«Jeg er drittlei av ordet ‘omstilling’!»

«Jeg er drittlei av ordet ‘omstilling'»! «Buzzord»! «Omstilling er ikke nytt, vi kan det». «Omstillingsbehov, et dårlig argument!».

Ja, ordet omstilling irriterer mange meningsytrere siden det for alvor ble introdusert klart og tydelig i sentralbanksjefens årstale om at landet vårt må gå fra særstilling til omstilling.

Å ignorere betydningen av og behovet for omstilling fremover, det kan koste neste generasjoner dyrt.

Det er et kjent norsk ordtak som sier:

«Du skal etterlate gården din til neste generasjon i bedre forfatning enn du selv overtok den».

De som var med å bygge opp den norske særstillingen, oljenasjonen Norge, har de gjort sitt nå? De har opplagt levert gården sin i bedre stand enn de fikk den. Kanskje så godt at min generasjon tar et av verdens beste velferdssamfunn som en selvfølge? Men er det godt nok? Godt nok når vi allerede nå vet at vi ikke har råd til å opprettholde «gården» slik den er bygget opp?

Forrige regjering la frem Perspektivmeldingen som ga oss klar beskjed : Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, trenden er at vi arbeider mindre, det blir flere eldre, kvaliteten og forventningene til de offentlige tjenestene bare øker og øker.

Vi har gått fra 250 000 tusen ansatte i offentlig sektor på 70-tallet til rundt 700 000 i 2013. Regnestykket går ikke opp, redningen og løsningen er ikke å ansette flere og flere i offentlig sektor for å sikre arbeidsplasser, det er ikke bærekraftig. Og vi reddes ikke av oljepengene, selv med Johan Sverdrup – han redder oss i en periode, men det gir kort varme for dagens og kommende generasjoner.

Mange har begrunnet omstillingsbehovet vårt ut fra halverte oljepriser, reduksjon av inntekter.  Det var først da vi våknet opp. Når 50-60% av våre eksportinntekter er så sårbare, og ringer i vannet effektene så store for fastlands Norge, sier det seg selv at det er en  svært viktig driver.

I Drømmeløfts-prosessen (mobiliseringsarbeidet fra Innovasjon Norge med et særs utfordrende navn…) viste mange også til at de store miljø- og samfunnsutfordringene er viktige drivere til omstillingsbehovet. Det vil tvinge seg frem krav, nasjonalt og internasjonalt, om at vi må gjøre og lage ting på nye måter, og det mangler ikke optimisme eller konkrete forslag til hvordan vi skal få det til og hvilken rolle Norge kan ta. Men det er ikke nok, for det vil ta tid å bygge opp nye og flere næringer, inntektskilder og arbeidsplasser.

Like viktig er det at landet vårt er i sterkt behov for omstilling knyttet til kostnadssiden. Den bør få mer fokus. I næringslivet er kostnadssiden det første man går etter når omsetningen reduseres sterkt. Før man klarer å bygge opp nye omsetningkilder, må man parallelt og først justere driften på kostnadssiden. Det er mange måter å gjøre det på.

Min erfaring så langt i det offentlige, er at dette er en kompleks, svært upopulær og risikofylt lederoppgave. Men vi kommer ikke til å ha noe valg på sikt. Vi er for dyre i drift og må se på hvordan vi kan levere tjenester på en annen måte, og ja, vi bør også forberede oss på å ikke ta alle velferdstjenestene slik de er i dag for gitt. Kanskje må vi finne oss i å ha krav på mindre, og å disponere annerledes?

Vi kommer langt med å tilrettelegge for å bygge opp nye selskaper og næringer, men vi må også forberede oss på store kutt i offentlige utgifter. Det blir jaggu ikke enkelt. For vi får ikke det til på sikt uten omfattende omstilling  i offentlige tjenester, i lovverk og organisering. Politiske farger vil bruke mye av sin tid til å diskutere ulike virkemidler og tidsperspektiv, men å devaluere verdien av ordet omstilling, det bør man ikke bruke mye tid på nå.

«Regjeringen bruker behov for omstilling som argument for en lang rekke initiativ som springer ut av et ideologisk program for Norge» skrev Jonas Gahr Støre i DN 10.april 2015. Og han har helt rett, både regjeringen og opposisjonen er jo drevet av ideologiske programmer, og de er ikke (skal ikke) være enige om hva som bør gjøres hvordan.

Men en ting er opplagt, noe må gjøres, vi ha en lang rekke initiativ nå, uansett hvem som regjerer – det virker det heldigvis som om det er stor tverrpolitisk enighet om, også å sikre og videreutvikle velferdsstaten Norge som er blant de beste i verden – og den oppgaven ser det ut til at sittende regjering tar på alvor – de tar grep (godt forankret i funnene fra forrige regjerings Perspektivmelding) selv om hvert initiativ og tiltak blir forsøkt skutt ned av opposisjonen. Det er et sunnhetstegn, de gjør noe.

Men alle oss andre, la i hvert fall ikke semantikken stå i veien for nødvendig handling. Det finnes mange synonymer til ordet omstilling, og vi har et stort utvalg å se til når vi blir lei: andre boller, en annen dans, kuvending, endring, epokeskifte, forandring, hamskifte, metamorfose, nyordning, paradigmeskifte, reform, rettelse, skifte, snuoperasjon.

Min favoritt så langt er kuvending.

Hvis «omstilling» blir årets ord i 2015 sammenlignet med  «å nave» i 2012, ja, det kaller jeg kuvending.

 

 

15 thoughts on “«Jeg er drittlei av ordet ‘omstilling’!»

  1. Veldig godt skrevet – og de som kan gå foran som gode veiledere bør ta den jobben på alvor. Vi kan ikke ha argumenter og holdninger som bygger på » takk for sist». Personlig bitterhet må vike plassen for jobben som må gjøres for kommende generasjoner.

  2. Takk Anita/Tinteguri!
    Godt skrevet om viktig tema. I denne forbindelse trenger vi også en påminnelse på sammenhengen mellom Norsk Lønnsnivå og Prisnivå…. Vi kriger frem høyere lønninger og alle vet hva som skjer med pris/kostnadsnivået da. Og hva gjør Ola Dunk?? Jo han leter etter billig ting i/fra utlandet..Gjerne med lite miljøvennligger kvalitet. Nå mener ikke jeg at vi skal slutte å importere. Men å sette pris på norsk håndverk, design, produksjon og tjenester vil være en bærekraftig handling sett med norske øyne. Det kan ikke handle om kvantitet, men kvalitet. Skuta må på rett kjøl også her.
    Mvh
    Heidi

  3. Synes alltid dette sitater er på sin olass når buzz-ord som omstilling, omorganiseering og restrukturering kommer opp:

    «Vi arbeidet hardt, men hver gang det begynte å fungere, ble nye planer om omorganisering iverksatt. Jeg lærte meg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte hver ny situasjon gjennom omorganisering, og jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette er til å skape illusjon om fremgang, mens det i virkeligheten forårsaker kaos, ineffektivitet og demoralisering.»

    -Gaius Petronius, som etter et langt liv som tjenestemann i
    keiser Neros administrasjon, døde i år 66 e.Kr

  4. Flott artikkel. Ja omstilling er nødvendig og mulig.
    Blir også spennende å se hvordan Tjenestemannslovens utvalget vil bidra inn i dette. Utvalget vil levere sin NOU i desember.

  5. Hei.. takk for god tanker og visjoner.
    Det jeg har tatt med meg fra 27 år i HP og Agilent, det var at det ikke var store omveltninger, men som det het «Kontinuerlig fornyelse», det var som å gå på skolen hver dag. Det var lov å feile, men på sikt ble firmaet verdens størst i sin bransje, Det var individets kraft og vilje som var bærebjelken til fremgangen. Målene ble satt, og hver enkelt fokuserte på delmål og hovedmål.
    Men det var filosofien til Bill og David som var hovedbjelken som alle kunne stole og stå på, dette ga trygghet og fremgang som få kan måle seg med.

    • Ja, det har du helt rett i! Vi har lært så mye bra av Bill & Dave! De kulturene som klarer det, kontinuerlig fornyelse, slipper de store omstillingene – fordi endring og tilpasning sitter i ryggmargen!

  6. I denne artikkelen er det mye sant. Analysen er riktig. Jeg allikevel uenig i at regjeringspartiene og opposisjonen må være uenige. Det er de rødgrønnes Perpektivmelding den borgerlige regjeringen skal gjennomføre. Derfor kan de ikke være uenige om dette. Vi må politiske ledere som er etiske nok til å sette nasjonens behov fremfor egen politisk kortsiktig popularitet. De er satt til å styre landet som trenger langsiktighet og ikke politiske retoriske uenigheter som den politiske hverdagen er preget av og skaper politikerforakt. Vi Må forlange at de ser at politisk retorikk ikke er målet eller midlet. Det er ingen partier som realpolitikk er nærmere hverandre enn Høyre og Arbeiderpartiet.

    • Hei! Ja jeg er langt på vei enig med deg i det – de må ikke være uenige om alt – spesielt ikke nå, hvor omstillingssituasjon må gå foran som du påpeker!

  7. Kuvending

    Liker det, liker det veldig godt.
    Omstilling, ja, liker det og, jeg.

    Kjært barn har mange navn, og når jeg selv har gått fra mangeårig arbeid i barnehage som pedagog over til arbeid i nettbasert nyhetsvitser som journalist, da mener jeg at evne til omstilling og nytenkning er noe jeg absolutt innehar.
    Takk for oppmuntrende blogg!

  8. Jeg liker dine henvisninger til landbruket – tanken på neste generasjon og behovet for raske endringer. Næringa har vist stor evne til å snu seg. Jeg har også sansen for helhetstenkinga: «Hvor plogen ei kan gå, og ljåen ei kan slå, der bør et tre at stå»

  9. Forslag til reduksjon av kostnadssiden i offentlig sektor: Vi må tenke på forskjeller i leiepriser og lønnsnivå mellom Oslo og periferien som en ressurs vi kan benytte til å redusere kostnadssiden. Flytt vesentlig flere offentlige organisasjoner / arbeidsplasser ut av Oslo. Det vil både redusere husleieutgifter og lønnsutgifter betraktelig. Samtidig vil sannsynligvis flere overflødige stillinger forsvinne naturlig. Med dagens kommunikasjonsteknologi er geografisk beliggenhet av mindre praktisk betydning. Dessuten vil det være god Oslopolitikk da det medfører mindre press på boligmarkedet etc i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *