Om å lede i den digitale tidsalderen

«Troverdighet handler om tillit. Bygge tillit gjør vi når vi viser at det er konsistens mellom ord og handling over tid. Det er andre som avgjør om de mener du er troverdig eller ei. Men du kan velge integritet, egen uavhengighet og ukrenkelighet. Det er kjernen i å bygge troverdighet.» 

Innledning kapittel 3, Troverdighet i #godtnokfordesvina

Overgangen vi står i nå, hvor selskaper blir mer sosiale, åpne og transparente, handler om noe svært alvorlig: overlevelse i et sterkt konkurransepreget marked i drastisk utvikling, som utfordrer etablerte forretningsmodeller og tankegang.

Et sosialt selskap er ifølge Social Business Forum en organisasjon som har satt på plass strategier, teknologier og prosesser for å systematisk engasjere alle individer i sitt økosystem (ansatte, kunder, partnere og leverandører) for å maksimere mulighetene og verdiene.

Man må være relevant som selskap i dag for å tjene penger, for å overleve, og for å sikre arbeidsplasser. Å være relevant handler om å åpne opp mer, lytte mer, gi mer, ta mer ansvar enn det tradisjonelle fokuset på salg og kjøp. Et selskaps produkter og løsninger snakker ikke lenger for seg selv. Teknologien og produktene blir mer og mer like, valgmulighetene enorme. Da er det folkene og engasjementet, i samfunnet og digitalt, som kan skape differensieringen. Da handler det om å åpne opp for å engasjere i alle ledd, det handler om å gjennomsyre det sosiale aspektet for å bli relevant. Nøkkelord er åpenhet, forankring, delegering, deling, spredning, ærlighet og ekthet. Derav fremveksten av Corporate branding, hvor det er menneskene bak produktene og løsningene som er i fokus.

Den største utfordringen med å forankre forståelsen av endringene vi opplever i dag, og ikke minst de nye kommunikasjonsverktøyene – sosiale medier – ligger på toppen i tradisjonelt norsk næringsliv. Bare navnet sosiale medier er en utfordring i seg selv. Selskaper og ledere er tradisjonelt ikke spesielt sosiale, og medier er noe vi skal forholde oss kontrollert til. Saker og uttalelser skal godkjennes, og det finnes talspersoner, prosesser og regler for hvem som skal si hva fra et selskaps side. Oppgaven er å begrense informasjon, ikke dele den, be om innspill og engasjere.

Tidligere sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten påpeker dette i en kronikk i Aftenposten hvor hun skriver: «Det er sjelden at næringslivsledere engasjerer seg i ordskifter om norsk arbeidslivs felles utfordringer». Og videre: «Medier og journalister står ikke høyt i kurs hos næringslivets ledere. Vi har ord på oss for å være kritiske, vi jakter på skandaler, bidrar gjerne til at hoder må rulle og er ikke særlig interessert i å formidle det som bedriftens ledere selv har på hjertet. Vi på vår side opplever at lederne er lite tilgjengelige, at de lar seg beskytte av informasjonsdirektører som tar kontroll, og at lederen sjelden fremstår som det mennesket vedkommende er, med sine genuine erfaringer og meninger». Hun har så rett. Slik er det fortsatt, men vi ser en gryende endring i hvordan selskaper og ledere åpner seg.

15 thoughts on “Om å lede i den digitale tidsalderen

  1. Interessante tanker Anita. Det blir spennende å se hvor fort selskaper trolig utvikler seg til å bli mer transparante, og hvordan det igjen påvirker hvordan de ledes. Eller vice versa? Er også spent på om det vil gjøre forskjellene mellom sektorene/bransjene større? Eller vil vi bli mer like?

  2. Dette er et bra utdrag. Synes de to reglene du har laget for deg selv er veldig nyttige. De kommer jeg til å bruke flittig fremover. Jeg tror man må ha stått i noen situasjoner for å skjønne hvor viktige de reglene kan være. #littvelskråsikkerogoverbeviserdermedandrepåfeilgrunnlag

  3. Har du noen gang fundert over likheten mellom de engelske ordene «TRUST» og «THRUST»?

    Jeg liker din analyse av dagens situasjon for bedrifter og selskaper og tror at det du påpeker er helt sentralt. Tillit handler om integritet. Det handler om at folk vet hva de får av deg. Det handler om at man jobber for et felles mål og ikke ubetinget følger sin egen agenda.

    Likheten mellom Trust og Thrust kommer veldig godt til syne, hvis vi vurderer fraværet av disse to: Et fravær av tillit fører temmelig fort til fravær av fremdrift.

  4. Hei!
    Kona fikk boka di av en god venninne, og litt tilfeldig ble det meg som leste den først. Det gav meg mye og traff meg på mange områder. Det ønsker jeg å gi deg en positiv tilbakemelding på!
    Synes også du brakte inn noen gode refleksjoner inn i debatten på NRK igår. Stå på og lykke til videre!! Fellesskap: pappa fra Sandefjord :-) god kommende helg!!

  5. Du mener det sosiale aspektet som i at Rune Bjerke bevilger seg selv klekkelige bonuser etter å ha sparket 1500 ansatte og oppfordret til «spleiselag»? Du mener sosialt, åpent og transparent som i at livet til store deler av den europeiske arbeider- og middelklassen blir stadig tøffere, mens de aller rikeste helt på toppen blir stadig rikere?

    Men det er kanskje dette som er den «raushetens tid» du og Kathrine Aspaas er så opptatt av? Raushet mot topplederne. Vi burde vel unne dem såpass, hvis ikke er vi vel misunnelige, smålige og preget av janteloven, ikke sant?

  6. Å lede handler om å vise vei, hvordan kan du vise vei hvis du ikke er tilgjengelig?
    I dag har ledere i bedriftenen fulle kalendere med møter hele uken.
    Jeg ser ledere i min organisasjon jobbe kveld etter kveld, ja det er livs stil, men også et valg om å avgrense, få tid til refleksjon & ja kanskje delta aktivt i sosial media.
    Det er kanskje ikke bare kommuniksjon og informasjonsdirektørens jobb å dele.
    Børs sentsitive selskaper skal vokte seg på den nye arena for deling av kunnskap.
    Jeg har sett at det har vokst frem intern blogging hos ledere i historisk konservative selskap, ser vi en endring som er positiv?
    Når går toppsjefen i ett børs sensitiv selskap ut med egen blogg?
    Internasjonale selskap?
    Alt handler om følelser, jeg har en følelse av at den ansatte er det viktigste konkurransefortrinn, «IT is enabling competiveness», om de jobber på gulvet eller sitter på et kontor å ser ut av vinduet og jobber med å skape drømmer.
    Trond N-.Briskeby

  7. Sank ned i sofaen på Tanum, der lå boken din. Jeg begynte å lese. Hadde tidligere lagt merke til deg på tv. Popularitet virker litt som vaksine på meg, men denne gangen var den ikke sterk nok. Den hindret meg ikke i å kjøpe boken – og lese den ut neste dag. Det ble noen tårer og gode klumper i halsen en tidlig lørdagsmorgen. Mye ressonerte i med tanker og ting i eget liv. En klok bok, en klok kvinne. En liten, god, nødvendig endring i hvordan jeg går videre, er resultatet.

    Men maken til negativ markedsføring: det prektige kjekkas-forsidebildet, den grusomme tittelen! sammen kommuniserer dette en bok jeg aldri ville åpnet. Ja,ja – men så liker du å være litt sær, du også : )

  8. Tusen takk for fantastisk bok❤️. Viktig og nyttig. Livsvisdom og gode råd utan peikefinger. Lærdom for jobb og for livet❤️Når alt kjem til alt er vi sjanselause utan tillit,mot og vilje til å få til.

  9. Hei, siden du er inne på dette med et sosialt oppegående næringsliv fra lederhold i møte med (redigerte) medier;

    – Hvordan ser du på mediekrisen som skyller innover norsk presse for tiden, bedriftsmessig og samfunnsøkonomisk?

    Det er mannefall og en dramatisk nedadgående spiral for redaksjonelle ressurser i avis-Norge, samtidig med at en blå regjering har bremset opp og reversert bemanningen i NRK (nyheter).

    Som om ikke flukten fra de mer innbringende papiravisene til «gratis» nyheter på nett var nok, slo finanskrisen inn for fullt med et plutselig fall i annonseinntekter for de privateide mediehusene.

    Selv er jeg journalist på tredje året som vikar, men med en svært utfordrende framtid ettersom de fleste arbeidsgivere i mediebransjen nå står midt i kuttrunder og nedbemanningstider. A-media er ett eksempel, Schibsted et annet og Dagbladet et tredje.

    Jeg er en av MANGE som nå framover kan stå vingeklippet med tanke på å utøve god, dyptpløyende, ressurskrevende journalistikk som monner – i stedet er det mer sannsynlig at jeg og mine tusenvis av likemenn kan prise meg lykkelig hvis jeg får springe enda raskere i gangene «mellom postene», uten sjanse til å gjøre den viktige jobben det er å kikke formelle og uformelle makthavere i kortene. Seniorer med tung journalistisk erfaring og innsikt blir ikke lenger alltid erstatta med tilsvarende kompetanse fra generasjonene bak, men heller med noen ufortjent slitne «hoppere» som har vært gjennom noen kuttrunder, lufting og hvileløse tilværelser i kontraproduktive forsøk fra ledelse på å blidgjøre eiere som ikke godtar å senke utbyttekravene sine i en ny, digital mediehverdag (LO ifm. A-media f.eks.).

    Jeg frykter en mer polert og overfladisk journalistikk som lar bedrifter og myndigheter gå upåaktet hen med kritikkverdige formål og handlinger.


    «Et selskaps produkter og løsninger snakker ikke lenger for seg selv. Teknologien og produktene blir mer og mer like, valgmulighetene enorme. Da er det folkene og engasjementet, i samfunnet og digitalt, som kan skape differensieringen. Da handler det om å åpne opp for å engasjere i alle ledd, det handler om å gjennomsyre det sosiale aspektet for å bli relevant. Nøkkelord er åpenhet, forankring, delegering, deling, spredning, ærlighet og ekthet. Derav fremveksten av Corporate branding, hvor det er menneskene bak produktene og løsningene som er i fokus.»

    Har Innovasjon Norge noen ess i ermet for en mediebransje som raser ned i vekt uten magamål?

    Dette er ikke iskremfabrikker, men den fjerde statsmakt vi snakker om. Og mer nøkternt så er det tusener av kvalifiserte og samfunnsengasjerte nordmenn som har lite mat- og samfunnsnyttig å gjøre i First House og co.

    Setter pris på om du tar deg tida til å lese og svare på dette – viktig!
    Takk for meg.

  10. Pingback: Hvordan vil endringer i våre medievaner påvirke virksomheters kommunikasjon? | My SOME Journal

  11. Pingback: Interessentanalyse for Banken AS | Hildes sosiale hjørne

  12. Pingback: Sats Elixia i sosiale medier – Stella Gude

  13. Pingback: Interessent- og målgruppeanalyse av Essentially | Celine Toledo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *