«En hunnleders bekjennelser»

I fjor prøvde jeg å fortelle norske kvinner med lederambisjoner at de er mer enn gode nok for de svina. Det ble aldri anerkjent som et feministisk budskap eller prosjekt. Det nærmeste jeg kom var betegnelsen «topplederfeminsme», og for å være helt ærlig, det høres litt b-vare ut.

I år, prøver jeg meg på noe nytt, og byr på et annerledes innblikk i en typisk reise for en karrierrekvinne. Det blir en hårfin balanse. Ledere bør aldri vise misnøye, ikke klage, og i hvert fall ikke damene. Vi er jo beintøffe. Men på kvinnedagen i 2015, i ytringsfrihetens tegn, og med en stor ubrukt konto for å være pessimist og negativ, tillater jeg meg nettopp det.
(mer…)