mars. (bildet er lånt fra www.kjellmann.wordpress.com, forøvrig en god side som oppsummerer historien i norsk kvinnekamp)

"Rosie the Riveter" "We Can Do It" 179-WP-1563 WWII Poster

Spørsmålene som stilles har vært mange og mangfoldige; hva inneholder kvinnekamp anno 2013? Er det ikke lov å være hjemme med barn lengre til hva er mannens rolle. Og debattantene har vært like mange, fra kjente politikerkvinner som jobber mer enn 70 timer i uka til mindre kjente kvinner som har valgt å være hjemme med barn og som frivillig tar de økonomiske og sosiale konsekvensene det valget representerer.

Det som slår meg etter både å ha deltatt aktivt i ulike kvinnemarkeringer denne uken og leste mange gode kronikker og innspill, er at mangfoldet blant norske kvinners meninger og holdninger virkelig etablerer seg i det offentlige rom. Det syntes jeg er bra, veldig bra.

Jeg som er født og oppvokst på 70-tallet syntes det er en befrielse å se se at det ikke lenger kun er «Gro» eller «Tårnfrid» som karakteriserer den norske arbeidskvinnen i 2013.

Vi har et MYE større mangfold nå, og alle krever de sin rett til å ta egne valg, de som velger karriere og de som ikke velger karriere, uten å bli dømt av sitt eget kjønn. Dette er ikke bare bra, dette er er strålende!

«Vi kvinner mener at…»

Begreper og uttalelser som starter med eller inneholder «vi kvinner mener at» ser ut til å ikke ha livets rett lengre. Det skaper massive reaksjoner når noen hevder en bestemt holdning på vegne av et helt kjønn. Og da har vi kommet langt i debatten om kvinnekamp syntes jeg. For den er ikke «eid» av en spesiell gruppe eller profiler. Når LO topp ber unge kvinner som viser sin holdning til kvotering om å fjerne seg fra en 8.mars markering og kaller de historieløse, ja, det representerer den gamle måten å arbeide med likestilling og feminisme på, «it’s our way or the highway.»

Det er like sært som at jeg som vokste opp på 70-tallet skulle sitte fast i en holdning om at feminister, det er de sure, sinte damene som har «finni seg sjæl» i 50 årene, med en øredobb og flagrende skjerf og gevanter. Det blir helt feil i 2013, men jeg har ment det en gang, og jeg har følt det på kroppen også.

idiot-300x300

På tidlig 2000 tallet da kvotering var et tema i næringslivet og jeg mente at det ikke var nok, at vi også måtte jobbe innad i selskapene for å sikre at jentene tok linjeansvar for å kunne gjøre seg attraktive til styreverv, da fikk jeg mange kvinner mot meg.

Mange profilerte maktkvinner som mente at jeg var historieløs og satt meg i kategorien «idiot» som ikke skjønte mitt eget beste som ikke automatisk var for kvotering. De spurte meg aldri hva min mening var, de fyrte løs med sine meninger, som jeg også burde representere. Ufint syntes jeg, men det stoppet meg jo aldri for å mene det jeg mente og for å sette i gang tiltak som var kompletterende til kvotering. (bildet er lånt fra www. rctruckstop.com)

«Du er historieløs»

Nei, jeg er ikke historieløs. Jeg «leverer» på det kvinner før meg har kjempet for, frihet til å selv velge hva man vil bruke sitt liv til. Jeg har valgt å kombinere familie og karriere, uten å sitte med skyldfølelse på at jeg ikke er god nok på noen av disse arenaene. Barna mine blir godt tatt vare på og mannen min og jeg har et godt ekteskap. Og jeg er gammeldags, jeg liker at mannen min hugger ved og måker snø, og jeg er moderne og tar det som en selvfølge at vi deler på ansvaret hjemme.

Jeg kjenner meg lite igjen i hvordan «Kvinne2013» som sendes på NRK beskriver hvordan det er å være arbeidende småbarnsmor; men det betyr ikke at den realiteten som beskrives der ikke er reell for mange. Jeg respekterer det og jeg vil bli respektert tilbake, men jeg ønsker meg at nyansene kommer bedre frem i mediene.

Jeg håper vi snart kan bli ferdige med å bare holde liv i ytterpunktene, men vise flere situasjoner og perspektiv, også de som er «lykkelige» med sine livsvalg. At vi aksepterer de ulike valgene enhver kvinne måtte ta i sitt liv og ikke påtvinger noen en politisk korrekt fasit eller gi noen et inntrykk av at valgene de har tatt har liten samfunnsverdi.

DETTE handler blant annet norsk kvinnekamp 2013 om for meg, respekt for mangfoldet blant norske kvinner.

Fremtiden

Nå må nye generasjoner få legge eget innhold i kvinnekampen i det norske samfunnsliv. For mange betyr det at at det er like verdifullt om man velger å være hjemme med fire barn, blir forsørget av en manns inntekt eller selv jobbe 70 timer i uka som meg. Vi har plass til alle, vi har behov for alle. Ingen kvinne kan i 2013 påtvinges et syn fra 50 tallet om at et kjønn bør oppføre seg slik eller slik, det aksepteres ikke lengre. Jeg er sikker på at de aller fleste norske kvinner forstår konsekvensene av sine valg, de færreste trenger å bli fortalt at de mister pensjonspoeng når de velger å være hjemme, det er å undervurdere dagens kvinner som selv ønsker å ta dette valget.

Vi har ikke mangel på viktig tematikk å engasjere oss i når det gjelder kvinnekampen, det er bare å se utover de norske landegrensene så er det nok av saker som setter vår egen fokus på hvordan vi velger å jobbe/ikke jobbe i helt andre perspektiv. I mange land handler det fortsatt om de helt basale rettighetene som vi i Norge i veldig stor grad har på plass. Men forrige ukes debatter handlet jo først og fremst om den norske debatten.

Den fineste og viktigste kronikken jeg har lest denne uken, som oppsummerer kjernen i denne tematikken, den er skrevet av en mann, en som hyller sin kone, har du 5 minutter, les den her: «Hyllest til en kvinne på kvinnedagen, og noen sukk over en annen»

 

 

12 thoughts on “En liten søndagsrefleksjon rundt kvinnedagen, likestilling og feminisme

  1. Er enig i mye: Enhver kvinne må ha rett til egne meninger, få respekt for ulike valg og ikke settes i bås fordi hun går i mot et flertall – eller et opprop – eller noe annet. Samtidig mener jeg det er på sin plass at resultatene av de valg kvinner gjør, må synliggjøres. Som at det koster i form av lavere pensjon hvis du jobber deltid. At det koster i form av færre pensjonspoeng og ikke lønn, hvis du velger å gå hjemme. At det koster i form av å bli definert som ikke aktuell for lederjobber, hvis du velger deltid eller pause fra arbeidslivet i noen år. Det betyr ikke at det bør være slik, men det er fortsatt slik.

    I tillegg mener jeg det er betimelig å minne om at de store ordene må tas frem for å bli hørt. Ting må settes på spissen, hvis man vil synes i media. Det gjorde 70-tallsfeministene og betalte sin pris. Det skal vi være glade for – vi kvinner av i dag.

  2. Endelig noen som sa det!
    Utrolig godt skrevet, Anita( og flott oppdatert bilde) :)

    Nettopp – det handler om respekt for mangfoldet blant norske kvinner, som du påpeker. Fra et norsk ståsted handler det om å gjøre egne valg, uten at noen tar det opp til vurdering om det er politisk korrekt eller ikke.

    • Yes Kiran! :) Tusen takk! Stå på, du er et veldig godt eksempel på mangfold at du gjør det du selv vil:)

  3. Veldig godt innlegg, Anita. For dessverre er det ofte slik at debatten preges av at kvinnene som gjør sin stemme hørt gjerne vil mene noe om hva andre kvinner skal og bør gjøre. Man tar utgangspunkt i at det finnes en fasit på hva som er det rette valget (og det er som regel det valget en selv har tatt), når faktum er at mangfoldet er det som gir verdi.

    Det blogginnlegget du lenker til fanget jeg opp i feeden min her om dagen. Fantastisk. Så man får frysninger nedover ryggen.

    • Ja, jeg har også opplevd at det har vært litt slik, at det er noen få som «kan» uttale seg i debatten, og nåde de som blander seg inn og har andre formeninger! Men den tiden er forbi:) Og det er BRA:)

  4. Veldig flott innlegg, Anita – igjen! Du inspirerer og motiverer og viser at alt er mulig :)

    Selv forlot jeg topplederstilling etter mange år i næringslivet, da jeg plutselig «våknet», og begynte å stille spørsmålet om det var slik jeg ville bruke livet mitt eller om det var andre ting som ga mer mening. Som BalanseCoach og livsveileder opplever jeg nå at veldig mange mennesker gjør som jeg gjorde, går på autopiloten og lever livet på den måten de er oppdratt til, eller som er forventet av dem. Problemet er ofte at de ikke er bevisste på at det finnes alternativer. Blir de bevisste (ofte etter å ha fått en murstein i hodet) på at de ønsker å velge annerledes så er det lett å stoppe seg selv og la frykten styre. «Nei, jeg må ha en god inntekt. Vi har ikke rå.» «Det er lett for deg som har en mann, jeg er alene.» etc. etc. For ikke å glemme de evinnelige pensjonspoengene….

    Jeg vil påstå at den største hindringen vi møter for å ta valg som er riktige for hver enkelt er de begrensningene vi legger på oss selv, og ofte manglende mot til å lytte innover. Hva er det jeg virkelig ønsker? Hva er viktig for meg? Hva er mine verdier?

    • Ja, og jeg tror at mange er mer bevisst på livet sitt i dag, mange velger kombinasjoner, jobber mye i mange år og velger feks skole og sabbatsår. Det meste er mulig, hvis man har helsa og er villig til å realisere valg man har drømt om eller ønsker seg:)

  5. Hei Anita!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  6. Likestilling? Kvinner har passert menn for lenge siden.Når de nå blir flere enn menn på realfag studiene så vil de også ta de best betalte jobbene.At kvinner har valgt soft yrkene har bare hatt sin bakgrunn i feil valg av utdannelse.Samme lengde på utdannelse betyr ikke samme lønn.En kvinnelig lege tjener det samme som en mannelig lege,og en kvinnelig førskolelærer tjener ikke det samme som en mannelig lege…Legger man til at kvinner lever lenger enn menn,beholder barn ved samlivsbrudd,kan lettere få seg en ny partner(som tjener bedre)…så er det ikke tvil,jeg ville ha valgt å bli født som kvinne i Norge i dag.

  7. Det beste jeg har lest på lenge!

    Og med tanke på at jeg er i helt motsatt ende av jobb- og karriereskalaen enn deg er det godt å se at det likevel er mulig å være enig.

    Tror det er et tegn på at verden og likestillingssaken går framover, at vi kanskje etter hvert klarer å la være å hoppe ned i skyttergravene men respektere hverandres valg og liv.

    Takk for god lesning!

    • Tusen takk:) Ja, jeg tror du har rett i det at likestillingssaken går fremover og vi kanskje er i ferd med å komme dit at vi klarer å respektere mangfoldet – at ingen skal dømme de som jobber 70 timer som meg i næringslivet eller de som jobber 70 timer i eget hjem. Vi har plass til alle:)

  8. Wow, amazing blog structure! How long have you ever been running a blog for? you made blogging glance easy. The full glance of your site is excellent, let alone the content material!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *