«Meet The Fockers» (amerikansk komedie fra 2004) – det er en god beskrivelse av min herlige familie! Vi er et resultat av mine, dine, våre og andres, og sammen har vi klart å få «the big disfunctional family» til å fungere. Kort fortalt kommer jeg fra et kjærlig hjem hvor pappa var sjømann og mamma var hjemmeværende. Jeg er midterst i rekken av tre barn, har en eldre søster og yngre bror. Vi vokste opp i Sandefjord. Når jeg var i tenårene skilte mine foreldre seg og min mamma døde under tragiske omstendigheter da jeg var 20 år. Vi tre søsknene har et svært nært forhold og bor ca 10 minutter unna hverandre nå som voksne i Oslo.
Jeg giftet meg med min ungdomskjæreste, vi fikk Hannah (11) og vi skilte oss da Hannah var 2.5 år. I 2005 traff jeg min nåværende mann, og jeg fikk med en flott bonusdatter, Martine (18) på kjøpet og det tok ikke lang tid før vi måtte lage lille Milla (5) sammen. Vi fem har vært en liten familie nå i snart 7 år, og med krevende jobber og uten au-pair har jeg mange tragisk-komiske og morsomme historier å formidle! Det er ingen perfekt verden vi lever i, tvert i mot, men det er vår verden og vi får den til å funke.
Under dette temaet vil jeg dele hverdagslige hendelser, gi et innblikk i hvordan vi noen ganger virkelig får til hverdagsidyllen med hjemmebakte boller & kos, og når dagene står på hodet og vi outsourcer det meste som resulterer i brød til middag, dårlig planlagte ferier, glemte legebesøk og regninger som har forfalt – «Tårnfrid moments» som jeg kaller det.
Her hos oss er det ikke brettekanter i hyllene, svært lite økologisk mat og retter som lages fra bunn. Vi er en hybrid familie som blander det meste og får til litt av hvert, sjelden alt samtidig. Vi lar de minste barna selv velge hva de skal ha på seg om morgenen, vi lager ikke nister, det gjør de selv (ikke 4 åringen da), og jaggu må de ha egen vekkeklokke også. De må selge sine egne ting på rommet hvis de vil ha nye møbler, de vet hva Finn.no er og hvordan de skal prise ting. Den midterste henter den minste i barnehagen, vi arver klær, jentene må alltid gjøre ekstraoppgavene i hjemmeleksene, de må fullføre ting og eldstejenta som studerer i USA, må jobbe når hun kommer hjem i ferien og på sommeren. Noen ganger lar vi disse tre flotte jentene gå for «lut og kaldt vann». De blir nok av og til litt for mye overlatt til teknologiens verden – på nettbrettene og mobilen hvor de surfer og lever mye av livet sitt, ihvertfall de eldste. Facebook, Twitter, Instagram, spill – det vet de hva er.
Men – så har vi våre moments da, hvor vi setter på høy hip hop musikk og danser i stua på en mandag. De minste lager show for de eldste. Vi sminker oss og kler oss ut. Vi baker og steller til jul. Vi griller og nyter en deilig kveld på terrassen. Vi er på ferier og helgeturer til storbyene. Vi shopper ting vi ikke trenger, og føler oss utrolig lykkelige en stund! Vi bestemmer oss for å ommøblere et rom midt på natten, og jentene er med. Vi er på samme strand vi har vært på de siste 12 årene, vi introduserer de til det urbane livet, opera, teater, konserter, restauranter og nye opplevelser. Vi feirer høytider med tanter, onkler, fettere og bestefar. Vi tar de med på jobbrelaterte hendelser, Milla på 4 år var med på sitt første styremøte da hun var 4 uker gammel.
Vi prøver å være tilstede, vi prøver å være gode foreldre, vi prøver å ta vare på ekteskapet vårt, på vennene våre og familien – noen ganger får vi dette skikkelig bra til, andre ganger gjør vi det virkelig ikke. Men alt er mulig, det er ingen skam å snu eller rette opp ting som er gjort eller håndtert feil – og så lenge helsen strekker til, og vi har hverandre – så er jeg mer enn fornøyd!
Jaha, ok! Fint!
Rett og slett en herlig famile <3
Sounds perfect. I think I want you to adopt me
Don’t worry, I’m tidy, and I’ll make you eggs benedict for breakfast…
godt å høre at alt er helt og holdent NORMALT – inspirerende!
Det skal jeg love deg at det er!!!:) på godt og vondt!
Fantastisk å lese om «normale» familier der begge voksne jobber og alt står litt på halv åtte… men det går nå på et vis likevel! Er så lei «rosabloggere» med sin perfeksjon og selvgodhet!
Herlig lesing. Høres ut som en flott familie hvor dere tar godt vare på hverandre:)
Og der sank skuldrene min ned
. Takk for du deler!
Ikke bare den beste og mest ærlige skildringen av familielivet- men for en utrolig lettelse og bekreftelse på at «det er mulig» -følelse jeg fikk av å lese den! Rett og slett livet som det er, ble glad av å lese. Du er tøff og et knall forbilde!
Tusen takk Marianne – det setter jeg veldig stor pris på å høre!:)
Jeg har lest gjennom deler av nettsiden din nå, og sitter igjen med et inntrykk av at mye av innholdet er overfladisk, med et visst narsissistisk preg.
Vel, det var min ærlige mening.
Fint med ærlige tilbakemeldinger. Enda bedre om du hadde skrevet fullt navn når du også velger å være ærlig, og tar deg tid til å skrive en tilbakemelding. Jeg stiller med navn og bilde.
Veldig synd at du opplever bloggen min som overfladisk og narsissistisk. Min blogg er helt frivillig å lese, og du har helt rett, den handler om MINE perspektiver og erfaringer – da blir den naturlig nok personlig og «meg fokusert». Jeg har valgt å skrive det på den måten. Om du mener at mitt liv og holdninger er overfladiske, så kan jeg ikke ta fra deg retten til å mene det. Dog,136 000 blogg besøk og kommentarer om å fortsette etter de første fire ukene sier at noen syntes dette er helt ok, ja ganske så mange. Det er de som får min fokus. Synd jeg ikke kunne tilfredsstille deg. Men for å være helt ærlig, I couldn’t care less!
Digger svaret ditt her, Tintaguri. Herlig!
Prøver iherdig å lære barna mine den holdningen. Thumbs up!
Fantastisk svar!
Basert på dine egne utsagn om arbeidstimer i uken så regner jeg med at innlegget ditt 30. August 19:19 var skrevet i arbeidstiden, noe som basert på offentlige opplysninger om inntekt og dine egne estimater for arbeidstid fører meg til den konklusjonen at din arbeidsgiver betalte deg NOK 65,50 for at du skrev det innlegget der. Det jeg lurer på er om du er like entusiastisk for at dine egne ansatte bruker arbeidstiden på å kommentere på personlige blogger, eller om dette er forbeholdt en klausul i kontrakten din hvor du kan fortelle om livet som en ung, progressiv kvinnelig leder.
Ok, Felix Sjøberg – hvordan skal jeg svare på denne kommentaren uten å falle for fristelsen til å være like sarkastisk tilbake?
Jeg skal prøve å la være.
For å gjøre det veldig klart: det er helt greit for meg at ansatte i HP Norge bruker arbeidstiden sin til å kommentere blogger, til å sjekke Finn.no, til å oppdatere Facebook, sende en Tweet, ringe en bestemor, dra til tannlegen, snakke med sine barn eller bestille en kinobillett.
Ja, slik er det hos oss – vi kaller det frihet under ansvar, fleksibilitet og ikke minst å være oppdatert på hvordan de fleste arbeidstagere i 2013 jobber, de blander privat med forretning. Like greit som at de svarer på jobbmail på kvelden, er det ok at de svarer på private mail på dagen.
Jeg stoler på våre ansatte, at de leverer det de skal og at de klarer å prioritere dagene sine. Vi ser det rimelige godt på leveranser og kontroll der det ikke er tilfelle og da strammer vi selvfølgelig inn, men aldri på om de sjekker Facebook i arbeidstiden eller kommenterer på blogger med mindre de gjør det på en måte som ikke er i tråd med våre Business Conduct Guideline.
Jeg har ingen spesielle klausuler i min arbeidskontrakt, bortsett fra at jeg i ledende stilling kan jobbe 70, ja 90 timers uker hvis det skulle være så.
PS: at du faktisk har brukt tid på å regne ut prisen HP har «betalt» for et blogginnlegg, uten å vite hvor lang tid innlegget tok å lage, når jeg skrev det (kun din egen gjetning), og hvordan mine arbeidstimer er fordelt på en uke – da har du mye tid til overs
Du fremstår som vellykket så til de grader, på alle områder. Selv i din utilstrekkelighet er du hipp og kul. Selvtilliten min sank mange, mange hakk nå. Puh.
Nei, nei, nei – jeg er ikke vellykket Jannike, men jeg er trygg. Jeg velger bort uten å få dårlig samvittighet og jeg har et genuint positivt syn på livet, selv når det går meg midt i mot:) Prøver å finne læring i ALT – har trent på det i mange år! Opp med selvtilliten nå, klarer jeg det så klarer DU det!:)
Åh, så herlig sagt – det er nettopp det som ofte skiller de med dårlig selvbilde og de med bedre; å virkelig (til langt innerst inne) greie å skille ut hva de prioriterer, uten dårllig samvittighet. Bare stå for det, helt inn. Å være trygg, uten frykt, men i tillit til at alt ordner seg på ett vis, om enn ikke akkurat slik man kunne ha tenkt.
Du er klok, morsom og raus, et forbilde for svært mange, uavhengig av sosial status og yrkesvalg/karriere. Go, go, GO!! 
Hei, begynte å lese bloggen din i dag etter å ha sett artikkelen om deg på BT. Kjenner meg veldig godt igjen i hva du skriver angående familielivet, kjempe morsomt! Jeg har en leder i meg, er nettopp ferdig som førskolelærer/pedagogisk leder, og studerer nå videre for å bygge på utdanningen. Folk glemmer/vet ikke om at førskolelærere er ledere over personalet på sin avdeling , over barn og for forelde og at det er mye ledelse hver dag i alt en gjør. Skrev i vår en bachelor som omhandlet pedagiisk ledelse, og gleder meg til å arbeide i en barnehage i fremtiden, både som leder og omsorgsperson! Gleder meg til å lese mer i bloggen din fremover og følge deg, og få nyttige tips!
Hlsen Synne
Synes du skulle slette sånne kommentarer. Det ødelegger den fine bloggen din, hadde en god, avslappende følelse i magen etter å ha lest om familien din, også fikk jeg en klump av den kommentaren, det finnes mange «crazy» folk der ute, av og til er det lov å beskytte seg selv, særlig du som gir alle oss andre så mye av deg selv og så mye spennende og hyggelig lesning og gode lesestunder!
tusen takk!! 
Tusen takk Ingrid:) Valgte å svare for å vise at jeg får slike tilbakemeldinger også, selv om det virkelig er svært få. Neste gang jeg får en slik kommentar, uten navn, vil jeg slette den.:)
Synes det er bra at du lot kommentaren stå!
Å stikke hodet fram med blogg og ha meningen, gjør at noen mener man av en eller annen grunn det er «greit» å gi dritt tilbake. Det provoserer meg maks, for det er utrolig lett å sitte i skjul bak et tre og hoppe fram når noe kan kritiseres, enn å selv stå ute i lyset med hele seg.
Derfor er det utrolig bra at du lar sånne surmagede kommentarer stå, så kan de tas imot med åpne armer for å vise andre damer at sur kritikk kan besvares saklig og uten at man kryper sammen som en liten prikk og angrer seg for alt man har gjort og sagt..
Det er nemlig umulig å tilfredsstille alles meninger når man selv er engasjert og ønsker å dele – men det får stå for regningen til den som sitter der bak og er sur og kritisk uten en gang å stå for det..
Det beste med at du lot den stå, er at mange som leser blogger som er strippet for negative tilbakemeldinger tror at «alle andre bare får positive kommentarer». Det er jo ikke tilfelle! Du er sterk og et strålende forbilde på en kvinne som ikke kryper ned i offerrollen om ting går litt i mot. (eller mye mot, for alt jeg vet, har jo bare lest bittelitt i denne bloggen) All ære og mer til til deg for det!!!!!!!!!!
Stå på!!!!
Tusen takk sparringmamma!
Jeg syntes du beskriver det så godt; «Å stikke hodet fram med blogg og ha meningen, gjør at noen mener man av en eller annen grunn det er «greit» å gi dritt tilbake. Det provoserer meg maks, for det er utrolig lett å sitte i skjul bak et tre og hoppe fram når noe kan kritiseres, enn å selv stå ute i lyset med hele seg.» Ikke sant!!??
Det krever faktisk masse mot å tørre å være synlig, men jeg syntes prisen å betale er så himla liten i forhold til all verdien jeg opplever, av læring, nye relasjoner og nye perspektiv.
Ta Elin Ørjasæter, hun har virkelig stått i det og lukket opp mange dører for andre. Hun fortjener massiv kudos – hun tør å ha meninger, hun utfordrer det etablerte – hun innrømmer feil og ikke minst, hun er nysgjerrig på fremtiden og lærer seg ny teknologi og nye kommunikasjonsformer. A hun tar en pause fra ulike applikasjoner på sosiale medier er helt ok tenker jeg, fordi hun trenger det. Å være nesten først, som hun har vært, det koster.
Jeg håper vi ser en endring i at folk fremover må svare med navn og bilde når de slenger dritt i det offentlige rom, at vi får til en åpenhet og en mer sunnere dialog. Det koster så lite å slenge med leppa når ingen vet hvem man er, men når man blir konfrontert og må stå for det, så kvier nok de fleste seg litt mer.
Tusen takk for refleksjonene din, det setter jeg utrolig pris på!
Tusen takk!!
Fantastisk bra svart, «sparringsmamma», hadde ikke tenkt på det med duverden så rett du har; hvorfor ikke la trollene stå, så får de sprekke av seg selv i sollyset? Og Tinteguri svarte helt makaløst bra, tenk at man kan få surmaget kritikk og likevel tørre rusle trygg videre på sin vei; et vakkert, vakkert forbilde!! (som jeg nettopp har sagt og derfor gjentar meg selv på)
Herlig lesning!
Fint at det er flere «dysfynctional» familer. Ikke bare vår
Vi trives også i kaoset vårt, med tre aktive barn og begge voksne i lederjobber.
Bloggen din er kjempeinspirerende !
God lesning det var og er mye gjenkjennelse i, fryd&lykke og de nære ting. Takk
Hei!
Dette ble jeg oppriktig glad og inspirert av å lese. Jeg gleder meg til å følge deg!
Tusen takk Karin og velkommen som tinteguri følger:)
Herlig! Rett og slett! Deilig å vite at det ikke bare er vi som har det sånn.:) Her er vi også 2 voksne med fulltidsjobb og 2 barn som må henge med over alt. Men masse læring i det og moro har vi det. Henger i stroppen hver uke (såvidt) men når helgen kommer er det lek og moro og sove (litt) lenge. Vinduene er ikke vaska, og gulvet hadde trengt en vask det også. Men det får vente. Alt trenger ikke skje i dag. Takk for at du delte Anita.:)
P.S. Deler din holdning; Du får ta mine uvaska vinduer og meg som jeg er.
Ikke sant?
Som Kathrine Aspaas sier: «vi får holde våre svinestier så noenlunde rene»;) – det handler om å ha det bra, stort sett hele tiden, da må vi lære oss å slappe av litt, ikke sette så store krav til oss selv – og gjøre ting fordi vi har lyst og ikke av «plikt». Helt enig med deg når du sier: «alt trenger ikke å skje i dag» – det er et gullpoeng det! 
God helg!
Jeg blir så glad når jeg leser slike ærlige innlegg! For det er jo dette som er virkelighetens verden. Nå har ikke jeg barn, men tenker mye på hvordan man som kvinne kan satse på familie og karriere samtidig. For det er jo en kabal som stort sett ikke går opp, men man kommer seg godt ut av det uansett. Det viktigste er jo at man tar vare på de gode og minnefulle stundene man har her i livet, så får man heller lære av det som i blant går galt! Kan jo virke litt enkelt å si det, men hvorfor gjøre ting vanskelig?
fantastisk lesning er hele bloggen din – jeg heier på tøffe damer som deg. Det gir også et perspektiv på at uavhengig av stilling er der også hverdager hos deg. Vi har så mye å lære,- og kan sikkert begynne med «å tørre å være oss selv». Du skriver «Prøver å finne læring i ALT – har trent på det i mange år!»
Selv er jeg inne i en fase der jeg trenger påfyll og motivasjon i hverdagen. Kan du dele noe om hvordan du har trent? noen gode tips..
Masse masse å lære her – digger at du velger en slik folkelig, ærlig og sval stil over bloggingen din. Det gjør det så mottakeligt. Ser frem til å følge deg videre!
Birte
Du får det «normale» til å høres perfekt ut og det er utrolig forløsende. Nå gyver jeg løs på fremtiden med to små i bhg, to nye små i magen og fortsatt et ønske om å utvikle meg i min spennende jobb med min fantastiske mann som trygg bautastein! Blod, svette, tårer og mye moro – vi går for det