«Ær’e her’e er party»

Hva er svertekampanjer (drittpakker) og hvordan skiller de seg fra sunn, konstruktiv og viktig kritikk som av og til også skal felle ledere og andre personer med makt? For dette er en viktig distinksjon – samfunnstopper og ledere skal ta ansvar, de skal gå når det avdekkes at de gjør alvorlige feil. Men ledere og samfunnstopper er også mennesker med utsatte maktroller, og de har motstandere med ulik agenda, alle sammen.

Svertekampanjer er et velkjent fenomen, ikke bare her i landet. Men er det greit? Mange ser på, observerer i det stille, trekker seg tilbake, det blir ubehagelig og risikofylt å mene noe. Få eller ingen tør å snakke åpent om det, for det skal man ikke. Spesielt ikke sjefer. Det kan være farlig. Så derfor skal vi snakke litt om det.

Også fordi vi vil se mye av det fremover. Skal vi få til omstilling og fornyelse i offentlig sektor, i landet vårt generelt, kommer vi ikke unna massive motkrefter fremover. Disse skal vi ha, men vi må se forskjell på hva som er hva og øke evnen til å gjenkjenne forsøk på spredning av uro ved hjelp av media, såkalte svertekampanjer eller drittpakker.

Jeg skal ikke skrive om siste ukers mediedekning, kun oppsummere det kort med enkelte overskrifter du raskt finner med et Google søk. Det er uansett en relevant inngang til temaet:

  • Lønnsfest i Innovasjon Norge
  • I strupen på Innovasjon Norge
  • Bråk i Innovasjon Norge
  • Etter Traaseth ble sjef har lederlønningene skutt i været
  • Traaseth torturer datamaterialet for å få det til å passe med en politisk agenda
  • Stevnet Innovasjon Norge for usaklig oppsigelse
  • Beskyldes for å forvrenge fakta
  • Nedbemanning skaper trøbbel for Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth
  • Høye lønninger kan gi nedbemanning i Innovasjon Norge

Disse oppslagene har Innovasjon Norge besvart HER, folk kan tenke selv og enkelte har kommunisert sine meninger, som i Dagens Perspektiv og i DN Grunder.

Men var de helt tilfeldig? Var det første gang? Siste gang? Overhodet ikke. De var ikke tilfeldige. Vi kjenner til påståtte ‘lekkasjer,’ vi er godt kjent med dokumentasjonen, den er ikke ukjent og de to som har skrevet den, det er jobben deres å levere statusnotater. At interninformasjon har kommet ut, det ser vi, men hvordan vet vi ikke. Vi har varslet styret om ukultur i selskapet som med bred støtte fra tillitsvalgte og styret skal ryddes opp i. Vi har fått varslingmeldinger fra ulike miljøer om at det pågår kampanjer mot endringene i Innovasjon Norge, mot topplederen og andre nye nøkkelpersoner. Vi har snakket med journalister som har fått henvendelser og tatt kontakt nettopp fordi de har luktet lunta. Å hevde at all media ukritisk henger seg på, stemmer ikke.

Så kan vi se tilbake og forstå sammenhenger, som på denne saken fra Fri Fagbevegelse i våres – stemte det? Hadde Spekter/Innovasjon Norge brutt hovedavtalen? Forelå det en tvisteprotokoll? Var alle forbundene enige i dette utspillet? Hadde de støtte fra hovedtillitsvalgte i Innovasjon Norge på at det forelå en reell tvisteprotokoll og at forhandlingene skulle løftes sentralt?

Nei, det stemte ikke. I denne spesifikke saken har ledergruppen i IN og jeg i etterkant snakket åpent ut med LO sentralt, og det var sentrale personer i LO som førte til at vi klarte å løse det opp på en god og konstruktiv måte.

Motivasjonen er opplagt og forventet. Innovasjon Norge er i massiv endring og det skaper motkrefter. Som øverste leder for endringsprosjektet har jeg frivillig tatt på meg et endringsmandat i et offentlig eid selskap med stor samfunnspolitisk interesse og engasjement i en tid hvor vi er i omstilling. Da må jeg være godt forberedt på, og å ha evnen til å se når det er forsøk på svertekampanjer (drittpakker) og skille det fra sunn, konstruktivt engasjement, kritikk og innspill. Det er en naturlig del av min jobb, og må til for at jeg i det hele tatt skal klare å gjennomføre lederoppgaven.

Ja, av og til er det slitsomt når det røyner på, men det er også da læringa er størst, man ser hva man selv og sine kolleger er laget av og det bygger også samhold for selskapet. Vi kjører full transparens med eiere, hovedstyre, ledergruppe, tillitsvalgte og samfunnet – så står vi i det sammen – så puster vi litt ut – så er vi klare til neste. For det blir en neste, og en neste. Men det er høyst frivillig, og som Venstrepolitiker Skrei Grande ofte sier: «Er det viktig, skal det være vanskelig.»

Så hva er det egentlig som skjer generelt i slike situasjoner? Det er det denne bloggposten skal handle om. «Ær’e her’e er party? Hvis ikke, hvem er så de reelle festarrangøren(e) og hvor er det de egentlige festene faktisk avholdes? Det kan det vært lurt å gjøre seg noen refleksjoner rundt. For neste gang kan det være du som ufrivillig blir invitert til ‘festen’.

Hva er en svertekampanje?

Mediana– mediafag i videregående skole oppsummer det ganske så godt:

«Drittpakker eller med et annet ord svertekampanje, er nyttige verktøy for den som vil ødelegge sine motstandere ved hjelp av media.De fungerer omtrent på følgende måte: Du har en motstander som du vil til livs. Da finner du noe han har sagt eller gjort, eller noe som en eller annen anklager ham for. Det er bra hvis det er slik at personen bare nesten har sagt eller gjort det. Du må gjerne sause sammen mange forskjellige forhold, slik at det blir vanskelig for vedkommende å tilbakevise alt på en gang».

«Når du skal spre drittpakken, må du sørge for å gjøre det anonymt. Det er mange måter du kan gjøre dette på. Du kan spre historien via Twitter, Facebook eller blogg, og gjerne tipse journalister eller andre som er aktive innen nyhetsformidling. Hvis informasjonen din er spennende nok og pirrer nyskjerrigheten, gjerne basert på rykter om sex, fyll og utilbørlig opptreden, er det alltid noen som ser sitt mon med å spre den, gjerne motivert av redselen for ikke å være først ute med nyheten. Alle kilder må være anonyme, men gjerne sitert slik at «mange mener at…» eller «fra velinformert hold blir det sagt at…». Da blir det umulig å ta deg på at det er du som er opphavet til nyheten, og den får et skinn av troverdighet.»

«Nyheten må være såpass provoserende at motstanderen blir tvunget til å svare på ryktene. Han vil selvsagt benekte det som er kommet fram, men det er alltid mulig for pågående journalister å grave fram mer stoff. Særlig hvis du etter hvert forer dem med flere rykter og antagelser. En god drittpakke skal alltid inneholde LITT sannhet.»

Mål & mening

Målet med drittpakker er opplagt: å systematisk bygge ned troverdighet, å så nok tvil og kaos for å på sikt kunne benytte tillitskortet  – det er da maktposisjonene kan briste, uten håndfaste eller tekniske bevis, det går på tillit og omdømmerisiko. Det er da har du lyktes med å ta ned ‘motstanderen’.

Gode og dårlige svertekampanjer

Det er forskjell på gode og dårlige svertekampnajer, de virkelig gode, de er det nesten umulig å se mønsteret bak. De er komplekse, med ulik spredning i ulike miljøer, som i utgangspunktet er uenige, men finner en felles sak i drittsaken. De dårlige, de legger seg relativt raskt i media når de blir konfrontert åpent med fakta og tilsvar.

Jo Moen Bredeveien skrev dette i 2008 i Stavanger Aftenblad: «Hvordan rigge en drittpakke» som  beskriver de gode drittpakkene slik:

«Mang en politisk rådgiverspire har lært seg drittpakkens ABC. Dermed er det også fullt mulig å kjenne igjen en drittpakke for den observante leser. Let etter følgende mønster: Man finner noe på motstanderen, helst innenfor sannhetens og rimelighetens grenser. Dette kan være noe vedkommende har sagt, nesten har sagt, har gjort, nesten har gjort eller kan anklages for å ha gjort, eller noe som kan så tvil om en person».

«Fakta eller antydninger som peker i retning av kukkelimunke brukes til å skape en sammenhengende historie som vanskelig kan tilbakevises i et jafs. Man bygger en historie trinn for trinn, og vet eksakt hva man vil antyde, og hva dette kan brukes til».

«Historien spres først anonymt. På den måten slipper man å måtte svare for eventuelle feil og løgnaktigheter. Det gir dessuten historien et skinn av sannhet og en ekstra tyngde: «Mange mener at…» Man tipser media, får historien ut. Også nabosladder eller internettkampanjer kan være effektive».

«Det viktigste punktet i drittpakke-håndboka: Få motstanderen til å svare på ryktene. Om vedkommende tvinges til å nekte historien, er det meste vunnet. Da er dagsorden satt, og journalister vil lete etter hull i benektelsen. Om drittpakken er godt laget, vil det alltids være nok kimer av sannhet i den til at motstanderen svekkes av prosessen».

Alle driver vi med svertekampanjer – du også 

Først og fremst, det er urealistisk å tro at vi blir kvitt svertekampanjer. Så lenge det er mennesker, vil de finnes, på alle nivåer, om du er sjef eller ei. De aller fleste av oss er bevisst og ubevisst del-aktive i daglige, mindre svertekampanjer. På jobb eller privat.

Det er denne lille uttalelsen du har, i kantina, når du har hørt et rykte du har hørt om Den kollegaen. Det er den praten, over handlevogna, om DEN læreren som ingen liker. Eller det er den jentemiddagen, hvor du lett karakteriserer både kjente og ukjente navn. Det er den drittkommentaren du lett henger deg på, på sosiale medier. Det er sånn vi mennesker er.

Men det er lov å ville gjøre noe med det. Og det er fullt mulig å ta noen forholdsregler, og å ha en ambisjon om å være med å bidra til at vi lettere gjennomskuer motivasjonen når vi ser ‘plutselig’ bred mediedekning og spredning i alle kanaler.

Svertekampanjer kan bli styrkekampanjer

Det er høyst frivillig å ta på seg lederansvar og har du høy synlighet, offentlig ansvar, så øker sannsynligheten for påstander om arrangerte fester du har en rolle i, men som du helst ikke har lyst til å delta på. Er du i tillegg samfunnsengasjert og blogger, da ligger man godt til for hugg. Men har du valgt det, står du i det. Men du trenger ikke å stå stille og du trenger ikke å stå alene. Det finnes alternativer. Norske bokhyller er fulle av historier man kan lære av. For som oftest blir de skrevet ned mange år etter de reelle hendelsene har skjedd. Jeg har valgt åpenhet når det foregår.

Og – ikke undervurder totalverdien av en drittpakke. Den kan også ha sine gode effekter. Krevende møkkasituasjoner kan også være med å skape større samhold, gi mulighet for å få frem uklare perspektiv og sammenheng, bygge tette relasjoner med viktige premissgivere og gi ny energi i en organisasjon.

Ikke vær redd

Noen tips til dagens og kommende ledere i maktposisjoner:

  • Å håndtere forsøk på svertekampanjer er en del av jobbeskrivelsen din
  • Aldri påberop deg svertekampanje med mindre du har fått det bekreftet fra ulike kilder, over tid og har håndfaste ‘bevis’ – du får nemlig det når kampanjene er dårlig
  • Innrøm reelle feil, med en gang – og gjør det ordentlig
  • Forbered deg, vær på vakt – ha ørene åpne, ikke ta det personlig, det hører til rollen
  • Være dønn åpen med eiere, styret, lederkolleger og tillitsvalgte når det skjer
  • Jobb i team med kolleger for å møte kampanjene
  • Bruk mentorer og nettverk, be om råd og innspill, andre har stått i krigen før deg
  • Det finnes alltid god lærdom, ha fokus på det, ikke fall i fellen og syntes synd på deg selv
  • Husk å hvile, sove og sette grenser når det pågår
  • Sett av tid til å reflektere i etterkant, be om andres innspill
  • Ikke vær redd, fortsett å gjøre jobben din. Blir det for mye, ja har du alltid et valg; tre av selv.

 

44 thoughts on “«Ær’e her’e er party»

  1. Herrejemini! Fantastisk blogginnlegg Anita! Det er så fantastisk at nettopp du tok på deg denne veldig viktige jobben. Kudos til deg for alt arbeidet hittil, Norge trenger deg og gode folk!

  2. Av alle dei gode poenga dine vil eg trekke fram to:
    1. At du frå trollet fram i sola med ein gong i staden for å vente til du skal skrive dine memoarer.
    2. Å snu slike kampanjer til noko positivt, jmf det du har skreve:

    Og – ikke undervurder totalverdien av en drittpakke. Den kan også ha sine
    gode effekter. Krevende møkkasituasjoner kan også være med å skape større
    samhold, gi mulighet for å få frem uklare perspektiv og sammenheng, bygge
    tette relasjoner med viktige premissgivere og gi ny energi i en organisasjon.

  3. Du forsterker inntrykket jeg fikk ved første møtet med deg…omsorgsfull, ryddig, klar, målrettet…som utenforstående er jeg glad for at Innovasjon Norge har fått en leder som tar oppgavene og ansvaret på alvor.

  4. Veldig bra at du bringer dette frem og kaller en spade for en spade. Vi vet hva du er god for, du er trygg, ærlig og åpen. Jeg er sikker på at du kommer i mål på en svært så god måte.

  5. Har fulgt deg siden «Godt nok for de svina» kom ut. Godt skrevet. Liker måten du ufarliggjør vanskelige tema på med din åpenhet. Lykke til og stå på. Vi trenger deg og alle andre som tør å gjøre endringer når det trengs.

  6. Kult innlegg! Du tar ondet ved roten på en uredd, direkte og tillitsvekkende måte – og med solid kunnskap i bunn!

  7. Jeg beundrer deg for åpenheten din, og at du tør å ta opp slike fenomener. Du er saklig, troverdig og en god rollemodell! Stå på!

  8. Type «Ukultur i selskapet» debatter er jeg tilhenger av tas internt, og ikke i media… Med god grunn…

    At opplysninger lekker ut fra selskapet til media kan tyde på at kretsen rundt deg ikke helt er til å stole på.

    Når Senterpartiet og Liv Signe Navarsete hadde en tilsvarende episode og hun gikk ut i media med at «hun skulle røyke dem ut»… Så var nok ikke akkurat det så lurt…

  9. Fint innlegg det er lett å kjenne seg igjen i! Dønn åpen er viktig og da skal du ikke undervurdere kraften i å ta eierskap til informasjonsstrømmen i bedriften. Som toppleder kan du sette agendaen og velge dine informasjonsarenaer og på den måten «forme» sannheten. Mot flokken er det den som setter ord på den allmenne opplevelsen av å være i en bedrift med mye endringer, som vinner. Jobber selv i kryssningspunktet HR og kommunikasjon i en bedrift under omstilling – så har egen erfaring med at informasjon er viktig.

  10. Heiegjengens hurrarop er øredøvende. Ingen tar tak i problemet, nemlig at grådig overbetalte ledere kutter i bemanningen uten å røre sin egen lønn.

    Hvis man skal nedbemanne er det åpenbart at det står så dårlig til at også lederne må ned i lønn. Hvis organisasjonen har råd til å beholde like høye lederlønninger bør den også ha råd til å beholde flere ansatte.

  11. Hei,

    Veldig bra innlegg og synes den kampanjen som nå drives mot deg og innovasjon Norge er stygg rett og slett. Dagsavisens artikkel omkring lønnsinvå viser bare hvor langt avisen og mange er fra realiteten i dagens jobb marked. Skal man ha de beste hoder inn i statlige selskaper så MÅ man konkurere på lønn, lik det eller ikke, men så er tillfelle.

    Stå på og gjør som Fantomet, vær hard mot de harde :)

  12. Pingback: Anita Krohn Traaseth opplever «ukultur» internt i Innovasjon Norge - 3in.no

  13. Hi Anita: Well-written blog post. As you note, some positive results may well come from a «good fight» and being totally transparent and collaborative with those you work with. Keep fighting, as Innovation Norway has a very important role to play, especially right now, as the Norwegian Innovation Ecosystem needs IN and strong leaders like you.

  14. Drittpakke, ukultur, ord som beskriver at ‘noen’ ikke er fornøyd.
    Det er gjerne på toppen det begynner sies det. Jeg vet ikke hvor skoen trykker mest, men at en leder sparker nedover i egen organisasjon i media er for meg både en drittpakke og ukultur på engang.

  15. Pingback: @krohntraaseth er ikke selvopptatt - Trine Grung

  16. Jeg leste dette innlegget og syntes det var kjempebra. Men det som virkelig engasjerer meg og får meg for første gang i mitt liv til å legge igjen en kommentar i et bloggfelt, er det at det nå meldes fra tillitsvalgte i Innovasjon Norge om at du burde holdt dette som en intern sak.

    Jeg jobbet selv i fjor i et firma som utad snakket høyt om at de skulle bli innovative, sprenge grenser og virkelig satse stort. Det krevde en stor omstillingsprosess internt, og ledelsen betrygget meg da de headhuntet meg med at de skulle være sterke, selv om det ble interne «stormer» fra de som hadde jobbet lenge i organisasjonen. «Omstilling er vanskelig, men med nye krefter og visjoner skal vi klare å «omvende» de andre.» Men underveis, med en sterk ukultur i organisasjonen, ble det umulig å løse problemet. De nyansatte, sterke, innovative, ambisiøse begynte å forlate organisasjonen, samtidig som ledelsen ikke klarte å stå sterke mot ukulturen. Jeg selv sluttet pga manglende støtte og tro fra ledelsen. Om ikke ledelsen tør å snakke høyt og stå ved sine prinsipper – da må man nesten gi opp.

    Er utrolig glad og takknemlig over at du nettopp går ut og er åpen om dette. Det er mange andre organisasjoner der ute som trenger større åpenhet rundt vanskelige omstillinger, ukultur og kolliderende tilnærming til arbeid, måloppnåelse og ambisjoner.

    Fortsett å være sterk, du er en inspirasjon og et stort forbilde for mange!

  17. Anita, du løfter frem og tydeliggjør en stygg ukultur i media ut til samfunnet på en ryddig måte. Slik sverting er noe vi alle burde ha fått innføring i innen vår utdannelse, uansett utdanning. Litt skremmende at folk biter så lett på, men det er kanskje ikke så rart når tydelige bevis for elendig lederskap av drøy umoralsk grad har tidligere blitt løftet opp i lyset. Håper at folk flest har nok sunn fornuft til å ikke peke finger, og kunne se fakta fra svada.

    Som student selv, hvor jeg skal ut i arbeidsmarkedet en dag, er slike svertekampanjer en realitet som i fremtiden kan møte meg selv eller mine medstudenter. Din åpenhet hylles som et ledende eksempel på hvordan ærlighet skal prioriteres – spesielt med tanke på eventuell motstand man får som en ung, kvinnelig leder. Stå på videre!

  18. Pingback: Dagens-Nyhet | #Anbefalt: «Hvorfor fortsetter Traaseth kranglingen?»

  19. Aapent og aerlig referert, synes jeg. Aa omstille et offentlig norsk firma/organisasjon med flere fagforeninger, og ogsaa regjering/storting som interresenter gjor det ekstra vanskelig.

    Jeg ble en gang presentert i et status mote i to norske statsbanker med en kommentar av oppdragsgiver at «fra en informert kilde – som velger aa vaere anonym – sies det at prosjektet aldri vil bli fullfort – – , hva er ditt svar, Eriksen?» Jeg svarte at jeg ikke forholder meg til anonyme kilder, og forklarte hvordan prosjektet skulle gjennomfores, med noen endring av prioriteter, som ble godkjent av oppdragsgiver. Her i USA for noen aar siden fikk jeg et godt raad fra en IBM sjef:» Have a robust discussion where all issues are debated and resolved, and everyone gets their say – then run a ruthless execution!» Kanskje litt bryskt, men virkningsfullt. Staa paa Anita!

  20. Hei Anita,
    Jeg vet hva du føler 24/7, men når du fortsetter slaget på kveldstid i bloggen så kan det virke som du driver et enkeltmannsforetag. Du må få alle rundt deg i ledergruppen til å skjønne at her er det «en for alle – alle for en». De må bidra på lik linje som du! Du må ikke gi noen anledning til å sitte på gjerde og vente på utfallet av slaget. Når polarhundene til Amundsen satte igang et forferdelig lurveleven så gikk de rundt og sparket alle i baken. Når oppsangeren fikk seg et spark så ble det stille som graven. Finn oppsangeren slik at du får arbeidsro..
    Lykke til!

  21. Sånt party e ikke arti! Har dessverre opplevd liknende som leder i IN. Tøft klima å drive nydyrking i. Hadde aldri klart å endre oppdragsforståelsen hos medarbeidere uten langvarig støtte fra styret og eierne.

  22. Reaksjonene innlegget har skapt illustrerer at du virkelig har sagt høyt det få tidligere har turt. Veldig bra.

  23. Morsomt skrevet Tinteguri og samtidig lærerikt :) synd med slike medarbeidere som sprer drittpakker men det vel ikke til å unngå når man luker dypt nok i bedet av inngrodd bedriftskultur.

  24. Takk for at du stepper opp, har mot til å stå i mot trøkket fra “gubbene”. Endring skjer ikke av selv og det kreves et stort mot, stahet, samfunnsomsorg og kampvilje for å stå igjennom denne og alle andre slagene som du kommer til å måtte stå i – like rakrygget – gang etter gang.

    Journaliseter, bezzervizere og andre samfunnsengasjerte synsere sitter godt i sin store Chesterfield skinnstol med dype avtrykk av en aldrende rumpe. For avtrykket er dypt – og meningene er mange. Verden er større enn det vi ser i medier, og man skaper ikke endringer ved å angripe – man kommer seg opp, beveger seg og ser en verden i konstant endring.

    Det er ikke avtrykket i din egen stol som vitner om et gjevt forsøk på forandring – det er det avtrykket du setter i menneskers sinn og holdning. Det er der forandring begynner å gro og det er der den tyngste jobben må gjøres.

    Takk for at du drar det tyngste lasset og vit at du har mange bak deg.

    “Change is the law of life. And those who look only to the past og present are certain to miss the future.”

    John F. Kennedy.

  25. Godt og ærlig skrevet og ikke minst modig. Det er lett å stikke hodet i sanden og bare flyte med strømmen når en opplever disse negative kreftene. Du fremstår som en sterk og dyktig leder som tar oppgavene på alvor. Prisen du må betale er hardkjøret mot deg på arbeidsplassen og i media. Stå på så blir det bra :)

  26. Bortsett fra en dårlig episode har jeg bare positive opplevelser med IN helt siden første kontakt på slutten av 90-tallet. Men som alle andre organisasjoner må IN fornye seg, og jeg liker det jeg ser av IN og retningen de tar. Det er normalt at endringer motarbeides, men det er også normalt at det går over i en organisasjon som IN hvor vi ute blant ‘kundene’ opplever at dere har et felles mål. Å hjelpe alle som ønsker å satse.

  27. Du setter innovasjon på dagsorden gjennom dine handlinger. Å ta til motmæle mot drittpakker, på egen blogg og SoMe, som daglig leder i et offentlig eid selskap, er en innovasjon. Har dette blitt gjort før? Helt likt? Jeg kan ikke huske det. Change the status quo, and your chances of success will have a tendency to increase. Heier på deg og ditt team i IN!

  28. Selv om jeg oftest ikke er enig, så har du meg litt her. Kjør på, Anita, jeg tror vi er fattigere uten din energi og vilje.

    Og dette kommer fra en som tullet med hvordan du lot dine ansatte bruke arbeidstiden på facebook kontra kostnaden :)

  29. Anita, du er et forbilde! For mange ganger tillater vi mumling og drittslenging i gangene, i media, på julebordet. Her tar du «tyren ved hornene» og blottlegger saken. Vi er mange som heier på deg og dine som gjør nødvendige omstillinger! Endring er det eneste konstante!

  30. Synes du representerer en innovativ lederstil som jeg absolutt har sansen for, Anita!
    Håper på flere innlegg om endringsprosessene. Blir spennende å se hvordan kulturen utvikler seg, og om den blir enhetlig nok til at dere oppnår ønsket utvikling.
    Heier på dere,- lykke til!

  31. Kjære Anita,

    utrolig glad for at du står på og belyser et samfunnsproblem. Synes mest synd på de som driver med drittpakker og tror de er smarte. Det går en stund, så står man der som tilslutt alene med alle løgnene og sin egen frynsete moral som eneste å vise til!

    Heia Antia : )

  32. Pingback: Læringspakke | Verdens Undergang

  33. Hei Anita,
    Som vanlig veldig godt skrevet, drøftet og definert om et tema som flere utsettes for men som er lettere å unnvike og «late som ikke skjer» for å slippe videre kritikk.

    Du er så tøff som tar det opp og drøfter dilemma og realitetene, som forhåpentlig gjør at også de som sprer «drittpakker og sinne» starter nye tankeprosesser.

    En refleksjon jeg gjør meg etter å ha lest denne bloggen først en uke etter at du skrev den, der jeg har sett og lest mange av medie-oppslagene, er at jeg undres på om de faktisk leste blogginnlegget ditt før de skrev «irettesettende» artikler? Du drøfter jo akademisk og definerer begrepene – og gir råd til håndtering av dem.

    Takk for informasjon og inspirasjon til videre transparens og åpenhet også rundt ledelse og utfordringene som møtes der.

  34. Lukket akkurat siste side i «Godt nok for de svina»- litt etter alle andre, men jeg visste det var en god bok etter å ha fulgt bloggen din, så jeg hadde den klar til dagen jeg var klar og trengte budskapet. Du er klok, inspirerende og engasjerende- og jeg kunne ønske jeg satt i posisjon til å iverksette mer enn det jeg får til der jeg er nå, men det kommer, det vet jeg. Du er heldig har fått en fantastisk mulighet til å styrke innovasjon Norge og det trengs! Litt vann, en pep-talk og inn i ringen igjen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *