Ok, hvorfor bør DU bry deg om IKT næringen, om Digital nasjonal agenda og «IT forlik»?

 

Jo, nå skal du høre. Hent deg en kopp kaffe eller te så skal jeg forsøke å forklare hvorfor jeg mener at dette også er relevant for deg, uansett hvor du jobber eller om du jobber.

22.mars ble en Digital agenda for Norge for første gang presentert i form av en Stortingsmelding: (Meld. St. 23 (2012–2013) – IKT for vekst og verdiskaping. 

 

Formålet med denne meldingen er å legge frem regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon.

Hvorfor er dette viktig? Hvorfor skal du og landets øvrige innbyggere bry seg om dette?

Jo, av tre viktige årsaker:

1) det offentlige står ovenfor en massiv digital transformasjon (feks innenfor Helse) finansiert av oss skattebetalere og

2) IKT som næring er Norges tredje største målt i omsetning (uten å være definert som en av Norges viktigste næringer…) og

3) IKT næringen er fundamentet for økt konkurransekraft for alle andre næringer.

For det er nemlig INGEN næringer i Norge som ikke er direkte påvirket av den teknologiske utviklingen. Næringer som sittende regjering utvikler nasjonale strategier for er kjente sektorer som marin, maritim, energi, miljø og reiseliv. Alle disse næringene har en fellesnevner for å lykkes, evnen til å omfavne, benytte og å kapitalisere på teknologiens muligheter for å øke sin konkurransekraft.

Skrik

Vi har forutsetninger for å bli best, men vil vi det?

Er det ikke opplagt at vi bør utvide våre tradisjonelle satsingsområder med et nytt, med IKT? Vi kan, hvis vi vil, sørge for at IKT blir et næringsområde hvor Norge kan utvikle spesialkompetanse og opparbeide seg særlige fortrinn som å bli det landet med den mest innovative offentlige sektoren. Hvis vi vi vil, for vi må ikke, det brenner ikke under beina våre – ennå.

I følge Digit rapporten fra januar 2013 (en rapport som kartlegger flaskehalsene for digital verdiskaping i Norge) scorer Norge midt på treet i Europe’s Digital Competitiveness Report når det kommer til salg av varer og tjenester på nett.

Det betyr at vi har en fantastisk posisjon til å ville mer. Som norske Google sjef Jan Grønbech sa på lanseringen av den digitale agendaen ; vi er ikke et innovativt IT-land, men har alle forutsetninger for å bli det. For som Grønbech minner oss om, det norske folk er i særklasse, vi er de mest digitale i verden. Ingen har flere smart telefoner, ingen har større bredbåndsdekning.

Hva mer skal til for at denne næringen blir definert som en av Norges viktigste for fremtiden? Mye, men en bred politisk forståelse, forankring og økning i allmenn interesse for næringen ville ha gjort underverket . Tenk om politikerne våre ble like opptatt av teknologi som reiseliv og fisk, det hadde vært noe det, men det må drives av flere, ikke minst av av bransjen selv, og av deg og meg .

 

Hvordan skal vi klare å øke engasjementet og interessen for IKT?

IKT er et område som mange nordmenn er interessert i, men ikke mange nok. Det er det mange årsaker til. Vi kjenner alle godt til teknologiens rolle i utvinning av olje og i norsk ingeniørvirksomhet, men der stopper det også for mange. Først og fremst er det et fagområde som tradisjonelt snakker et eget språk som betyr mye for få. Ord som Cloud, SAAS, PAAS, SOA, VoiP, WLAN og lista er lang.

IKT er også assosiert med store, komplekse og dyre prosjekter som ikke leverer på tid og budsjetter. Faglig er det krevende for våre politikere til å sette seg inn tematikken, og den har hittil hatt liten nedslagkraft hos folket og gir lite oppmerksomhet i media med mindre det er dårlige nyheter. Altså, ikke et opplagt område politikerne kjemper om for oppmerksomhet. Risikoen og kunnskapsterkselen anses fortsatt som stor. Det er ikke nok med en aktiv IT minister, dette må forankres mye bredere og tverrpolitisk.

En tredje utfordring som vi i bransjen selv må ta ansvar for, er å demonstrere teknologiens betydning for sluttbrukere og hvordan teknologiens rolle bidrar med å løse viktige samfunnsoppgaver som frigjøring av varme hender i helsesektoren. Mange i bransjen vår er gode på det, men det blir stykkevis og delt. Vi må ta av oss produkthattene og bistå i flere saker enn de som naturlig representerer egne selskapers hovedfokus. Det er helhetsperspektivet som er krevende her, ikke enkeltløsningene.

Mange av oss må slutte å sutre også. Bare se på avisoppslagene, de sier sitt. Vi klager på at det offentlige ikke har innkjøpskompetanse, at politikere ikke skjønner bæret av teknologiens betydning, at NAV velger feil løsninger og leverandører, ja listen er lang, og mye av kritikken har nok også sine sannhetsøyeblikk. Ja, klart vi må si i fra, men er vi like gode på å koordinere oss på tvers og å fremsnakke oss sjøl som bransje og ikke minst kundene våre (det offentlige er et stort og komplekst kundegrunnlag) som feks maritim industri er? Min opplevelse etter 17 år i IT bransjen tilsier at det ikke er tilfelle.

Når vi nå har fått en nasjonal digital agenda så har politikerne gjort et stort fremsteg i å sette IKT på nasjonal dagsorden. Det er en begynnelse, en viktig begynnelse. Omfavner den alle områder? Dekker den alles interesser? Nei, men det er heller ikke mulig, derfor ønsker jeg at vi først og fremst ønsker den hjertelig velkommen og fokuserer på de store perspektivene som forankring og fokus før vi setter i gang skytset på å finne fem feil – for det er vi gode på, og det er bra det, vi kommer til å trenge alle perspektivene og detaljene på sikt.

 

 

Offentlig sektor – der 1 av 3 nordmenn jobber

Det er mange oppgaver som skal løses i det norske samfunnet med digital fokus som vil bety mye for oss alle. La oss begynne med offentlig sektor, en sektor hvor 1 av 3 nordmenn jobber. Offentlig sektor er den virksomheten som skal sørge for felles oppgaver og forvalte felles verdier i samfunnet vårt. Den offentlig forvaltning består av statsforvaltningen (inkl. trygdeforvaltningen) og kommuneforvaltningen (kommuner og fylkeskommuner). Hovedoppgaven er å produsere fellestjenester, som i hovedsak er finansiert via skatter og avgifter.

 

Derfor bør vi skattebetalere være ekstra interessert i hvordan IKT kan bidra til at vi får mer igjen for pengene vi betaler inn. Hittil har det vært mye fokus på IKT prosjekter i det offentlig som har gått galt og på traurige anskaffelsesprosesser som frustrerer både bestillersiden og leverandørsiden. Dette er ikke et enkelt bilde å løse, men lett å angripe. Men vi må huske en ting, dette handler om mye mer enn IKT verktøy. Digitalisering av det offentlige handler om ledelse, prosesser, mennesker OG deretter IKT verktøy. Det handler først og fremst om ledelse av og med folk, ikke teknologi.

Digitaliseringsepoken som vi nå er i representerer store endringer i måten vi jobber på, hvordan vi samhandler med andre og hvordan vi forventer at tjenester og løsninger skal leveres fra henholdsvis NAV, Plan og Bygningsetaten, Politi, forsvar, justis- og utenriksvesen.

Dette er komplekse endringsprosesser som blir enda mer komplekse når vi skal sørge for samspill mellom statsforvaltningen, kommunalforvaltningen og det private næringsliv. Ledelse, politikk og jus er tre viktige rammevillkår som også er i endring og som danner viktige muligheter og begrensninger på vårt nasjonale ambisjonsnivå. Synlighet er en svært viktig start, og også fremsnakking av næringen som IT ministeren var tydelige på da hun lanserte vår første nasjonale digitale agenda.

Så hvor går vi fra lanseringen til implementering?

Jeg tror det er fem svært viktige perspektiv som må jobbes med fremover nå:

1. En omfattende nasjonal IKT opplysningskampanje – som demonstrerer hvordan digitalisering påvirker oss som brukere og vårt samfunn (kjøres av Direktoratet for Teknologi, Difi?

2. Ledelse & mandat (klart mandat for ledelse og gjennomføring av planer, hvem bestemmer hva over hvem når? dette er svært viktig og litt utydelig i dag)

3. Ambisjonsnivå (litt bedre eller helt i toppsjiktet? hvilke fokusområder implementeres først og hvordan måler vi? )

4. Grunnprinsipper (rundt sikkerhet, deling av data, opphavsrettigheter, personvern etc)

5. Grunnmurselementer (sikre spredning av digital kunnskap, infrastruktur som bredbånd til folket etc)

Et «IT forlik»?

To av de største forutsetningene for å få dette til er langsiktighet og fokus. Da må tverrpolitisk enighet på plass for å sikre fremdrift tror jeg. Vi kan ikke være avhengig av sittende regjeringers kortsiktige fokus og tidkrevende politisk krangling som basis for hva som prioriterer ulikt innhold og initiativ Det vil sanere store, komplekse transformasjonsprosjekter som må settes i gang nå og som vil ta tiår å gjennomføre på grunn av kompleksiteten. Derfor, er det relevant å tenke et IT forlik? Som klimaforliket?

Et slikt forlik sikrer en viktig reform som alle partier kan omforenes rundt og som omfatter alle involverte parter. Videre kan et slikt forlik definere tydelige ambisjoner og forutsetninger. Det betyr ikke at alt er perfekt og at alt vil gå på skinner, men den vil bidra til at vi løfter fokuset på IKT der det skal være, der det må være hvis vi skal lykkes med den digitale transformasjonen i vårt norske samfunn.

Dette er en oppgave for alle, vi må engasjere oss, vi må bruke tiden på gjennomføring mer enn vi krangler politisk om innhold. Vi må ha fokus på hva vi skal oppnå og hvordan, ikke starte med innkjøp av IKT verktøyene for å stilne stormen en kort periode. Gjør vi det kan Norge bli verdens mest innovative IT land.

 

Hva mener du?

Representerer ikke teknologi og digitalisering av det offentlige og næringslivet en viktig og stor nok reform i samfunnet vårt til at næringen bør bli definert blant Norges viktigste? Er ikke du også opptatt av hva skattepengene våre skal brukes til her når det er du som skal sitte igjen som bruker av tjenestene det være seg i møte med helsevesenet, med NAV med Politi eller med Bygg og Plan?

Hvordan skal vi klare å sikre det helt nødvendige brukerperspektivet i våre store transformasjonsprosjekter? Hva er argumentene for at vi ikke skal kunne etablere en «forliks» tankegang på dette området? Hvilke andre alternativer har vi for å sikre fart, engasjement og gjennomføring? Hva skal til for at DU blir engasjert i dette?

 

 

 

21 thoughts on “Ok, hvorfor bør DU bry deg om IKT næringen, om Digital nasjonal agenda og «IT forlik»?

  1. Flott at du tar dette opp, og jeg er enig i at det tross alle mangler er viktig og bra at Norge tross alt har en digital agenda. Jeg er usikker på hva du egentlig mener med forliket – hva skal man enes om, da?

    Også tror jeg at vi egentlig er mange som bare venter på å få en bølge å bli med på. Jeg skrev kronikk i Aftenposten i går, «Hvorfor lærer vi ikke barna våre å kode?» (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hvorfor-larer-vi-ikke-barna-vare-a-kode-7157804.html#.UVGl_6Ujyap) og den ble raskt en av de mest leste og delte debattinnleggene – jeg tror redaksjonen ble litt overrasket, de fant jo ikke plass til den i papirutgaven. Lær kidsa koding har hatt lignende braksuksess, som du også har vært med på :) I Bergen har jeg nå vært med på noen møter hvor vi har diskutert dette med programmering for barn og det som mest imponerer meg er hvor bredt dette favner, fra spillmakerlauget til Bergen næringsråd til biblioteket til Bergen elektroniske kunstsenter til universitetet – det er mange fra ganske forskjellige leirer som ønsker å få dette til!

    Nå er programmering for barn bare en av mange ting som må gjøres for å få Norge til å virkelig gjøre det bra i det digitale. Og som du sier krever det at alle vi som mener noe om dette faktisk bidrar i samfunnsdebatten og sier fra og jobber sammen!!

    • Hei Jill,

      Godt skrevet – og en god kronikk var det også. Fant den ikke på Aftenposten, men via Twitter – og slik er det i økende grad med mange nyheter om dagen….at de starter med sosiale medier.

      Anita er – som alltid – inne på mye riktig og viktig. Bransjen har på mange måter et problem – og da tenker jeg på IT-bransjen. De snakker et språk som ingen forstår, og derfor snakker som oftest også det offentlige negativt om bransjen – muligens ikke direkte, men i alle fall indirekte. Det er alltid IT-løsningen som får skylda når noe går galt, og som det ble stilt spørsmål ved i Computerworld fra Frank Aarebrot «Er IT-bransjen en gjeng med inkompetente tullinger?»

      Jeg kommer selv fra IT-bransjen – vært der siden 1997, sluttet i 2011.
      Lærte meg å programmere fra slutten av 70-tallet (jeg er født i 1972), og har gått min vei fra maskinkode til Basic, QuickBasic, Pascal, Turbo Pascal, Cobolt, Fortran, C++ og litt Visual Basic… TIl og med sertifisert på Novell og Microsoft server..

      I dag er jeg kun en som bruker IT – i tillegg til at jeg av og til pusser støvet av min nettverkskunnskap når jeg skrur og oppgraderer infrastrukturen hjemme. De fleste jeg snakker med synes jeg er en nerd og en gadget freak….og like mange forventer bare at teknologien skal virke. Her ligger det mye matnyttig. Det er nesten litt komisk at så mange bare forventer at alt fungerer – og de forventer at det også skal bli raskere og raskere, samtidig som det skal bli billigere og billigere også.

      Jeg gleder meg allerede til flere overskrifter i kjølevannet av 4G-adopteringen. Det er mange mobilabonnement som kommer til å tømmes fryktelig raskt fordi datakapasiteten øker såpass dramatisk. Video over mobil er estimert å vokse fryktelig mye fremover. Hvem skal betale for det?

      Anyways – bransjen må bli bedre til å fortelle gode historier.
      I dag er bransjen på mange måter ansiktsløse, men unntak av noen få skjeler. IT-bransjen og store deler av IT-makten er fullstendig fraværende hva gjelder det offentlige rom og ordskiftet – og dette ordskiftet foregår i større og større grad digitalt – og i sosiale nettverk.

      For at IT-bransjen skal bli mer relevant og ikke minst intr så må det fortelles flere historier – og da ikke kun i Computerworld, for her forteller man kun historier til hverandre – til de som har et brennende IT-interesse fra før av.

      Det har Anita skjønt, mens de fleste andre ikke vil, ikke tør, ikke har tid, ikke vil skrive, ikke vil dele, ikke vil….hva da?

      Det er som Eivind Jonassen skriver i sin bloggpost http://eivind.jonassen.info/2013/02/ikt-med-liten-k/ – IT-bransjen er først og fremst flinke til å informere, men dårlig til å kommunisere…

      Gode historier fungerer alltid – det finnes mange gode historirer i IT-bransjen også… så del de da – ta del i kommunikasjonen :)

      /Hans-Petter

    • Hei Jill! Kronikken din var super og ble lest av mange! Jeg er også helt enig – dette må begynne på de tidligste stadiene, ja, fra barnehage nivå mener jeg og det er summen av alle initiativene som vil skape den nødvendige kraften!

      Men forlik mener jeg at politikerne bør anerkjenne at dette temaet er så viktig for fremtiden at det skal satses på – tverrpolitisk, og at prosjektene og tiltakene som velges får den nødvendige roen og tiden til å utvikle seg, og ikke avhenge av hvilken farge som sitter i regjering.

  2. Hei,

    Det er vanskelig å være uenig – og ikke bli smittet av din entusiasme i dette Anita. Og det er flott at fornyingsministeren legger fram en digital agenda, slik tidligere IT-ministere også har lagt fram ambisiøse planer.

    Det disse planene og meldingene mangler, er det eller de store grepene, som viser at Regjeringen (og ikke bare IT-ministeren) mener alvor. Det holder ikke med ambisiøse tanker hvis det ikke følger handling. Det offentlige kan spille en vesentlig rolle i å drive utviklingen i å skape en større og mer innovativ IT-næring. Gjennom større investeringer i it-systemer hos for eksempel NAV, gjennom å frigjøre kartdata, gjennom å satse på velferdsteknologi. Alt dette koster penger, investeringer som kan frigjøre store ressurser. Det er handlinger jeg savner.

    • Absolutt, men handlingene kommer nok i proposisjonen eller i et stortingsvedtak. Nå er det drøfting først, håper mange er aktive og kommer med konkrete innspill! :)

  3. Veldig godt innlegg. Og tenk om IT og digitalisering kunne blitt et spennende tema i valgkampen.

  4. Jeg er så enig så enig med deg. Men en ting vil jeg tilføye. De som jobber med IKT i det offentlige må skjønne at de er en service instans. De er der for å serve de andre og ikke motsatt. Alt for ofte har jeg opplevd uvilje til å finne gode løsninger da jeg jobbet i det offentlige. Men som du sier er det også et spørsmål om ledelse.

    • Ja, der tror jeg du er inne på kjernen – ledelse! Rammevillkårene er tøffe, derfor blir ledelse enda viktigere!

  5. Hei Anita,

    Kjenner at jeg må blogge litt mer om det her ja.
    Takk for diskusjonen i går på Twitter – den ble god og lang.

    Tok meg LAAANG tid å lese hele bloggposten din – som med meg så klarer jeg ikke å begrense meg alltid…men jeg forsøker hver gang og jeg har i bakhodet at 700 ord bør være nok, hvis ikke så del det opp i flere poster..

    Tenk om Digital Agenda kunne vært et dokument på 700 ord og ikke 700 sider (nå er den ikke så lang), men fy fader så lang den er. Bland sammen politisk tåkeprat med IKT-fagspråket så får du en smørje som selv ikke får herre forstår en dritt av :)

    Uansett .- tenk deg en infografikk som hadde oppsummert stortingsmeldingen – det hadde vært noe det – da hadde sikkert flere fått med seg essensen i alle fall :)

    Vel, jeg skal ta meg tid til å lese den mer detaljert jeg også – og jeg liker tanken din, kunne godt tenkt meg å deltatt jeg også – gjort min del av jobben for å bidra til at vi ikke bare var en nasjon full av kæsj som var kåte på ny teknologi, men at vi også ble flinke til å bruke den, og til å skape noe selv – som ikke alltid blir solgt til amerika.

    /Hans-Petter

    • Jepp, det er nå tiden er inne for å drøfte og å komme med «mangler» og innspill til meldingen! Så fyr løs, vær konkret og sørg for at innspillene dine blir lest, kanskje påvirker innspillene dine sluttresultatet?:)

  6. Hei hei og god påske, Tinteguri.
    Det er lærerikt å lese dine innlegg.
    Det er skrevet på en måte
    som folk forstår.
    Stor Påskeklem
    til deg,
    Tinteguri.

  7. Pingback: Ingen digitalisering uten … | Digitalt kulturløft

  8. Hei Anita,

    Glimrende innlegg!

    Må innrømme at det er ett av mine favoritt tema så ha meg unnskyldt for laaang kommentar :)

    Jeg tror temaet er viktigere enn hva som er «synlig», samt at det trenger en annen vri… kanksje:

    Vi snakker ofte om at vi er i «informasjons alderen», den siste i en rekke «ages» etter «hunter gatherer», «argicultural» og «industrial age». Er enig i det, men jeg tror det er noe vi overser:

    Hver gang vi har hatt en overgang og høstet store og langvarige gevinster i form av økonomisk vekst har det skjedd i to faser – den første der vi endret «hvordan vi gjorde ting», deretter når den fasen flatet ut så kom neste fase der vi endret «hvilke ting vi gjorde» med minst like store gevinster. Ta for eksempel overgangen til «the industrial age» der maskiner startet det hele og hvordan vi arbeidet endret seg selv om vi fremdeles gjorde det samme. Vi hentet kull ut av gruver og vi satte sammen produkter, dog raskere «and more efficiently». Så kom Ford i 1913 og endret «hvilke ting vi gjør»; hans arbeidere slapp å lete etter verktøy, slapp å vente på arbeidsordre – nå kunne de fokusere på det de egentlig skulle gjøre: skru sammen biler. Men hvordan de gjorde det forble uendret – samme verktøy, samme dør, samme hjul, samme bevegelse.

    Desverre mangler norsk noen ord – på engelsk kunne de to fasene bli oppsummert av «efficiency = how we do things» og «effectiveness = what things we do» mens vi på norsk bare har «effektiv» for å dekke begge.

    Så hvor står vi idag? Alle software leverandører bruker «efficiency» hele veien, og vi vet alle at det å oppgradere vår word processor eller ERP system ikke gir mye lenger, vanligvis koster slikt nå mer enn det smaker. Hvordan vi skriver brev, kommuniserer og kalkulerer har endret seg, men vi skriver, kommuniserer og kalkulerer like mye som, eller mer enn før. Egentlig gjør vi det samme som romerne for 2000 år siden, bare mye raskere.

    MAO, full grunn til å mistenke at vi idag er helt på slutten av første fase og har ikke begynt på den andre – som forresten kan ha svaret på «hvor skal vi finne vekst igjen?».

    Akkurat som for Ford i 1913 så dreier det seg om «hvilke ting vi gjør». Rundt regnet 60% eller mer av verdens verdiskaping foregår i «unpredictable processes»; på kontorer, i sykehus, i offentlig administrasjon der vi bruker omtrent 2/3deler av tiden vår på å styre og drive flyten fremover gjennom møter, emails, rapport skriving, regnskapsføring og duplisering av arbeid mm.

    Den dagen de (egentlig bortkastede) 2/3delene av arbeidstiden kunne frigjøres til verdiskaping burde vi se seriøs vekst igjen (teoretisk, alene, samme vekst potensiale som verdens totale GDP vekst siden 1963 til idag).

    Og der kommer IKT inn, dagens løsninger er ikke laget for «flyt», de er ikke prosess baserte, ihvertfall ikke laget for «unpredictable processes», de er orientert mot organisering av resultater og er egentlig bare «front-ends» mot databaser. Om man snur det hele og baserer det hele på «process engines» (nå for «unpredictable processes») vil også organiseringen og resultat rapporteringen bli automatisk, og det i mer verdifull kontekst (hvem, hva, når).

    Altså burde ikke diskusjonen dreie seg om «mer IKT», heller om «hva slags IKT»… humbly speaking :)

    Sig

  9. Det tok sin tid før jeg endelig fikk lest dette. Men himmel og hav så interessant. Ikke minst diskusjonen som følger under. Min interesse for temaet er definitivt vekket. Hvis vi, som i nasjonen Norge, skal øke konkurransekraften på IKT-området så må det en «månelanding» til.

    Og vi snakker i alle fall om to forskjellige tilnærminger. Det ene er å utvikle en nasjonal strategi som bidrar til å skape vekst innenfor en bransje som er preget av veldig sterk konkurranse og opererer i en global verden. Det andre er å innse at IKT er en viktig forutsetning for suksess i de aller fleste foretak. IKT som infrastruktur er like viktig som samferdsel og Nasjonal transportplan. Og kanskje kan Stortingsmeldingen være et slags forprosjekt til en Nasjonal IKT-plan? Da snakker vi generasjonsprosjekt, og dette har definitivt en lengre levetid enn en stortingsperiode på 4 år.

    Jeg gleder meg til å følge prosessen videre, og så skal jeg se om jeg finner noen smutthull hvor det er mulig å bidra. Tusen takk for introduksjonen!

  10. Pingback: Digital agenda – design før teknologi | Kjøkkenfesten

  11. Pingback: Et hjertesukk om IKT og skole og “pedagogisk merverdi” « IKT og skole

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *