Kort om Miljøpartiet De Grønne (MDG) – før topplederen møter toppolitikeren

Miljøpartiet De Grønne, eller @partiet – det er vel ikke en nordmann som ikke har fått med seg fremgangen og oppmerksomheten dette relativt nye og lille partiet har fått. De er over sperregrensen på mange målinger, og er vel det ukronede  «it» partiet, med X- faktor i norsk valgkamp i 2013. (bildet er lånt fra www.mdg.no)

xMDG_logo_ikon_RGB_large-300x300.jpg.pagespeed.ic.aX8lod-TFY

Kritikken fra andre partier og miljøer står i kø. Kanskje ikke så rart, for MDG er i ferd med å få makt, og partiinnhold og politikere kommer da naturlig nok under lupen. Har det substans nok? Er det mer enn et dugnadsarbeid? Er de et forbigående fenomen? Tilhører de venstresiden i norsk politikk ? Hvor hører de egentlig hjemme i det ellers så etablerte politiske terrenget? Hva skjer mandag 9.september, kommer de på tinget?

Jeg vet ikke, det eneste jeg observerer er at dette partiet har fanget tiden på en helt spesiell måte. Det politiske innholdet, folkene og kommunikasjonen engasjerer mange, svært mange.

Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne og 1. kandidat i Rogaland;

Norge må starte et nasjonalt prosjekt for omlegging til et bærekraftig samfunn, og at dette må settes i gang nå. Norges økonomiske handlingsrom, kombinert med norsk næringslivs omstillingsevne, kan gjøre Norge til en ledende kunnskaps- og velferdsstat også etter oljealderen. Dette forutsetter at vi ikke venter til vi blir tvunget til det, men starter omstillingen i dag.

Når så vi en så klar, visjonær og ambisiøs uttalelse fra norsk politikk sist? Ligger det også til grunn at medvinden de opplever er at mange nordmenn ofte ønsker en utfordrer og innovatør velkommen? Er vi rett og slett klare for litt endringer i det politiske landskapet? Er det et litt David og Goliat perspektiv som trigger oss velgere også? Eller er det rett og slett timingen? At vi har endret oss som konsekvens av finanskrisen og temaer som livskvalitet, klima og fornybar fremtid har fått større modning og gehør blant oss alle?  Jeg vet ikke, vi spør partiet på kjøkkenbenken i morgen.

I mellomtiden, slik det alltid er foran en kjøkkenprat, så kommer en kort introduksjon til partiet.

Hvem er de?

Miljøpartiet De Grønne er et ungt parti og ble stiftet  29. oktober 1988 etter forhandlinger mellom flere lokale partilister, hvorav noen allerede brukte navnet De Grønne.  Partiet definerer seg som et blokkuavhengig parti og har en grønn ideologi. Denne ideologien bygger på fire solidariteter:

  • Solidaritet med naturen
  • Solidaritet med undertrykte og utstøtte i eget land
  • Solidaritet med folk i andre deler av verden
  • Solidaritet med framtidige generasjoner

Inspirasjonskilder for den grønne ideologien regnes både  Arne Nærss’ økosofi og Gandhis ikkevold-tenkning, men også sosialøkologisk tenkning  og europeisk og internasjonal grønn tenkning.

Ungdomsorganisasjon heter Grønn Ungdom i Oslo og ble stiftet i 1987.  Partiet har også sin egen studentbevegelse, Grønne Studenter, samt et grønt kvinnenettverk.

Hva med politikken?

Hovedbudskap på nettsiden, det som møter deg først: «Livsgrunnlaget er viktigere enn blokkpolitikken».  Rasmus Hansson, 1. kandidat i Oslo

Partiet har 3 fokusområder:

  • Livskvalitet – de vil ha et samfunn der folk har mer tid til hverandre heller enn å jage etter mer meningsløst forbruk
    • Legge til rette for at folk kan ta ut mer fritid og kortere arbeidstid framfor økt lønn.
    • Øke kravene til produktkvalitet og forlenge garantitiden på varer.
    • Fjerne moms på gjenbruk og reparasjon.
    • Legge til rette for flere kolonihager, parsell- og skolehager i byer og tettsteder.
    • Innføre offentlige innkjøpsordninger som sikrer 50% økologisk mat i offentlige institusjoner og kantiner innen 2017.
    • Legge om en større del av landbruket til økologisk produksjon med bedre dyrevelferd.
    • Redusere kasting av mat, blant annet gjennom å opprette sentraler for utdeling av mat og en avgift på matkasting.
  • Klimasmart samferdsel -de ønsker å revolusjonere norsk samferdsel og gjøre det enkelt og billigst å velge de mest miljøvennlige transportmidlene
    • Starte byggingen av én høyhastighetsbane i kommende stortingsperiode.
    • Fullføre utbygging av dobbeltspor i Intercity-triangelet innen 2023.
    • Innføre et nasjonalt sykkelløft og belønne flinke kommuner med større bevilgninger.
    • Øke bevilgningene til kollektivtransport i de store byene.
    • Forlenge og øke fordelene for el-biler til 2020.
    • Fase ut nysalg av diesel- og bensindrevne biler innen 2015.
    • Bygge ut flere ladepunkter over hele landet i hurtig tempo.
    • Stimulere til bildelings-kollektiv.
  • Fornybar fremtid – de vil ha en lykkelig slutt på det norske oljeeventyret og starte omstillingen til en bærekraftig og fornybar økonomi nå
    • Bruke en betydelig del av oljefondet til utvikling av og investering i fornybar energi og omstilling til et grønt næringsliv.
    • Øke bevilgningene energieffektivisering og til forskning på fornybar energi.
    • Satse offensivt på utvikling av havvindkraft som en ny og lovende næring for Norge.
    • Redusere utvinningstempoet på dagens olje- og gassfelt med 50% innen 2020, og ha som mål å fase ut den norske oljeindustrien fullstendig innen 20 år.
    • Stanse utdelingen av flere tillatelser til leting etter mer olje og gass på sokkelen.
    • Innføre varig vern fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja og andre spesielt sårbare områder på norsk sokkel.
    • Øke CO2-avgiften for oljesektoren til 1000 kroner per tonn for å gjøre det dyrere å forurense.

Partiet har utarbeidet to programmer, et prinsipprogram og et arbeidsprogram. Nøkkelordene fra prinsipprogrammet er økologisk bærekraft, mangfoldig samfunn, grønn økonomi,levende demokrati, aktiv fredspolitikk, like muligheter for alle, digitale rettigheter.

De mest profilerte toppkandidatene

Rasmus Hansson, Une Aina Bastholm, Hannah E Marcussen, Øyvind Solum, Marie Loe Halvorsen, Harald A Nissen, Tom Sverre Tomren, Nikki Schei

Fem krav til en ny regjering

De Grønne ønsker ikke å binde seg til verken høyre- eller venstresiden før valget, men vil kunne støtte det regjeringsalternativet som gir mest gjennom­slag i klima- og miljøpolitikken. Det eneste partiet det er utelukket å inngå noe samarbeid med, er Frp.

De Grønnes fem krav for å kunne støtte en ny regjering:

1. 100 000 nye, grønne arbeidsplasser

Regjeringen må i løpet av 2014 legge frem en plan for 100 000 nye, grønne arbeidsplasser over de neste 20 årene, med en korresponderende plan for styrt avvikling av norsk petroleumsvirksomhet i løpet av samme periode. Planen skal inkludere stans i tildeling av nye felt for olje- og gassutvinning.

FNs klimapanel og Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har dokumentert at verden må la 2/3 av kjente forekomster av fossil energi ligge, dersom vi skal greie å begrense den globale oppvarmingen til to grader. De Grønne mener at Norge, som et av verdens rikeste land, både har egeninteresse av og en moralsk forpliktelse til å gå foran, ved å la gjenværende fossile ressurser ligge til de kan utnyttes uten skadelige konsekvenser for mennesker og klima.

Skal klimamålene tas på alvor, må Norge nå sette full kraft bak arbeidet med å skape nye arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv som grunnlag for en bærekraftig velferdsstat etter oljealderen. Disse arbeidsplassene må utvikles innen fornybar energi, transport, teknologi, marine næringer og havbruk, forskning, tjenesteyting, skog, landbruk med mer.

2. Klimalov

Regjeringen må innen 2015 legge frem for Stortinget en klimalov som juridisk forplikter framtidige regjeringer til langsiktige, planmessige utslippskutt, basert på et nasjonalt klimabudsjett, spesifisert på sektor og med årlig rapportering og revisjon.

Regjeringen må forplikte seg til å kutte norske utslipp ned mot 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter, opp mot 40 % av innenlandske utslipp, innen 2020, i tråd med FNs anbefalinger.En lovfesting av klimamålene er helt nødvendig for å sikre at ikke skiftende politisk flertall skal undergrave disse målene.

Riksrevisjonen konkluderte allerede i 2011 med at norsk klimapolitikk ikke gjennomføres i praksis grunnet manglende lovgivning. Storbritannia og Mexico har det allerede, og Finland, Danmark og Kina er i ferd med å utarbeide egne klimalover. Nå er det Norges tur.En klimalov vil flytte diskusjonen fra om til hvordan vi skal starte omstillingen til et bærekraftig samfunn.

3. Grønt oljefond

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) må gis et nytt juridisk mandat, som forplikter fondet til å skape overskudd gjennom investeringer som fremmer bærekraftig utvikling globalt. SPU må trekke seg ut av fossil energi.

SPU er et av verdens største globale fond, og er en betydelig økonomisk muskel som må brukes aktivt for å stimulere til et mer bærekraftig næringsliv. I dag investerer SPU massivt i global oppvarming og store oljeselskaper. De Grønne mener SPU i stedet må bli en del av løsningen, ved at fondet brukes aktivt for å fremme en bærekraftig utvikling.

4. Høyhastighetstog nå

Regjeringen må planlegge og sette i gang med byggingen av høyhastighetsbane på en av de strekningene som allerede er ferdig utredet, som et første ledd i et nett av høyhastighetsbaner mellom de store byene i Norge og våre naboland.

5. Grønn skattereform

Det må foretas en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet, med det formål å utvikle virkemidler som gir rammevilkår og stimulerer miljøvennlig produksjon og atferd i næringsliv og blant forbrukerne. Med dette som grunnlag, må regjeringen legge frem et forslag til grønn skattereform i løpet av sin første periode.

 Nyttige lenker hvis du vil ha mer informasjon:

Hjemmeside

Facebookside

 Wiki

Ungdomsorganisasjonen

Studentbevegelsen

Da gjenstår det bare å rydde litt i heimen,

ha spørsmålene klare og lage lunsj til MDG kommer i morgen,

Une Aina Bastholm & Nikki Schei!

 

 

 

 

 

11 thoughts on “Kort om Miljøpartiet De Grønne (MDG) – før topplederen møter toppolitikeren

  1. De grønne får min stemme garantert.
    Noe av politikken er jeg ikke helt enig i. Men de har en klar og tydelig VISJON for framtiden. De politiske partiene på stortinget idag er mer opptatt av å krangle og enn å snakke om sin egen politikk og langsiktig planlegging for framtiden.

    MDG er noe helt nytt som fenger.

    En dag vil jeg iallefall se mine barnebarn i øynene og fortelle at jeg var med på å stemme fram MDG.

    • Martin,
      det er som Anita skriver – MDG vil på ingen som helst måte sende noen tilbake til 80-tallet! Vi vil satse på fremtiden! Da står innovasjon, kreativ tenking, forksning og utvikling i sentrum, isteden for å melke ut de siste dråpene av ikke-fornybare ressurser. Gjør man det, da kommer vi nordmenn fortsatt ha en bra liv og statens budsjetter kommer til å være i balanse.

      • Jeg levde på 80-tallet, Martin. Det var da ikke så ille, men det kan vel ikke du huske…
        Det kan synes som at du og Bård Bjerkholt (DN) føyer seg inn i rekken av mennesker som kun tenker på sin posisjon og kjøpekraft ved en eventuell inntreden av MDG på Stortinget; dere vet bedre. Ikke vær så redd for lommebøkene deres, det er deres barns framtid og helse dere bør verne om; tross alt, penger er et betalingsmiddel, ikke et mål i seg selv!
        Fin blogg, Tinteguri, og godt valg!

  2. God artikkel, ryddig og oversiktleg presentert. Og ved dette valet er det lite å tvile på for min del, då det vert MDG som får mi stemme. Ein liten faktakorreksjon: Det står at Grønn Ungdom vart stifta i 1987, altså et år før MDG ble stiftet. I følge wikipedia bør rett år være 1996. (http://no.wikipedia.org/wiki/Grønn_Ungdom)

  3. Pingback: Kjøkkenpraten med Miljøpartiet De Grønne – hvem er de, hva vil de? #valg2013 | Tinteguri

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *