#snikoptimisme (Advarsel! Teksten kan inneholde positiv fakta og fremtidstro)

Norge er en sinke på Innovasjon. Middelmådige sier EU. Vi er  ‘Pyselandet’ skrev Finansavisen. Vi er late, feite og mette av olja sier stemmene i kommentarfeltene. Vi har blitt middelmådige, vi er i ferd med å resignere hevder enkelte. Vi har for dårlige og lite nytenkende politikere, journalister og ledere. På Twitter har de fleste gitt opp allerede, vi er for sent ute, dommedagesprofetiene beskrives godt på 140 tegn nå. Så godt at vi slutter å stille spørsmål? Har det blitt lettere å henge oss på hylekoret, være misfornøyde og vente på ragnarok?  Vi er jo middelmådige sinker uansett. Eller?

Når EU kommisjonen sier noe, ja, da er det den fulle og hele sannheten for oss i Norge,  eller?

Nei folkens, vi er ikke middelmådige sinker som nasjon. Hør nå her:  skal det være slik at selv om EU kommisjonen med sin Innovasjonsindeks sier at vi er midt på treet så skal vi bare godta det?  Nei, det er da skal vi stille spørsmål. Vi skal forstå hvorfor tallene sier det de sier. Svært mange undersøkelser i dag er laget for mange år siden. De fanger ikke opp tiden vi lever i, som jo preges av at folk som du og jeg faktisk kan stille spørsmål til det og de etablerte definisjonsmaktene. Det er det flere som har gjort. Paul Chaffey skrev om dette allerede i 2010, Per Koch og andre nye kolleger fra Innovasjon Norge har predikert dette lenge på Innovasjonsbloggen  som viser til ny og oppdatert forskning fra SSB som bekrefter at vi IKKE ER MIDDELMÅDIGE. Det er nemlig flere ‘problemer’ med EU kommisjonens indeks, og de kan du lese deg opp på her – men noen smakebiter kan du få nå:

  • Den råvarebaserte delen av olje- og gassektoren er fortsatt ikke definert som kunnskapsintensiv. Det vil si, Statoil defineres som ‘lavteknologisk’.
  • Norge er et SMB land med trykk på Små. Ulik næringsstruktur i landene fanges ikke opp i undersøkelsen.
  • Norges svar blander FoU og innovasjonsinnspill. Andre land differensierer sine svar i ulike undersøkelser (CIS og R&D)
  • Undersøkelsen domineres av forskningsindikatorer som FoU av BNP, patenter, publisering, PhD’s som norsk næringsliv ikke definerer som viktigste faktorer for innovasjon.
  • Fanger ikke opp prosessinnovasjon i større bedrifter, der norsk næringsliv utmerker seg spesielt godt.

I tillegg er det flere undersøkelser som gir oss ulike plasseringer som The World Competitiveness Scoreboard hvor vi havner på 8. plass av 59 land og på Global Innovation Index er vi på 14 plass blant 141 land.

Så folkens, kan vi være enig om en ting fremover? At det ikke lenger er greit å blindt akseptere at vi er ‘middelmådige’?  Hva med å starte med å droppe å tenke oss ned, selge oss ned – skrive oss ned ved enhver anledning? Må vi alltid spille på ‘Finn fem feil’ kulturen? Det får nemlig store konsekvenser for de som vil noe i landet vårt – og ikke minst de vi ønsker å attrahere.

Janteloven & ‘oljeskammen’

Ta et ferskt eksempel fra forrige uke. Hva skjer når en av verdens mest attraktive forfattere, mannen som skrev ‘Start Up Nation’ kommer til Norge for å dele sine erfaringer? Jo, han forteller meg at det første han blir introdusert til i Norge er ordet Janteloven. At alt er så vanskelig i Norge for vi har jo oljen, og oljen står i veien for alt og alle. Vi går snart under som nasjon. Vi er fullstendig handlingslammet. Vi vil så gjerne, men ingen vil starte med å gjøre noe, for vi har nok med å klage på at vi ikke vil nok, de andre vil ikke nok, ja, det handler jo om de andre, ikke meg eller deg, eller?

Det er ikke så enkelt dette her.

For oljeprisen faller, markedene faller, og angsten stiger. Bekymringene er på ingen måte tatt ut av intet. De aller fleste av oss nå vet at en betydelig nedgang i inntektene fra Nordsjøen gir oss svekkede skatteinntekter og færre penger til velferd. Vi vet at fastlandsøkonomien og utaskjærsøkonomien er så tett koblet sammen at nedgangen vil få store konsekvenser. Når bedrifter som Statoil bremser på investeringene, blir det færre, kortere og dårligere betalte oppdrag for de som lever av å hjelpe dem. Og slik vil nedgangen kunne spre seg gjennom hele økonomien. Under trontalen sa Kongen følgende: «Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp.».

Pietistene iblant oss hevder  nok at dette er som fortjent. Slik går det når du lever av gratis gaver fra Gud (eller muligens Djevelen) og ikke satser på hardt slit. Slik går det når du satser på dumme råvarer i stedet for på den kunnskapsbaserte fremtiden. Da lurer jeg på, som hverken er pietist eller pessimist – hva gjør den holdningen med vår evne til å gjøre noe med situasjonen? Hvor skadelig er den egentlig? Motiverer den kommende generasjoner? Ser den muligheter? Nei, den gir opp, og det er overhodet ikke timing for å gi opp nå.

Vi er nemlig godt skodd til å møte disse utfordringene, hvis vi slutter å resignere, ser litt til historien (for vi har gjort dette før), snakker olja opp og frem og husker at i 40 år har den vært drivkraft for å bygge opp det norske samfunnet vi har (like det eller ei)  og heller ha fokus på alle mulighetene den nye økonomien faktisk representerer for Norge. For her har vi som nasjon store konkurransefortrinn, vi kan revitalisere hele primærnæringen vår, bare for å nevne noe – hvis vi vil, og det er nok nordmenn som vil – det er jeg brennsikker på.

Fremtidstro

Her er mine 2 hovedgrunner til at jeg er optimist:

  1. Norge har en kunnskapsbasert økonomi, sannsynligvis en av verdens ledende. Det er ikke uten grunn at vi har den mest produktive økonomien i verden. Nordsjø-oljen kom ikke opp av seg selv. Oljeeventyret var basert på store og strategiske investeringer i forskning, teknologi og humankapital. Det er riktig at olje- og gassnæringen klassifiseres som en lavteknologisk næring av statistikerne, men dette er primært fordi næringen bruker lite på FoU som andel av omsetningen, ikke fordi den norske næringen ikke er teknologisk avansert. Det samme gjelder for sentrale norske klynger som fiske og fiskeoppdrett.

I det hele tatt setter vi alt for lett likhetstegn mellom forskning og innovasjon. Nyere studier viser at norske arbeidstakere ligger i tet når det gjelder evnen til læring, selvstendig problemløsning og voksenopplæring. Det høye utdanningsnivået gjør også at mange lett tar i bruk ny avansert kunnskap, selv om de ikke forsker selv. Og når de trenger ny forskning har de ofte den kunnskapen som skal til for å samarbeide med forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og forskningstunge bedrifter.

Men med fare for å banne i kjerka: For mange bedrifter gir det lite mening å bruke mye tid på å forske selv. De lærer og innoverer på andre måter. Det er helt greit, så lenge systemet som helhet har nok vekstbedrifter med ressurser til mer grunnleggende, radikal, kunnskapsoppbygging.

Det betyr ikke at forskningen vår  ikke er viktig, det er den og det vil den alltid være. Men forskning er ikke svaret på all innovasjonsproblematikk. Læring er, og det er mange måter å lære på, forskning er ett område. Se bare på en rekke av teknologigrunderene – de kommer ikke fra forskningmiljøer, de er autodidakte og har  tillegnet seg kunnskap, de har lært fra mange ulike arenaer. Vi bør satse på en større rendyrkning av fremragende forskning og ikke minst kommersialisering av forskningsresultater i Norge. Vi har noe svært gode miljøer som bør motiveres til å bli enda bedre og vi bør se på brøken vi legger i forskning kontra kommersialisering av forskning.

  1. Men den viktigste grunnen til at jeg er optimist ligger i kulturen. Av forskjellige grunner har vi klart å bygge et samfunn basert på tillit og selvstendighet. Norske arbeidstakere har en fantastisk evne til å ta initiativ og løse problemer på egen hånd, ofte uten å spørre sjefen om lov. Slikt kan virke urovekkende for dem som trives best med forutsigbarhet og kontroll, men gjør underverker når bedrifter møter en verden i kontinuerlig forandring. Tillit og frihet under ansvar er kjernen i endring, ikke klassisk kontrolltiltak og flere tellekanter.

For det er hele poenget, er det ikke: En verden i rask og kontinuerlig forandring krever kontinuerlig omstilling og tilpasning – det gjelder oss alle, ikke bare de andre? Derfor tror jeg heller ikke at vi er låst inne i olje og gass. Det er bygd opp enormt mye fagkunnskap i den sektoren som passer godt til fremtidens behov for ren energi, herunder innenfor produksjon og distribusjon. Ingeniørene, fagarbeiderne og administratorene i sektoren har også bygd opp mye generisk kunnskap som kan brukes andre steder.

Og som sunnmøringene sier: Så lenge noen har behov for skip skal de levere. Båter vil det alltid være bruk for. Og folk, det er det nok av hvis vi ser mer utover egne landegrenser og klarer å attrahere den arbeidskraften vi trenger fremover. Er det noen som kan det, så er det Norge. Det er hva vi får til fremover, med hvilket mot og hastighet, som viser om olja ble pute eller springbrett.

Innovasjon er også destruksjon

Jeg er optimist, men det er overgangsfasen jeg nok er mest bekymret for. Dette vil bli krevende og da er det viktig å ha perspektiv. Det går nemlig over. Overgangen fra treskip med seil til damp og stål kostet blod, svette og tårer og mye fattigdom, selv om  Norge noen tiår senere klarte å bygge opp en ny verdensledende handelsflåte. Nå ser vi at oljeprisen faller, markedene faller, og angsten stiger. Ja, det er bra vil flere si at angsten stiger, slik at vi får gjort noe i dette landet. Men det vil koste blod, svette og tårer nå også.

Men det er bare å se til historien, vi har så langt hatt en enestående evne til å ri slike stormer av og komme ut som vinnere. Vi kan klare det nå også. Vi går for plan A.

Vi trenger en strategi – ja, flere strategier, på ulike nivåer– for hvordan vi steg for steg skal flytte kunnskap og ressurser over til nye, relevante, næringsaktiviteter – næringsaktiviteter som svarer på morgendagens behov for bærekraftige, tverrfaglige, internasjonale og digitale løsninger.

Men før vi får på plass de gode strategiene, må vi gjennom en større mobiliseringsfase – flere av oss må ta større eierskap til hva som skjer, ikke bare ved å klage og gi opp, men ved å se mulighetene og å begynne å bli konkrete.

Dette handler ikke bare om å legge til rette for gründere og Start-Ups,selv om de vil være helt essensielle for å drive oss fremover – de viktigste for å etablere en tro på at vi faktisk kan få til nye ting –  men det handler i like stor grad om å fokusere på behovet for å omstille etablert industri (Statoil) og å hjelpe frem intraprenørene som faktisk skal gjøre jobben i disse store selskapene som betyr så mye for hele landet vårt.  Vi må kapitalisere på innovasjonskraften i hele landet, det er det innovasjonsoppdraget til Innovasjon Norge handler om. Det er mulig.Det er bare å se til idretten det. De forstår viktigheten med bredde i kulturen for å få frem både Start-Up vinnere og Restart vinnere. De melder seg på lokallag over hele Norge og konkurerer om de beste plassene nasjonalt og internasjonalt.

Ingen kan ‘eie’ ordet innovasjon eller sitte med fasiten for hva eller hvem som er morgendagens vinnere. Er du i innovasjonsbransjen, ja, da er det den store gåten, ingen vet med 100% sikkerhet – derfor er den også så spennende. Det handler nemlig ikke om innovasjonsmetoder, bygg og penger  alene – det handler først og fremst nå om å mobilisere en landsdekkende kultur, binde sammen store og små, nye og gamle, samarbeide på tvers av fag og kulturer, og ikke minst; la de som vil noe, som tør noe få en stemme.

Vi spør flere av disse miljøene  til råds når vi nå i Innovasjon Norge skal gjøre vår egen innsats for å endre oss for å bli mer relevante for våre kunder fremover. Vi skal tro på de som de aller fleste ler av, fordi de tror de kan endre verden med sine ideer, løsninger og produkter. Gapet mellom våre kunder og oss selv kan ikke være for stort da. Det skal ihvertfall være kompletterende. I det arbeidet må vi også anerkjenne at noe etablert må vike, for at noe nytt skal få nok lys og gro fram. Innovasjon er også destruksjon. La oss starte med destruksjon av myten om at vi er så middelmådige. Det stemmer ikke.

multitasking(digital søndagsrefleksjon sammen med Per, Mona og flere gode kolleger i Innovasjon Norge )

17 thoughts on “#snikoptimisme (Advarsel! Teksten kan inneholde positiv fakta og fremtidstro)

  1. Takk og lov for optimisme sier bare jeg! Selv er jeg gründer og optimist på min hals. Men jeg forstår også alvoret med tiden vi går inn i. Dette var et bra innlegg som viser meg en fremtid som ikke består av mørke og verdens undergang. Takk Tinteguri!

  2. Herlig. Knakende bra. Snakker om å sette en rakett bak middelmådigheten og «koz med miznøye». Det er klart vi både vil og kan. Jeg er med!

  3. Pingback: Innovasjon – hvordan gjør vi det? | Beslutningsakademiet

  4. Snikoptimisme og annen optimisme ønskes velkommen!

    Korte sitater fra ditt innlegg:
    «Still spørsmål til de etablerte definisjonsmaktene»
    «Enes om en ting fremover? Ikke lenger greit å blindt akseptere at vi er ‘middelmådige’? Starte med å droppe å tenke oss ned, selge oss ned – skrive oss ned ved enhver anledning?»
    «Hva gjør den holdningen med vår evne til å gjøre noe med situasjonen? Hvor skadelig er den egentlig? Motiverer den kommende generasjoner? Ser den muligheter? Nei, den gir opp, og det er overhodet ikke timing for å gi opp nå.»
    «Innovasjon er også destruksjon. La oss starte med destruksjon av myten om at vi er så middelmådige. Det stemmer ikke.»

    Så enig med deg, Anita Krohn Traaseth!

  5. Hei, jeg vil bare si at vi absolutt ikke skal legge oss ned og gi opp. Det jobbes hardt med innovasjon her og jeg vil bare at du skal vite det :)
    Jeg er i en bransje som må jobbe ekstremt hardt for å komme oss noen vei, samtidig som veldig få tar det seriøst: Spillbransjen. Her er det så mye innovasjon og potensial. Dette er jo den største (og størst voksende) kunst og underholdningsbransjen i verden.

    Blant annet er spillnorge klare for vekst og det har eksplodert de siste årene med utgivelser som:
    Amphora
    Among the Sleep
    Teslagrad
    Shadow Puppeteer
    Size DOES Matter
    og
    Drømmefall

    Mer er også på vei.

  6. Jeg regner med at du allerede har fått masse råd fra konsulenter og rådgivere. Det som kanskje kommer litt i bakleksa er det faktum at det aldri er gründere som driver støtteordningene for gründere. Det er litt som om vi er noen uregjerlige unger som man må ha noen voksne til å passe på – slik føler vi oss i hvertfall i møte med apparatet som du nå har fått under dine vinger. Dette at du er så digital er jo flott for det har jo aldri vært mulig å komme i kontakt med dem som lager reglene før. Kan hende et «Gründer-råd» burde etableres for å holde konsulentene litt i øra?

  7. Pingback: Innovasjon og bærekraftig næringsliv | PowerOffice

  8. Takk for god tekst om viktigheten av kultur og innstilling når det gjelder innovasjon og nyskapning. Det å skape en kultur med fokus på kontinuerlig læring og forbedring er noe jeg tror er essensielt for bidra til innovasjon i hvilken som helst bedrift/organisasjon – eller land. Også det du skriver om å få til samarbeid, ikke bare på tvers av sektorer/avdelinger, men også på tvers av ansattnivåer, tror jeg også er et veldig godt poeng. Og her har innstilling noe å si, noe du har som et hovedtema: å ikke bare problematisere og snakke ned, men å ha tro på å finne løsninger og å føle et ansvar for å ta initiativ.

  9. BRA Anita! Tro på oss selv og ikke la oss snakke ned er så viktig og gir resultater! Vi er klare til å gjøre mye mer og trenger sterkere fokus både hos myndigheter, akademia / forskningen, næringslivet og hos oss i virkemiddelapparatet. Det har lett for å bli mye prat som vi nå må omsette i handling. Det er da det virkelig begynner å bli morsomt! Ikke minst har vi mye å hente på å få til et godt samspill som effektiviserer innovasjonen i landet. Det kan virke stort, men starter vi i det små så vil det gå :))

  10. Etter å ha vært med i «oljå» siden slutten av 70-tallet kan jeg jo si at jeg har vært med på flere opp og nedturer. Det skjer regelmessig og ja, det er ikke så kjekt når man ser at panikken rår og det er som å stå på et skip som rir på dønningene… man har nådd en topp der man føler seg lett som en fjær… og så vet man at man i neste sekund vil føle som om tyngdekraften har snudd om og man er tung som en elefant. Vanskelig! Uansett så er nedgangstider et utrolig flott sted å være når det gjelder nytenkning. Et flor av ressursfulle mennesker som kan få folde seg ut med oppfinnelser og ideer man aldri ville ha fått ellers.

  11. Pingback: Hvem bestemmer hva fortellingen om Norge skal være? | Innovasjonsbloggen

  12. Hei,

    Vi er små firmaer som har forsøkt å komme igjennom Innovasjon Norges tungrodde maskineri. Til tider har dette virket som dette har hatt nok med seg selv.»Helst ikke innspill fra verden utenfor» ser det ut som. Årene går og lite eller intet skjer med våre saker. Håper du kan få litt fart i din organisasjon slik at «vi» som er selve objektene man skal jobbe med slipper til. Vi jobber gratis for å holde oss igang med våre ideer mens konsulentene har det tilsynelatende bra med interne saker. Vårt produkt nå er av nasjonal betydning og videre et verdens produkt. Norsk patent er på plass og verdens patent er innlevert. Her er det noe som svikter. Er det alderen vår mon tro? Noen må ha ideene basert på kunnskaper og erfaring. Dette løser ut oppgaver for ungdommen. Vi føler vi kan virkemiddel apparatet utenat nå.
    Kanskje vi burde få delta i en workshop for å endre systemet.
    Hilsen ingeniører og entreprenører som vil og kan…

  13. Pingback: O hai let me wanna-be! pe Trilema - Un blog de Mircea Popescu.

  14. Pingback: Individets betydning for innovasjon | Remember the future

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *