Det er lov å sove seg gjennom 17.mai

17.mai 2003. Jeg våkner opp alene i leiligheten i Neuberggaten på Majorstua. Det er musestille. To og et halvt-åringen min er hos sin far. Vi er nyskilt. Første 17.mai uten henne, og uten han jeg har vært sammen med siden jeg var 21 år. Men 17.mai skal feires, slik den alltid har blitt feiret.

Jeg husker ikke om jeg spiser frokost, om solen skinte den dagen. Jeg tar motvillig på meg Sunnmørsbunaden og går ut. Tom i blikket, uten energi. Hundre meter ned i gaten snur jeg og går hjem igjen. Låser opp døren, og legger meg i sengen. Jeg våkner 18.mai, med bunaden på.

17.mai er familiens dag. Det er barnas dag. Det er en gledens dag. Men ikke for alle. Det kan være en uutholdelig dag for mange. Av årsaker vi aldri får vite. For noen er den vanskelig hvert år, for andre en sjelden gang, for enkelte kan det være den siste.

2003 var mitt år, året da jeg valgte å sove gjennom hele dagen. Nyskilt, fortvilet over å ikke ha datteren min hos meg, usikker på ny livssituasjon. Hadde vi tatt det rette valget? Var det slik jeg ville ha det resten av livet? En tom følelse uten familietilhørighet? Hva med datteren min? Feire 17.mai uten mamma? Hva slags situasjon hadde vi satt henne i så tidlig? Ville jeg noen gang finne fred med valget vi hadde tatt? Ville jeg noensinne etablere ny familie? Ville jeg klare å beholde leiligheten alene?

Alt var ikke håpløst, men virket håpløst. 17.mai fikk situasjonen til å virke enda mer håpløs. Ingen energi til å smile, til å føle glede over dagen, til å klare å holde den ut med andre lykkelige venner og familiemedlemmer som ikke var skilt. Selv om det var 17.mai, så valgte jeg den bort i 2003. Helt bort. Aldri har jeg angret på det. Aldri siden har jeg sovet meg gjennom en 17.mai.

Det må være lov, i løpet av et liv, å velge å sove bort hvilken dag du vil, 17.mai eller 17.mars. Sover du bort 17.mai, er sannsynligheten stor for at du trenger det. Gjør du det, vil du sannsynligvis aldri glemme det. Det kan være en fin ting det også.

 

26 thoughts on “Det er lov å sove seg gjennom 17.mai

  1. Livet byr på mange gleder og slag. Vi preges av alle hendelser som berører oss personlig på en måte og følelser og stemninger stiller ikke spørsmål om det passer først. De krever sin plass og tid. Det klokeste vi kan gjøre er å lytte til dem og gi dem det de ber om er min erfaring. Uansett hvilken dato det måtte være. I en periode av mitt liv ble 24.desmber kun den datoen den dagen faktisk er og jeg måtte fylle den med et innhold som passet meg. Det ble fine dager selvom jeg måtte sitte alene.

  2. Takk for at du deler! Er så hjertens enig. Man trenger ikke engang ha en god unnskyldning. Jeg selv har voksent barn og bruker gjerne dagen til en fjelltur eller reise bort. Man må få lov til å velge selv hva man vil bruke en fridag til!
    Ønsker deg en fin helg og 17. mai!

  3. 17.mai har det felles med julehøytiden, at det er forventninger vi stiller til oss selv som overstiger forventninger fra omgivelsene. Noe som kan treffe deg som en fjellvegg, når du minst aner det og på et tidspunkt du ikke er forberedt.
    Av slike grunner står slike forventningskræsjlandinger som bautaer i minnekassa, og er i behov for å bearbeides, fortrinnsvis ved å innse fakta, ta realitetene innover seg og «Keep on going».
    Årets 17.mai, 2015, ønsker jeg for deg og dine blir en god dag, en dag dere gleder dere sammen over alt! Gratulerer med dagen!

  4. En lærerik opplevelse.. Og trist, ikke minst, men så kommer man seg opp og på plass igjen etterhvert. ❤️

  5. Flott skevet og kjenner meg veldig igjen selv om jeg ikke har vært igjennom akkurat det samme. Dette er en dag i likhet med andre høytider det er knyttet store forventninger til, og det man sliter med blir gjerne «forstørret» fordi alle andre tilsynelatende har det så bra.

    Blir nok en 17. mai alene på meg i morgen, men har strengt tatt valgt det selv.

    Gratulerer med dagen i morgen, uansett hvordan du velger å bruke den :)

  6. Pingback: Velg ro, velg bort stress og nyt! | I just had to tell you so

  7. Pingback: I år lar jeg 17 mai gå sin gang uten meg tilstede. –

  8. Vi trenger damer som deg- ærlig, modig og sårbar! Takk for at du ville dele denne historien. Det ga meg mye å lese dette!

  9. Minner om at «det er lov å» invitere enslige personer, (nyskilte/skilte, etterlatte, osv.) Det er ofte ekstra sårt å være alene i høytidene og antiklimaks å invitere seg selv til venner & bekjente. Avhengig av situasjonen er man også kanskje relativt ressurssvak hvis man nylig har blitt alene. Da er invitasjoner ekstra kjærkomne. Én høytidsdag i ny og ne over tid kan man nok være greit; men flere 17.mai på rad for eksempel I tillegg til noen Påsker og noen Jul/nyttår er ikke å anbefale. I hvert fall hvis man trives best/veldig godt sammen med andre. Noe uønsket ensomhet kan være sunt, men mye uønsket ensomhet kan være forferdelig og kan være bade (selv)destruktivt og livsfarlig.
    Godt tenkt og godt skrevet Tinteguri. :-)

  10. Jeg har en sånn 17.mai. Det er ikke den første og jeg vet ikke om det blir den siste. Men det er første gang jeg velger den helt bort. Jeg har dratt på hytta. Alene. Fordi jeg har ingen som er mine, ingen som jeg har nær tilhørighet til, selv om jeg har storfamilie og venner. Min ingen som bare er mine. Kun den tomme følelsen. Og den kommer så til de grader på besøk på høytidsdagene. Sier som B. Eidsvåg: «Det va Ikkje sånn det sko vær, det va ikkje sånn det sko bli». Men her sitter man og sånn er det. Det gir litt håp, litt trøst og litt styrke å lese at en som deg også har sånne erfaringer i bagasjen. Takk for at du deler disse sidene av deg. Du er flott!

  11. Til de grader respekt for en leder som «våger» være ærlig om livet. Har langt ifra opplevd denne holdningen hos ledere flest, og selv «feierer» jeg 17 mai med å ihvertfall ikke stille i tog, ihvertfall ikke høre taler om fedrelandets godhet, ellers vår til de grader oppofrende holdninger for menneskeretter. – Selv er mine menneskerett til de grader misbrukt, – paradoksalt nok som oppfinner og Innovatør i IN systemet, – jeg har likevel respekt for dine private holdninger, – håper de snart gjenspeiler seg i IN også. Fks. bad jeg IN systemet om hjelp i 2010, – en 5 årig kamp er besvart med taushet, – så når saluttkanonenen i Førde i dag tordnet, – bestemmte jeg med for å fortelle verden at jeg eksisterer. Godt nok for svina akter jeg heller tilføre: «For god for svina» – spesiellt på en dag som denne. God 18. mai sier nå jeg.;) Forresten er jeg våken i dag, våken og klar, – klar for en ny dag, uansett hvor i verden den måtte komme. Takk Gud for at verden er større enn fedrelandet Norge.

  12. Jeg har hatt sånn en 17. mai – i år igjen. Neste år skal jeg ta lærdom og gjøre noe helt annet. Det er usigelig trist å være alene på disse høytidsdagene. Det er trøst å lese bloggen din og de andre kommentarene. Nå har jeg bestemt meg for å ta kontroll og sørge for annet innhold enn tristesse neste år.

  13. Väldigt fint skrivet. Att bjuda på sig själv när man är en «role model» och «in the public eye» är modigt. Det är också viktigt för det kan hjälpa andra. Tack för inspirationen!

  14. Satt selv hjemme i år. Foreldrene mine var utenlands og som singel, barnløs og 39 var der liksom ikke noe som trakk der ute. Fikk med meg barnetoget på tv og spiste en bedre middag som jeg tilberedte selv. Tenkte på de som ofret seg selv for at jeg kunne velge å feire frigjøringsdagen alene. Dette betyr ikke at jeg var ensom, men at jeg valgte bort folkemylderet. Denne dagen har blitt alt for kommersiell for meg, og i og med at jeg ikke trengte å være tilstede for familie, valgte jeg å være helt tilstede, for meg selv =)

  15. God og vel overstått 17. Mai :-) Ville bare legge igjen en kommentar og takke for en fantastisk bok du har skrevet. Jeg kjøpte den i går og den redder livet til min sønn og meg. Jeg er utdannet sykepleier, 40 år og er alenemamma i mitt hode enda, selv om min sønn er 21 år og har flyttet ut og skal inn i forsvaret til høsten. Jeg takker for din åpenhet rundt psykiske lidelser og for å akseptere og elske en mamma som var syk. Jeg er selv syk og har en frisk, sterk, klok og foruftig sønn. Som løper sitt første maraton om en måned. Jeg skriver selv bok som snart er ferdig og visste ikke om deg. Men går med en oppfinner i magen ( vitamin og mineralanalyse for hjemmebruk ) jeg arbeider selv innlagt og gråt av godhet til deg i går og min sønn fikk vite om deg i dag og ble rørt i godhet til deg at noen virkelig forstår. :-) Noe må man oppleve for å forstå og jeg har selv vært suicidal, men overlevd, men er redd det skal komme tilbake. Du forklarer så modent, voksent og fint og jeg anbefaler din bok i min bok :-) Boken min handler om hester som redder liv og » arbeider » og vet dette selv. Man kan bli reddet på de utroligste måter. Takk for en av Norges beste bøker om ledelse og psykisk sykdom og barn av mennesker med psykisk sykdom. Stå på » Tinteguri » – det finnes en cowgirl i meg som redder liv selv på sitt mest sårbare :-) Ha det ALLTID godt ! :-)

  16. Denne leste jeg i fjor, og jeg fikk i år som i fjor gåsehud når jeg leste den. Det er utrolig viktig at du deler – og fortsetter å dele – slike opplevelser. At opplevelsene ikke bare er inni deg, men utenpå også, er jeg helt sikker på at er med å bidrar positivt på mange ulike hold. Det eneste er at vi trenger flere som deg. Så stå på, ikke la deg temme – la din stemme bli hørt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *