Første bokanmeldelse fra en leser etter lansering 3.mars #godtnokfordesvina

 

Grisestolt. Ja, det blir jeg når jeg leser hva Ine Thereze Gransæter har skrevet i sin bokanmeldelse. Deler med dere etter tillatelse.

godtnokfordesvina_265px

Da er jeg ferdig med Godt nok for de svina av Anita Krohn Traaseth, og har skrevet min første bokanmeldelse siden cirka 2005. Med terningkast og det hele.

GODT NOK FOR DE SVINA – en slags bokanmeldelse
Det er så lett å si om andre som virkelig får det til, at suksess må være noe som har kommet enkelt til dem. Ren og skjær flaks, liksom. Men jeg har aldri trodd på flaks. I hvert fall ikke isolert sett. Men jeg tror flaks i mange tilfeller kan være en konsekvens av beinhard jobbing over tid – kombinert med det å våge å gjøre noe nytt selv om det er skummelt, synliggjøre seg og ha evnen til å vanne omgivelsene jevnlig.

Men jeg er ganske sikker på at mange tenker på Anita Krohn Traaseth som en person med flaks, at alt nok kommer enkelt til henne, siden hun får til alt for tiden, tilsynelatende også nesten uten motstand. Ikke nok med det, hun stiller både reflektert, duggfrisk og modellpen på intervju, enten det er ukristelig tidlig på God Morgen Norge, eller i beste sendetid på Lindmo.

Mon tro om hun bruker hele fritiden på å løpe barbeint over engene og bryte ut i sang, som en annen Sound of music-karakter?
Forfatteren av Godt nok for de svina er rett og slett en slik kvinne som en venninne tidligere har karakterisert som følgende sjeldne menneske-kategori: «hadde det ikke vært for at hun er så grei, ville vi alle hatet henne».

Men så leser vi boken, og finner ut at heller ikke for Krohn Traaseth har veien til suksess vært som en rakett rett opp på karrierehimmelen. Svippturene og omveiene har faktisk vært mange på veien mot flaks. De har til og med passert både fiaskoer og NAV. Dama er rett og slett menneskelig som alle oss andre, om enn umenneskelig god på å prioritere, jobbe målbevisst, multitaske, reise seg igjen, tiltrekke seg mennesker som virker og å få andre med seg. Fordi hun, som HP-lederkollega Yvonne Fosser uttrykker det, deler ut gullepler på sin vei, i stedet for å la andre stå igjen i hennes skygge.

Forfatteren startet en folkeaksjon og en lederrevolusjon idet hun skrev sine første 140 tegn på twitter og jomfruinnlegget En ny leders refleksjoner i Tingeguri-bloggen. Før Tinteguri hadde folk flest knapt festet seg med navnet på en toppsjef i et teknologiselskap, med mindre de het Steve Jobs eller Bill Gates. IT-eliten i Norge var en grå masse for folkesjela, inntil Anita Krohn Traaseth inviterte oss inn. Det vil si, hun rakk opp hånda og inviterte seg selv inn, både til seg og HP.

Topplederen Krohn Traaseth skiller seg ut i samfunnsdebatten, eller i sosiale medier-strømmen, om du vil. Kvikk i kommentaren, med en god og tydelig penn/tast, åpen, direkte, diskuterer fag såvel som høye hæler, psykiatriske dignoser og kosestund med familien. Kort og godt et helt menneske, ikke en sjablong.

Kanskje det var derfor det var enkelt for en norsklærer å avfeie forfatteren som en evig treer på videregående, og for en sneversynt journalist i DN å kalle henne triviell – fordi hun valgte å dele informasjon om sin ledergjerning i det som tradisjonelt (i hvert fall i Norge) oppfattes som en arena for myke verdier, nemlig i en blogg.

Her kan det være på sin plass å minne om Wikipedias beskrivelse av ordet trivielt: «Det trivielle beskriver det hverdagslige – det som bare er der og vi tar for gitt».

Desktopen og mobilen er to prakteksempler på trivielle ting. De er hverdagslige, bare er der og noe vi alle tar for gitt – med mindre vi glemmer en av delene hjemme en dag … For vi kan ikke leve uten dem, og de er helt avgjørende for både verdensøkonomien og alle livets relasjoner.

Suksess og relasjoner balanserer med andre ord på skuldrene til det trivielle. Så trivialiteter skal man ikke kimse av.

Anita Krohn Traaseth gir seg heller ikke ut for å være en hyperintellektuell filosof med debutboken Godt nok for de svina. Hun byr på ekte historier, fortalt lettfattelig og sideveis – ikke ovenfra og ned, og med et klokt hode og varmt hjerte. Hun våger å folkeliggjøre ledergjerningen, uten å noensinne bagatellisere den som noe ukomplisert. Gjennom levende historier og røde tråder om slekters gang, oppmuntres leseren til å ta ansvar for eget liv og gjøre det beste ut av situasjonen – enten man er leder eller drømmer om å engang kunne bli det.

Det er veldig greit å bli minnet på at man kan være middelmådig på enkelte områder i livet, og likevel kunne utgjøre en forskjell, bli noe stort, eller simplethen skape noe så enkelt – og vanskelig – som en sosial lederrevolusjon som på alle måter er mer enn godt nok for de svina.

Terningkast: 5 

Fotnote om terningkastet:
Dette er hva som skiller Godt nok for de svina fra en blank 6-er: Boken er for kort (give me more), jeg kan med fordel takle enda mer om hverdagslivet for lederen, nettopp fordi det er så interessant.

Jeg savner også noen flere knagger – som jeg håper kommer i bok nummer to. Slik at Godt nok for de svina ikke «bare» blir en knakende god historie om en av de mest spektakulære lederne av vår tid, men at oppfølgeren – eller andre-, tredje- eller fjerdeopplaget kan bli et aktivt oppslagsverk å ha liggende på nattbordet/desktoppen/mobilen på hverdager hvor vi trenger å bli minnet litt ekstra på at vi er gode nok for de svina, og det er dem det er flest av i livet.
‪#‎godtnokfordesvina‬

 

 

29 thoughts on “Første bokanmeldelse fra en leser etter lansering 3.mars #godtnokfordesvina

  1. Suverent! Jeg har ikke lest den ennå, men gleder meg ikke mindre etter denne anmeldelsen! Og oppfordringen til bind 2, er et godt kvalitetsstempel og den beste anmeldelsen en forfatter kan få?! Gratulerer Anita, du gjør forskjellen!

  2. Gratulere så mye Anita. Fantastisk flott anmeldelse. Jeg er også godt i gang med boka og liker veldig måten du skriver på og historien så klart. Er selv grunder i startgropa og du har blitt et av mine store forbilder:) Gleder meg til resten av boka:)

  3. Takk til Ine Thereze som har evnen til å formulere dette på en så god måte. Jeg har også lest boken – den oser av innsikt og oversikt. Jeg mener boken er av stor verdi for alle som er opptatt av utvikling i samfunn og arbeidsliv, i tillegg til selve lederskapet. Jeg melder meg gjerne på denne folkeaksjonen, som jeg mener også er av betydning for folkehelsen. Tiden for oppvåkning og endring er NÅ !

  4. Gleder meg til å lese boka! På bakgrunn av bloggen, intervjuer, bokomtale og diverse annet var det ditt navn som først kom seilende da jeg på Body Shop på lørdag plutselig ble med i konkurranse om å utpeke en inspirerende kvinne i mitt liv. Jeg håper du vinner! Uansett: god reise videre!

  5. Grattis! Er ikke leder, men mor og arbeidstaker og stortrives med boka. Har ikke tatt meg tid til mange bøker de seneste årene, men satte meg ned i helgen. Øyeblikkelig ferdig – og enig i at den kunne godt vært lengre. Sabla godt skrevet, tips og råd i hverdagen og ikke minst fine små «historier» fra livet til tinteguri. Very good!

  6. Jeg er helt enig i denne anmeldelsen. Jeg kjøpte boka forrige onsdag og den var ferdiglest få timer senere. Språket er lett og innholdet er helt genialt. Jeg kommer til å lese den en gang til så jeg er sikker på at jeg får med meg alt.

    Den inneholder så mange gode betraktninger om livet, blogging og jobben som leder.
    Jeg vet jeg har vært heldig i mitt liv, men heller ikke jeg har pila som peker oppover. Jeg beveger meg i snirkler. Etter å ha lest boka di, har jeg lært at jeg skal bli flinkere til å nyte hverdagen, prioritere enda bedre og ha mindre dårlig samvittighet. Siden jeg fyller 30 i løpet av ei uke, er det jammen på tide. Takk for at du skrev boken, den var en glede å lese for en som trodde hun hadde tenkt på karriere, men som aldri har tenkt på at det er smart å ha en mentor!

  7. Ekte fortellinger! Kjenner meg igjen i mye av det du beskriver i boka di! Tusen takk for åpenheten og varmen! Hilsen en 32-år gammel IKT jente med ambisjoner

  8. Halvveis inn i boka, og allerede mye lengre enn hva jeg satt meg med for å lese. Startet med kapittelet «bestemor Bjørg», veldig godt skrevet, så stolt hun ville vært, kapittelet gikk rett hjem; hva som traff meg mest er forskjellen mellom din opplevelse og hva andre mener du burde oppleve. Det er viktig at det kommer frem, det er ikke så ofte akkurat slikt kommer frem. Takk for at du har tatt tida bort fra annet, og brukt den til å skrive denne herlige ærlige boka.

  9. Jeg så deg på Lindmo og skjønte at jeg antaaaakeligvis hadde gjort en feilvurdering da jeg mente at jeg ikke trengte klikke meg inn for å finne ut hvem den der Tinteguri, som så mange bloggere snakket om, egentlig var. Jeg syns intervjuet var flott, og jeg ble nysgjerrig nok til å besøke bloggen din. Her har jeg skummet meg litt gjennom, og angret på at jeg ikke kom innom før.

    Deretter vil jeg bare gratulere deg så mye med omtalen, jeg var nysgjerrig på boka i utgangspunktet, nå er jeg muligens solgt :)

  10. Holder på med boka nå, og syns den er knallgod! Utrolig inspirerende! :-) Ikke tvil om dette med hvor vi kommer fra, og det vi har med oss i bagasjen er en styrke som man bare merker mer og mer ettersom årene går.
    Og til debatten som verserer om dagen: (Sorry, Twitter tillater jo ikke så lange kommentarer, så tillater meg å ta den her) Syns vi skal fortsette å heie på hverandre, og spre rundt oss med lovord om andre. Samtidig som vi også kan bli enda flinkere til å komme med konstruktive, konkrete tilbakemeldinger med substans – som jeg tror man i lengden vokser enda mer på enn ”fina”, ”flinka”, hjerter og kyssemunner. Men det ene utelukker jo ikke det andre, syns bare at debatten plutselig sporer av til å bli en debatt om hvorvidt heia-kulturen er riktig eller feil, og om man er en bitch eller ikke om man er kritisk til dette.

  11. boka di er førstegangslest hos meg, men ikke siste. det var lærerik og samtidig gjenkjennbar lesing. som flere andre ser jeg også flere elementer som jeg gjerne skulle lest dine refleksjoner om – som i proritering i praksis, både jobb-internt men mest ønsker jeg meg mer om work/life-balansen. satser på at dette kommer mer i oppfølgeren, for vi vil lese mer! takk for en klok og viktig bok.

  12. Fengende, interessant, og modig gjort Anita! Jeg leste den altfor fort – jeg vil lese mer kjenner jeg :-) Du får det store bildet forklart på en lettfattelig og folkelig (kan man si det?) måte, og du klarer å ufarliggjøre på en modig måte – hvor mange av oss kjenner oss igjen, men kanskje ikke hadde turt å fortelle eller være så åpen. Jeg lar meg fascinere og beundre at du tør! Og – du etterlater meg til refleksjon. Tusen takk!

  13. Takk for ei knallgod bok! Gildt og veldig inspirerande å lese! Jordnært og skikkeleg. Flott at me har jenter som er villige til å dele av livet sitt, truverdig, litt «wow» og samtidig veldig på jorda. Noko er vanskelig, noko gjekk i dass, døgnet har bare 24 timer, likevel er det sabla mykje som går veldig godt om ein torer å stikke seg fram. TAKK!

  14. For en inspirerende bok! Minnet meg på at det slett ikke er farlig å tro på seg selv. Det går nemlig an å reise seg igjen hvis det skulle gå galt. Takk, for leseropplevelsen!

    • Tusen takk for tilbakemeldingen! :) Ja – alle har vi våre historier, de fleste deler ikke. Det skal vi respektere, men vi må alltid vite at vi alle er mer enn det vi ser.

  15. Nettopp ferdig med å lese boka. Takk for fin leseopplevelse. Boka var lettlest og interessant. Gav rom for refleksjon og tanker. Viktig at hver især finner sin vei.

  16. Akkurat ferdig og boka var strålende! Som kvinnelig leder i IT bransjen fikk jeg mange erkjennelser og svar ved å lese. Tusen takk Anita, dette ga meg mot i min sårbarhet og nå satser jeg på troverdigheten og kongruens mellom mitt hode og hjerte. Tror jeg må ta for meg boka en gang til, var så mye jeg må huske og ta med meg videre….:)

  17. Da har jeg lest boka til Anita Krohn Traaseth og Sheryl Sandberg (Lean in) og førstnevnte fant jeg adskillig mer interessant å lese. Muligens fordi Sheryl beskriver amerikanske forhold som blir mer forskjellig fra vår kultur. Men jeg merket meg en motsetning. Anita ringte og ba en om å være hennes mentor. Sheryl deriomot mener at man ikke skal spørre noen om å være mentor, at det er noe som kommer naturlig. Har noen av dere som leser bloggen synspunkter og erfaring med det?

  18. Var på forelesningen/ samtalen du hadde på Retretten…. Yesss! En leder med godt sosialt engasjement. Jen var nesten på vei ut av ringen, men du fikk meg inn igjen.

    Og etter å ha lest boka er jeg ikke så redd for å «skritte atfor» en gang iblant. Så lenge at fokuset er på at ringen er der, og du skal fortsette rundene dine. Og kanskje blir en av motstanderne minst like god som meg…. Om han eller henne ikke et det allerede?

    Stå på. Dette er håndfaste ledelsesbetrakninger til en androgyn leder!

  19. Hei!

    Tusen takk for ei hærlig inspirerende bok! Jeg får lyst til å sette i gang med alle mine prosjekter med det samme, uten å tenke på hva andre mener om det. Eller sagt med dine ord, ikke stå i veien for meg selv. Boka di har fått meg til å reflektere mer rundt min egen oppvekst og på hvilken måte mine opplevelser har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er utdannet førskolelærer i bunnen, og skal i gang med masterutdanning i skoleledelse. Ja! Jeg kan bli skoleleder med min bakgrunn, og jeg vil bli skoleleder!

    I begynnelsen av juni er jeg så heldig å få være med på et inspirasjonskurs i Motivasjon og Arbeidsglede i Oslo. Der skal DU sammen med bla. annet Trond Haukedal være foredragsholdere. For tiden er dere to av de mest inspirerende personene jeg vil høre mer på, så dette gleder jeg meg veldig til! :)

  20. Flink pike har ligget i senga med kaffe,smågodt og bok til langt på dag. Det gjorde godt

  21. Pingback: Hvorfor blogge: Derfor startet jeg KonverteringsBloggen.no

  22. Jeg ble ferdig med boka for 2 dager siden og har gruet meg om jeg skulle skrive disse få ord (jeg ville det virkelig, men trodde det kunne vært for banalt). Men hvorfor ikke? Det tok meg 5 dager å lese gjennom boken (jeg er innvandrer og har to små barn) og fikk et par ganger tårer på hjørnet av øyene. Jeg så meg selv speilt i mange av henvendelser, jeg innså enda mer hvordan forskjellige valg og mot endrer resultater og hvor viktig støtte er for å vokse seg videre og gå gjennom utfordringer. Jeg innser med økte klarhet hva jeg skulle ha ønsket for meg selv – slik vi ønsker det for vår barn – som skulle ha gjort det største forskjell: mer tro og respekt i og for meg selv. Jeg vet også hvordan det er å gå fra en god jobb til arbeidsledighet og kampen det er å få noen til å tro på deg og til å bli komfortable med å være den første som gir deg en (ny) mulighet. Spesielt det du sier om talent i Norge, ansettelse, osv., har jeg tenkt mye om. Norge har utrolig nasjonalt og internasjonalt talent som vil bare jobbe beinhardt, og påvirke agendaen og bidra til mål. Likevel føler jeg som det er mye frykt for å ta risiko når det handler ansettelsevalg – det er bedre å ansette akkurat den vi kjenner oss inn enn noen som kanskje ikke kan stå i… kanskje. Jeg har opplevd det utallige ganger og har hørt mye forklaringer. Til slutten, handler det om å forstå at vi ikke alle kan gi det samme. Jeg er ikke norsk og talentet mitt skal ikke være det en nordmann kan; men det er mye, mye jeg kan og klarer, og drivekraft som skal få meg til å aldri stoppe og gi opp på meg selv, som en nordmann ikke skal klare som meg. Vi har jo forskjellige livs- og arbeidserfaringer. Mye av ting du sier om ledelse og sårbarhet er ting jeg lærte også med de rundt meg, både kolleger og sjefer. Og fikk meg til å tenke på Jack Welch som, akkurat som du, har en fantastisk evne til å inspirere, ser løsninger og få folk til ville bli med. Han sa en gang at en ansatte til GE som skulle snart pensjonere seg sa til ham at selskapet hadde betalt ham i 25 årene for hans håndarbeid, men at det kunne ha fått hans ideer gratis. I seks år i Norge nå har jeg aldri sett en sjef spørre om en ansettes tanker og ideer. Og kommer tilbakemeldingen uten å bli spurt om, går den også ‘nowhere’. Kanskje grunnere dere jobber med kan også bli grunnere om det? Mye som jeg trenger kanskje mentorer, men hvordan får man til det når det er så hardt å få noen til å tro på deg eller til å bli kjent med noen som kan det så du kan spørre om det? Boken var i mange måter inspirerende og vidunderlig. Takk :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *