Må man ha «spisse albuer» for å komme seg opp og frem?

 

Dette er det mange som spør meg om. Mitt klare svar er nei og jeg skal kort prøve å forklare hvorfor jeg mener det.

 

Begrepet «spisse albuer»

Begrepets opprinnelse finner jeg ikke, men Synonymordboken på nett beskriver «spisse albuer» med blant annet disse nøkkelordene: aggressiv, anmassende, brautende, dristig, frekk, indiskré, inkvisitorisk, innpåsliten, påtrengende, taktløs, uanstendig.

Personlig er jeg ikke veldig glad i dette begrepet, selv om det brukes hyppig og de fleste intuitivt tillegger det samme innholdet,- er det stigmatiserende for ett kjønn, når man snakker om kvinner. Jeg har aldri hørt om en mann som har spisse albuer? Har du? I beste fall har han «baller» og det er jo positivt, da er han jo «mann»?

Uansett, har man «spisse albuer», da bruker man i prinsippet ufine metoder, tar snarveier, bruker hersketeknikker og etterlater seg en haug med skadeskutte kolleger som har følt «den spisse albuen». Ledere som skjeller ut kolleger i nærvær av andre, som ikke holder det man lover og opererer med skjult agenda. Kolleger som er illojale, som ljuger og tar credit for andres arbeid og systematisk motarbeider sine ledere og kolleger er andre.

Begrepet blir også hyppig brukt når man inntar en «offerrolle». De fleste klarer å støtte en venn eller kollega som «mislykkes» eller sliter profesjonelt i perioder. De færreste klarer å stå ved siden av de som virkelig tar av karrieremessig, og da er det lett å hengi seg til uttalelser som: «ja, ja – jeg hadde ikke nok spisse albuer jeg til å få den rollen…».

Vanskeligere å ha «spisse albuer» i 2013

Finnes det slike folk i næringslivet? Ja, så absolutt. «Spisse albuer» er ikke forbeholdt en spesiell arbeidsgruppe, vi møter de i alle yrker, nivåer og miljøer. Men at det er et kriteria for å lykkes i 2013, nei det tror jeg ikke. Jeg tror faktisk det har blitt enda vanskeligere for folk med «spisse albuer» å lykkes nå. Med sosial teknologi er det meste transparent i dag, og har du en ufin stil eller utsettes for en ufin stil, så blir det fort avslørt, begge veier.

 

Dog, det er forskjell på å lære seg og å forstå dynamikken i næringslivet , til å misbruke roller og maktposisjoner. Som leder må man ta mange upopulære beslutninger, som å si opp folk. Man må være profesjonell og ikke uttale seg om personsaker selv om personen det gjelder går til media eller sprer sin del av historien til andre. Da kan man som leder bli satt i en situasjon hvor man tillegges «spisse albuer» urettmessig, og det kan være tøft første gangen, selv om det er endel av stillingsinstruksen. Andre ganger kan det være helt rettmessig, og ukulturer i selskaper/miljøer kommer frem og blir endret som en konsekvens av åpenheten. (bildet er lånt fra www.bgrice.com)

Ikke ha, men håndtere «spisse albuer» og «baller»

For å komme seg opp og frem bør man ikke ha «spisse albuer», man må lære seg å håndtere «spisse albuer» og «baller».

Dette tar tid, og vi lærer svært lite om dette på skolen. Det tar mange års praktisk erfaring å utvikle denne evnen, å «kjenne lusa på gangen» og det må du hvis du skal opp og frem. Det er evnen til å håndtere slike situasjoner og relasjoner som er det vanskeligste, men også det mest utviklende i arbeidslivet syntes jeg, både som leder og som menneske.

Så hvordan komme seg opp og frem?

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man kommer seg opp og frem, men det er noen ingredienser som pleier å gi resultater: hardt arbeid, evnen til å stå i og å lære av tøffe situasjoner uten å ta «offerrollen», levere resultater over tid, å ta risiko og å rekke opp hånda når muligheter byr seg.

Har du i tillegg et reflektert verdisett i bunn som navigerer deg i situasjoner du kan og ikke kan forutse, så tror jeg du er godt skodd! Og ikke minst, det aller aller viktigste; du kan ikke gjøre alle til lags, det vil alltid være noe eller noen som ikke har sansen for deg eller din stil, sånn er det bare.

Livet er ikke rettferdig og alle ansettelser er subjektive, så å bruke negativ energi på noe du er uenig i, som du ikke kan endre, eller som du opplever er urettferdig – lær av det og gå videre, enten der du er eller ut av selskapet. Igjen, som jeg har nevnt flere ganger i denne bloggen, å smake på å bli når man som mest lyst har til å gå, det er en erfaring jeg anbefaler alle, den kan åpne dører du i utgangspunktet ikke engang hadde tenkt å banke på.

 

Å se til idretten er et godt tips og jeg skulle ønske vi hadde en like sterk kultur for å fremme dyktige talenter i næringslivet som i idretten. Det har vi ikke ennå. De egenskapene toppidrettsøvere har, gjelder også for folk som vil opp og frem i politikk og næringsliv. En sterk psyke, utallige arbeid/treningstimer, utholdenhet, å tåle nederlag på nederlag, synlighet og å gjøre rom for indiviualitet.

«What comes around goes around…»

Det betyr ikke at det faktisk er mange som kommer seg opp og frem på en ufin måte. Det er det jo, og det vil det alltid være, men det er helt kjønns-uavhengig tror jeg. Trøsten er at når man kommer på et visst nivå – blir det ikke så lett å «bullshite» og jeg tror de fleste blir avslørt på et eller annet tidspunkt hvis man ikke er genuin og ikke vil andre vel. Noen ganger tar dette tid, men jeg er nok en svoren tilhenger av «What comes around goes around»

 

 

Dette blogginnlegget er revidert og ble først publisert august 2012.

 

16 thoughts on “Må man ha «spisse albuer» for å komme seg opp og frem?

  1. Min oppfatning er at å ha spisse albuer kan fungere på mellomledernivå. Men høyere opp, og i lengden så tror jeg at sannhet og ærlighet er det som står igjen til slutt. En ungdom sa en gang om en person. «Jeg har sluttet og høre på hva han sier, jeg hører på hva han gjør» Eller som min Mor sier. «Løgnen drar føre på snare bein, men sannheten kommer etter om den er aldri så sein»

  2. Hei Anita, lenge siden sist :)
    Nei, jeg tror ikke det er spisse albuer det står om, ihvertfall ikke i helsesektoren (både priv og off) Det er nok hvor de middelaldrene kvinnene er på «bitchebarometeret».
    Hyggelig å se og høre at du lykkes med karrieren, ønsker deg alt godt!
    Klem Linda Engelstad Stuen

  3. Gratulerer med en fantastisk karriere Anita..
    Jeg er stum av beundring og kjempemisunnelig! Er du smart når du langt.. og jenter kan også ha baller! Nok til å ta utfordringer på strak arm og levere gang på gang. selv om man ikke vet hva man sa ja til! Jeg har baller av stål.. og er Norges beste kvinnelige hypnotisør! Jeg er tøff nok til å påstå at det kun tar meg 12 sekunder og hypnotisere et menneske. Og det gjør jeg.

    Du er en stor inspirasjon og jeg koser meg med bloggen din.
    FLINK FLINK FLINK!

    Tjallabais Helle

  4. Flott blogg som jeg følger med interesse. Enig med deg. Det kan sees litt i sammenheng med følgende utsagn «form is temporary, class is permanent», dvs man møter nok veggen etterhvert med de «spisse albuene sine». I lengden er det integritet og karakter som gjelder ( i tillegg til alt det andre….) Din blogg er inspirerende for undertegnede som også er leder; som er ekstremt ambisiøs og læringstørst. Det er givende å lese om dine erfaringer, kompetanse, ideer og visjoner. Takk! Jan Peder Myklebost

  5. Av de mellomledere jeg har svart til i årenes løp, kan jeg telle på to-tre fingre de som jeg har følt har enten vært «smartere» enn sine underordnede eller har skjønt å bruke den kapasiteten deres «smartere» underordnede har. Personlig tror jeg det har mye med at disse mellomlederene veldig ofte har kommet seg opp ved bruk av «spisse albuer», flaks med salgstall i gode tider, høy smiskefaktor eller lignende. De har kanskje kommet dit de er ved å ta æren for ting et team har skapt. Ser mange her mener at dette bare funker til å få deg opp til mellomleder stadiet. Godt mulig det, men hvorfor ser da ikke lederene på neste nivå dette og gjør noe med det? En god leder er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å poengtere egen suksess…

  6. Beklager tregt svar på denne posten.

    Må man ha spisse albuer for å komme seg opp og frem? Mitt svar på det er tja. Etter å ha jobbet med toppledere og mellomledere i flere norske og et stort internasjonalt konsern har jeg sett mange «spisse albuer» som har kompensert for kompetanse og lederegenskaper. Heldigvis finnes det eksempler på det motsatte også, men jeg har mistet en del av illusjonene mine. Når man vet hva enkelte i større lederjobber har gjort av mildt sagt tvilsomme ting, blir det vanskelig å ikke knytte begrepet til det å avansere. Jeg tror ikke at det er noe mer av dette på mellomledernivå enn på toppledernivå, det er bare annerledes.

    Min oppfatning er at kjønn spiller liten rolle i forhold til dette.

    Spennende blogg du har startet her. Mange reflekterte innlegg.

  7. Så glad jeg er for at jeg fant denne bloggen. Jeg vil opp og frem i næringslivet, og gjerne ganske raskt. Jeg studerer økonomi, ledelse og bedriftsultvikling der graden peiler seg inn mot IT-bransjen, og kommer til å ha stor nytte av denne bloggen. Tusen takk for at du deler dine erfaringer.

    Jeg har stor tro på din konklusjon ang. bruken av spisse albuer. Jeg har møtt mange med «spisse albuer» og har tenkt mitt om hva de vil møte en vakker dag.

    Når det kommer til uttykket «å ha baller», så er jeg glad i et sitat av Betty White som går slik:

    “Why do people say «grow some balls»? Balls are weak and sensitive. If you wanna be tough, grow a vagina. Those things can take a pounding.”

    Får meg til å le hver gang. Igjen, takk :)

  8. Hei Anita,

    Enig – men vil tilføye en liten ting. Du sier: Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man kommer seg opp og frem. Men en ting du ikke nevner – dine ledere må faktisk legge merke til det arbeidet du gjør. Jeg fikk et godt råd av en av mine kolleger (etter en del år i jobben) om å bruke litt av tiden min på å markedsføre meg selv (med det ment – fortell hva jeg hadde levert). Dette var til stor nytte og noe jeg har videreformidlet til andre «snille flinke piker»

    • ja, kunne ikke vært mer enig , man kan ikke sitte på pulten og vente på å bli oppdaget i 2013, man må gjøre noe og VISE det frem, på en ålreit måte, ved å levere resultater og la det skinne på andre enn seg selv:)

  9. Takk for reflektert og godt innlegg og ikke minst gode tips! :) Tror at som du sier..» evnen til å stå i og å lære av tøffe situasjoner uten å ta «offerrollen»..» er utrolig viktig og at..» å smake på å bli, når man som mest lyst har til å gå..» kan åpne nye uanede muligheter. Det krever selvrespekt, ydmyket og åpenhet. Det handler om å gi seg selv og andre sjanser og se at erfaringer kan brukes videre til neste utfordring.

    • Absolutt, det tror jeg du har helt rett i! Vanskelig å gjøre i praksis, krever trening, men blir lettere hver gang:)

  10. I filmbransjen og Hollywood, har produsenter med spisse albuer kommet langt, for en liten periode, men ikke til toppen. I møte med noen av de største produsentene, er egenskapen «ydmyk» en viktig faktor for deres suksess.
    Når jeg skulle bli produsent og arbeidsleder, valgte jeg å ikke bruke spisse albuer, men rett og slett være ydmyk. Jeg har fått mye ros og positiv tilbakemelding fra samtlige.

  11. Jeg vil gjerne høre hva helt alminnelige kvinner og menn fra helt vanlige hjem i den tidsepoken de er født inn i mener. Jeg måtte bli godt voksen før jeg begynte å gjøre bakgrunnssjekk på damer (i særdeleshet) og noen menn som mente at det eneste som betydde noe hva hvor smart du er på dimensjonene kunnskap, erfaring og nettverk. Da slo det meg fort at det er fascinerende å se hvor blind man kan bli. I min oppvekst var det enda slik at presten (og klokkeren), lensmannen, legen, læreren og handelsmannen i bygda tilhørte en elite. De har flyttet en del og har derfor nettverk på ulike steder i landet og de har ofte interessante slekstavler der navnene i seg selv forteller sin egen historie. Jeg glemmer aldri en dame fra en stor norsk by som presenterte seg som fattig enslig forsørger på et arrangement der vi begge var deltakere. Hun løste inn noen aksjer når hun skrapte bunnen på lommeboka og rekrutterte velvillige kunder fra sitt sosiale nettverk som hun var født inn i. Spisse albuer er aldri sjarmerende. Spesielt utfordrende er det hos dem som de priviligerte omtaler som strebere og oppkomlinger.

  12. Hei Anita,

    Takk for en spennende blogg hvor du tar opp interessante temaer, setter stor pris på alt du deler med oss :) Jeg lurer på om du har noen tanker om hva som er en god måte å kommunisere på nå til dags i arbeidslivet, særlig mtp at mesteparten av kommunikasjonen skjer skriftlig via mail etc. Da tenker jeg på at vi i stor grad har gått vekk fra det formelle, og nå gjerne putter inn smileys eller hundre utropstegn etter en setning. «Formelle» blir kanskje også et feil ord, i mange tilfeller føler jeg at vi rett og slett har gått vekk fra det «profesjonelle»? Jeg tenker også i forhold til dette med «spisse» albuer eller «baller» som du tar opp her fordi mange tar seg friheten til å rett og slett være «uhøflig» i mailer, lar vær å svare med mindre det gagner dem selv etc. Jeg kan ofte bruke mye arbeidstid på misforståelser som skjer gjennom skriftlig kommunikasjon, irritasjon over at folk ikke virker hyggelige/respektfulle på mail og sist, men ikke minst purre på mailer jeg aldri får svar på. Alle har vi mange baller i lufta, så tips til hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen og holde kontroll på mail-korresponanser hadde jeg satt stor pris på.

    Hvordan kan man håndtere uhøflige mailer (som gjerne kommer fra kollegaer/samarbeidspartner som er hyggelige når du først snakker med de «ansikt til ansikt»), at noen ser ut til å bare sende deg mail når de vil noe, men ikke svarer når de får et spørsmål tilbake» etc? Både mellom kollegaer, og de man gjerne samarbeider med fra andre firmaer. Hva er en god, og gjerne «profesjonell» måte å kommunisere på? Er det greit med en smiley i ny og ne? Og er det greit med hundre utropstegn, gjerne etter ord som «haster» og «krise»?

    Vet ikke om du skjønner hva jeg vil fram til, men det hadde vært interessant å høre dine synspunkter om dette temaet, hvordan du selv mener at du kommuniserer og hva du selv setter pris på/mindre pris på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *