Litt om Grunnloven & folket på siste valgdag #valg2013

 

Det er siste valgdag, og en litt høytidelig dag syntes jeg. Jeg har derfor bedt Anine Kierulf (39) om å reflektere litt om rettsstat og demokrati nettopp på denne siste valgdagen.

Dette temaet har ihvertfall ikke fått mye søkelys eller vært til debatt i valgkampen, selv om den jo danner fundamentet for hva som lovlig kan drives av politikk. Men i 2014 vil det bli fokus, da feirer vi Grunnlovsjubileum, 200 år.

Anine er cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Hun har vært rådgiver i ytringsfrihetsspørsmål for Europarådet, dommerfullmektig ved Ringerike tingrett og kommer fra stillingen som senioradvokat i advokatfirmaet Schjødt der hun bedrev generell prosedyre og medierett. Hun tiltrådte som stipendiat i januar 2009, og var våren 2010 gjesteforsker ved Northwestern University og University of Chicago. En dame som har CV’n på stell med andre ord, og som har mye viktig kunnskap å dele.

Hva er egentlig Grunnloven?

 

Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter, og grunnloven ble datert den 17. mai. Datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag.

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

Ja, Grunnloven, det er Norges konstitusjon. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter det som kalles lex superior-prinsippet.

Grunnloven inneholder bestemmelser om:

– statsformen

– om menneskerettigheter

– om den lovgivende makt (Stortinget)

– den utøvende makt (regjeringen) og

– den dømmende makt (domstolene)

Grunnloven er sammen med naturrettens rettsprinsipper og konstitusjonell sedvanerett den viktigste del av Norges statsforfatning (konstitusjon).

Hva er forskjell på Grunnlovsendringer og vanlige lovendringer?

Grunnloven danner rammen for hva som lovlig kan drives av politikk. Blant annet av denne grunn krever grunnlovsendringer, i motsetning til lovendringer, at folket – vi – høres før en endring skjer.

Endringsforslag må fremsettes før valget, og kan først vedtas (med kvalifisert (2/3) flertall), etter valget – slik det står i Grunnloven § 112.

Hvor mange forslag har vi til endringer i Grunnloven?

Til vurdering før dagens valg foreligger det 38 forslag til endringer, noen av dem med en rekke underforslag .

Av de mer prinsipielt omfattende, som også ligger an til å bli vedtatt, er forslag om å grunnlovsfeste menneskerettigheter, og å endre tilbakevirkningsforbudet i § 97.

Sammen innebærer disse endringene i alle fall formelt og prinsipielt den største reformen av Grunnloven siden 1814.

Hva mener politikeren om disse endringsforslagene til Grunnloven?

I likhet med de øvrige deler av folkestyret, er Grunnlovens foreskrevne høring hos folket langt på vei en fiksjon; de færreste går til valg ut fra de ulike partiers syn på grunnlovsendringer.

Men en kunne kanskje håpet at partiene tok oss (og Grunnloven) såpass på alvor at de i det minste nevnte hva de synes om disse forslagene i sine partiprogrammer?

Med et visst unntak for Venstre, har ikke Anine funnet noen som gjør det, ei heller hos dem som tradisjonelt har kunnet anses som rettsstatspartier. Og ingen av partiene konkretiserer hvilke av de foreslåtte formuleringer som bør inn i Grunnloven.

Vel er Grunnlovens symbolfunksjon viktig. Men er dens relle, konstitusjonelle funksjon virkelig like uvesentlig som klima, velferdsstat og alt annet som overskygges av lettfattelige slagord i valgkampen, spør Anine. Et betimelig spørsmål syntes jeg.

Neste år skal vi feire Grunnloven, den er 200 år  – selveste Grunnlovsjubileet –  la oss sørge for at vi ikke bare feirer den med fest & moro, men også sikrer at de politikere som vil endre den, også forteller folket om hva, hvorfor og hvordan – i jubelåret 2014.

(bildet lånt fra www.jus.uio.no )

anineki

 

4 thoughts on “Litt om Grunnloven & folket på siste valgdag #valg2013

  1. Grunnloven er lovenes lov. Rettsstatens fundament. Men i fjor ble den endret som følge av det såkalte kirkeforliket; skillet stat/kirke. For å få det til måtte grunnloven endres. Om grunnlovsendringer skal folk kunne tilkjennegi sin mening, men da må folk også vite om foreslåtte endringer. Den politiske avtalen som ble inngått av de 7 partiene dannet grunnlaget for endringsforslaget. Saken ble kjent som kirkeforliket, men uten at partiene presiserte at skillet var betinget av grunnlovsendring. I partiprogrammene som ble delt ut foran forrige valg var grunnlovsendringen ikke nevnt. Vi finner det underlig at ingen jurister tar tak i dette, men lar det passere. Det er alt for lett å endre Grunnloven slik det er i dag.

  2. Hyggelig at du likte innlegget, Øystein!
    Tingnett: Jeg er helt enig i at prosedyrene for grunnlovsendring tas alt for lite på alvor. At folk flest bryr seg lite om Grunnloven, og i liten grad antas å stemme på partier avhengig av deres syn på enkeltendringer i Grunnloven, er ingen god grunn til ikke å informere – både på partienes hjemmesider og i deres program – om hva de mener. Rent prinsipielt er vel ikke kirkeforliket like problematisk – når alle partier er enige, og stortingsforhandlingene, der avtalen drøftes og inngås, både er offentlige og etterhvert lett søkbare på Stortingets hjemmesider, vil jo den informasjonssøkende borger kunne informere seg om det hun eller han ønsker. Eller tenker du annerledes om dette? Hvilket juridisk problem er det i tilfelle du mener juristene burde tatt tak i? I praksis er jeg likevel enig – partiene kunne godt tatt sitt ansvar for å informere oss bedre, også om dette. Politikerne både til høyre og til venstre har i det hele tatt en nedslående lemfeldig holdning til det som er grunnlaget for at de i det hele tatt får lov å drive politikk; Grunnloven. Et godt eksempel på dette er den politiske ikke-bruk av Grl. § 93, om hvilke krav som stilles til fremgangsmåten ved suverenitetsavståelse: http://www.klassekampen.no/61503/article/item/null/setter-grunnloven-til-side

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *