Da er #godtnokfordesvina lansert – en av Norges første samtidsbiografier skrevet av en operativ næringslivsleder

Kjære tinteguri bloggfølgere, ja da var boka lansert! En surrealistisk følelse dette her!  Her er Pressemeldingen.

Tusen, tusen takk for heiing underveis – det har vært helt nødvendig for en fersk forfatter som mente at hun var for ung til å skrive bok, ikke leder «nok», ikke «nok» interessante historier å dele , ikke god «nok» til å skrive. Men det ble bok!

Er veldig spent på hvordan boken blir tatt i mot – del gjerne dine leseropplevelser her med meg, eller via Facebook siden til Godtnokfordesvina 

Legger også ved en link om posttraumatisk vekst – som jeg skriver litt om i kapittel 2: «Bestemor Bjørg på månen»

Anita 6år, første skoledag

13 thoughts on “Da er #godtnokfordesvina lansert – en av Norges første samtidsbiografier skrevet av en operativ næringslivsleder

  1. Gratulerer med dagen Anita !
    Har vært et par steder for å kjøpe boken din på formiddagen i dag – det var litt for tidlig… prøver igjen senere i dag. Moro å kunne lese boken før bokfesten på lørdag – det ser jeg frem til ! Imponert over hvordan du har fått `snøballen til å rulle` – den kommer til å bli stooor !

  2. GRATULERER så masse! Bøyer meg i støvet for alt du får til. Du er en STOR motivasjonsfaktor, inspirasjon og en glede å følge! Hørte deg på SDD seminaret i vår. Herlig! Elsker at kvinnelige ledere tør å stikke seg ut, tør å være kvinne, tør å kjøre sin egen stil, tør å være feminin – og lykkes til de grader!
    GRATULERER !!!

  3. Hei
    Jeg så deg på Lindmo på lørdag og ble overbevist om at du har mye å dele med deg.
    Vil svært gjerne ha boka di med signatur og skal legge inn bestilling på det.

    Hjertelig til lykke med vel utført oppdrag så langt.
    Dette blir suksess. Verden trenger annerledesheten

  4. Tusen takk for en knall kjekk og inspirerende bok. Digger at du ikke er opptatt av å være politisk korrekt, og at du byr på deg selv med både oppturer og nedturer. Boken ble lest på et døgn, ville ikke legge den fra meg!

  5. Kjære Anita, Jeg er veldig stolt av deg. Dette er første gang jeg kommenterer på en blogg, og i det hele tatt leser en. Jeg lever i en annen tidsalder enn deg, og bruker mac´en til å betale regninger. Men, jeg hører, og ser at du er til kjempeinspirasjon for andre mennesker, og gir av deg selv. Det er et mot de færreste forunt. I min tidsalder leser vi bøker :), så er spent på hvilken historie boken din forteller. Ønsker deg alt godt videre, og klem til familien.

  6. Jeg har ikke lest boken (enda), men har fulgt med deg i kulissene, på bloggen, litt på Twitter, og forsøkt å få med meg alle de radiointervjuer, tv-sendinger og intervjuer der du er med. Jeg liker vanligvis å bare følge med uten å uttale meg, men på grunn av sukkerspinndebatten den siste tiden sitter jeg nå med hjertebank og forsøker å lire ut av meg noen ord likevel.

    Da jeg først oppdaget bloggen din og deg, må jeg innrømme at jeg hadde mange fordommer. Ikke bare leder, men kvinnelig leder. Noe som i mitt hode innebar noe sånt som småaggressiv og kjempemyndig dame som enten skuler smalt på folk eller stirrer en i senk. Som kritisk påpeker alt som kan kritiseres, som sloss med alle midler for å få viljen sin, og som sitter på sin høye hest med våpnene klare. Satt litt på spissen, men virkelig og skremmende nok for en som er redd for arbeidslivet og for det å skulle få bekreftet av en leder at all den kritikken jeg retter mot meg selv er berettiget.

    Du har virkelig gjort alle disse fordommene til skamme. Selv om jeg selvsagt ikke kjenner deg annet enn via Internett og media, fremstår du som alt annet enn dette. Og du lærer meg at jeg virkelig ikke trenger å være så redd, at det er lov å være seg selv, hele seg, og at jeg kan være god nok jeg også (for de svina).

    Jeg er frisk nok nå til å tørre å sende inn søknader og gå på jobbintervjuer, og når jeg får ett intervju har jeg ikke tenkt til å sitte der å føle meg underlegen og dum. Jeg har tilogmed begynt å tenke at det kanskje er ok å være meg akkurat her jeg er nå. Uten jobb, forsørget av mannen. Det er ikke her jeg vil være, jeg vil ha en jobb jeg kan trives i, få bruke ihvertfall en av mine to utdannelser, i en jobb jeg kan utvikle meg i.

    Men akkurat nå er jeg her, og jeg er ikke ett undermenneske av den grunn. Det er ok.

    Jeg må si jeg ikke klarer å forstå all motstanden du, eller «heiagjengen din» får ved å være positive, blide og støttende. Rokker dere ved den tryggheten noen kanskje har laget seg gjennom å være kritiske og «harde»?

    Jeg ser noen beskriver rosen som ekskluderende og for noen få. Jeg har i mange år følt meg utenfor, og kan med hånda på hjertet si at jeg ville følt det mye mindre skummelt å skulle ta til ordet i ett slikt miljø, enn der hvor jeg ville vært nesten sikker på at hodet ville rulle om jeg stakk det frem.

    Uten innhold, er det andre som sier. Mangler substans. Ros for rosens skyld. Javel. Er det ikke noe som heter ti rosende ord for hvert kritiske? Men uten kritikk vil samfunnet stoppe opp, har jeg også hørt (eller sett) uttalt. Jeg vet med meg selv at jo mer kritisk jeg er, jo mer stopper jeg meg selv og tankene mine. Alle ideer blir kritisk analysert og plukket fra hverandre. Ut av hundre ideer sitter jeg ikke igjen med en god. Jeg kommer knapt nok på en dårlig.

    Jeg håper du fortsetter å inspirere og være ett forbilde i lang tid fremover. Og jeg håper at mange vil følge i dine fotspor. Sånne som deg gjør verden til ett tryggere og bedre sted for iallefall meg, både ved å vise deg frem som ett helt menneske, som både fremstår som trygg, åpen og inkluderende, uten skjulte hensikter, og ved å få meg til å tro at jeg også kan bli helt trygg og stole på meg selv.

    (Og nå har jeg litt lyst til å beklage at jeg har brukt så mye av kommentarfeltet ditt til å skrive ned mine tanker og for å si at jeg liker stilen din, men om det ikke passer seg så sletter du det vel?) :)

  7. Nå har jeg «slukt» boka di på 3-4 dager. Fikk lånt den av en ledervenninne, etter å ha gitt henne LeanIn (Sheryl Sandberg). Jeg nyter å se at at damer i samme generasjon som meg, gjøre det som de best kan, og som dermed når toppen. Gratulerer!

    Boka var mitt første møte m Tinteguri, så jeg innser at jeg ikke akkurat følger med godt i omverdenen…. Men jeg kjenner meg godt igjen i mange tanker og refleksjoner som leder (men er selv på et helt annet nivå og en noe annen bransje).

    Boka var definitivt til insprasjon og ettertanke. Takk!

    Svipper nok innom bloggen framover, og vil ta fram de innledende ordene av Kolbjørn Falkeid igjen og igjen. :-)

    Gratulerer med bok! Og stå på videre. 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *